Hopp til innhold

Består de NRKs og Ávvirs løgndetektortest?

Nå skal flere toppkandidater til sametingsvalget «grilles» – og slår de av en liten bløff, så sørger en teknologisk duppedings for at de sannsynligvis avsløres.

Vibeke Larsen, Aili Keskitalo og Ronny Wilhelmsen

STILLER TIL «AVHØR»: Sametingspresidentkandidatene Vibeke Larsen (Šiella), Aili Keskitalo (NSR) og Ronny Wilhelmsen (Ap) er tre av listetoppene som er sporty og stiller opp til utspørringen.

Foto: Pressebilde / Marie Louise Somby / Kenneth Hætta, Sametinget

Snakker politikerne alltid sant – eller serverer de «en hvit en» i ny og ne?

Ved hjelp av polygrafist Ørjan Hesjedal, stiller NRK og den samiskspråklige avisen Ávvir i alt åtte ulike førstekandidater til sametingsvalget til veggs, i en noe uhøytidelig løgndetektortest.

  • Resultatet fra løgndetektortestene ser du i vår valgsending direkte på nett, onsdag 23. august klokken 17:30, her:

Sárá Máret Rávdná Oskal og Anne Marie Hætta

VALGDEBATT: Her fra Kulturhuset i Tromsø arrangerer NRK og Ávvir felles direktesendt nett-TV-debatt mellom toppkandidatene til sametingsvalget. Du kan følge sendingen her, eller via Ávvirs nettsider, Avvir.no. Kulturhuset åpner for publikum klokken 17:00.

Sametingspresident Vibeke Larsen tilstede i Trondheim under Tråante 2017.

TITTELFORSVARER: Sametingspresident Vibeke Larsen kjemper for å beholde presidenttittelen. Skal det lykkes, bør hun helst ikke kunne arresteres på usannheter. Hun representerer det ferske partiet Šiella, og stiller til valg i Vesthavet valgkrets.

Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Kjenner til detektor fra mord på TV

Sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella) har aldri tidligere tatt løgndetektortest.

– Det er noe ukjent med det, og det er jo litt skremmende.

– Jeg har jo sett på TV hvordan løgndetektortester gjøres, men da er det jo gjerne i forbindelse med mordetterforskninger, sier Larsen ispedd en smule nervøs latter.

– Det virker som alvorlige greier, men jeg har ikke tenkt å bløffe iallfall, garanterer Šiellas presidentkandidat.

Løgndetektor

AVSLØRT: Signalet fra polygrafist Ørjan Hesjedal, som styrer løgndetektoren, er ikke til å ta feil av dersom politikerne serverer usannheter.

Foto: NRK

– Ikke så god å lyge

President Aili Keskitalo

EKSPRESIDENT: Aili Keskitalo har vært sametingspresident to ganger for sitt parti; Norske Samers Riksforbund (NSR). Hun er igjen NSRs presidentkandidat, og stiller øverst på lista i Ávjovárri valgkrets.

Foto: Liv Inger Somby

Også NSRs presidentkandidat Aili Keskitalos sier hun kun har sett løgndetektortester på TV.

– Så jeg er litt nervøs, for jeg er ikke så god å lyge, sier Keskitalo i en munter tone.

– Så du har tenkt å lyge?

– Nei, det har jeg ikke. Men man vet jo ikke hva slags spørsmål man får. Jeg tror ikke jeg tør å lyge, for det blir vel avslørt av detektoren.

– Hva vil du helst at NRK og Ávvir ikke skal spørre deg om?

– Haha! Det sier jeg iallfall ikke til dere, for da kommer dere iallfall til å stille de spørsmålene.

Helst ikke personlige spørsmål

Ronny Wilhelmsen

PRESIDENTKANDIDAT: Ronny Wilhelmsen er listetopp for Arbeiderpartiet i Nordre valgkrets.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ei heller Ronny Wilhelmsen (Ap) har hatt personlig befatning med løgndetektortester før.

Han er, i likhet med rivalene, spent.

– Jeg går jo til noe jeg egentlig ikke vet hva er – altså hva det går ut på. Jeg er kun bedt om å møte opp for å gjennomføre testen.

– Hvorfor er du spent? Har du tenkt å lyge?

– Nei, det har jeg ikke.

– Men hvis du ikke har tenkt å lyge, hvorfor er du spent da?

Når Wilhelmsen omsider slutter å le av NRKs spørsmål, svarer han muntert:

– Man er jo alltid spent når man skal gjøre noe helt nytt.

– Hva vil du helst at NRK og Ávvir ikke skal spørre deg om?

– Det er jo personlige ting, selvfølgelig, svarer Wilhelmsen uten å nøle.

Forbrukerinspektør Martin Giæver tester løgndetektor på politikerne Bård Hoksrud og Eskil Pedersen.

SLIK FUNGERER DET: Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen (fremst, i midten) og Frps Bård Hoksrud (t.h.) ble avhørt i Forbrukerinspektørenes løgndetektortest i forbindelse med forrige stortingsvalg.

– Absolutt alle er nervøse

Polygrafist Ørjan Hesjedal forklarer at selve detektorapparatet måler fysiologiske reaksjoner i kroppen – det som skjer i det såkalte autonome nervesystemet som man ikke kan styre med sin bevisste vilje.

– Absolutt alle er nervøse. De overlater jo til meg å avgjøre om de snakker sant eller usant, men nervøsitet gjør ikke at man feiler på testen, sier Hesjedal.

Kan man oppleve at det er vanskelig å være ærlig eller lyge?

-– De vil nok tilstå mer enn de vanligvis gjør, og være nøye med å gi detaljerte og gode svar – mye bedre svar enn det de bruker å få fra medierådgiverne sine, svarer polygrafisten.

– Småpining

Anne Marie Hætta og Sárá Máret Rávdná Oskal

«GRILLMESTERE»: Ávvir-reporter Sárá Máret Rávdná Oskal og NRKs Anne Marie Hætta står for utspørringen.

Foto: Anne Randi Solbakken / NRK

– Jeg håper vi får se litt andre sider av politikerne, sier NRKs Anne Marie Hætta, som skal være en av «avhørslederne».

– Spørsmålene kommer til å dreie seg om deres verdier og hvordan de er som personer bak «politikermaska». Utover dette avslører jeg ikke mer. Det er jo ikke meningen at politikerne skal kjenne til spørsmålene i forkant. Da vil vi ikke få autentiske reaksjoner og svar, sier Hætta.

– Er det snakk om «grilling» av politikerne?

– Litt småpining iallfall, svarer Hætta hemmelighetsfullt.

Rivaler «grilles» også

I tillegg til Vibeke Larsen, Ronny Wilhelmsen og Aili Keskitalo, deltar også fem andre sametingslistetoppkandidater fra partiene Høyre, Frp, Sp, Nordkalottfolket og Árja.

Fra kl 14.00 onsdag 23. august kan du høre radiosendingen «Samepolitisk vorspiel» via NRK Sápmis nettradio eller via DAB.

Korte nyheter

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de lea ráđđehus juo dáhtton guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK