NRK Meny
Normal

Her tar politikerne løgndetektortest

Da AUFs Eskil Pedersen og Frps Bård Hoksrud ble spurt om de hadde løyet på TV, slo løgndetektoren ut på én av dem. Se det avslørende klippet.

Forbrukerinspektør Martin Giæver tester løgndetektor på politikerne Bård Hoksrud og Eskil Pedersen.

Her gjennomfører polygrafist Ørjan Hesjedal (t.v.) en løgndetektortest på politiker Eskil Pedersen (AUF) og Bård Hoksrud (Frp).

Snakker politikerne alltid sant? For å finne ut av dette, inviterte forbrukerinspektør Martin Giæver et par profilerte politikere til å gjennomgå en løgndetektortest: Bård Hoksrud fra Frp og Eskil Pedersen fra AUF.

Testen ble filmet og gjennomført i et NRK-studio, og utført av en profesjonell polygrafist.

Under testen ble begge politikerne spurt om de hadde løyet på TV. Hoksrud innrømmet å ha løyet, og detektoren ga intet utslag. Pedersen svarte nei, og løgndetektoren slo ut.

  • Se Forbrukerinspektørenes valgsending i kveld klokken 19.45 på NRK1, eller på tv.nrk.no.

– Har ikke løyet

Selv mener Pedersen at han ikke har løyet på TV, selv om polygraftesten antyder noe annet.

– Jeg har ikke løyet på TV. Men det kan jo være at journalister stiller et spørsmål, også vet du noe mer som du nødvendigvis ikke forteller, fordi det er et budskap som du skal ha fram, og det er godt mulig at det slår ut som løgn. Men jeg er ikke enig i at jeg har løyet. Det er en ganske hard merkelapp å få, sier AUF-lederen til NRK.

Bård Hoksrud tar den politiske rivalen i forsvar.

– Det hender jo at vi sier ting som er feil på TV. Og derfor er det vanskelig å si nei når du får det spørsmålet der. Fordi du kan ha sagt noe en gang som noen oppfatter som feil. Og det har jo blitt påstått på radio og TV at du lyver, ikke sant? Så derfor vil jo en sånn test slå ut på det, sier han.

Bård Hoksrud og Eskil Pedersen

Bård Hoksrud innrømmer å ha løyet på TV, i FBIs uhøytidelige polygraftest.

Foto: Halvard Mørk Tvete/Petter Nielsen / NRK

Mye som påvirker resultatet

Ørjan Hesjedal jobber fulltid som polygrafist og gjennomførte testen for NRK. Han forteller at en ellers nøyaktig løgndetektortest, kan bli påvirket av at den som testes sitter i et TV-studio med lys og kameraer, og at det kan ha vært slike unøyaktigheter som ga Pedersen positivt utslag.

– Hvis du spør om noen har løyet, så vil det gjelde både det å holde unna informasjon, eller det å konstruere informasjon. Og begge to vil føles på samvittigheten. Så når Eskil sier at han ikke har løyet, kan det godt være, men hvis han tenker seg om innerst inne så kan de være han har fordreid på enkelte ting, sier Hesjedal.

Polygrafisten legger til at når man gjennomfører en slik test, er det viktig at den som skal testes kjenner til alle spørsmålene som kommer. I tillegg er det viktig at vedkommende kjenner til hvordan et ord som løgn er definert.

– I en ordentlig test ville vi definert ordet «løgn», og hva som ligger i det. Vi ville også gått gjennom at det å holde tilbake informasjon og lette til informasjon ville slå ut på testen. Dette hadde ikke Eskil fått forklart, sier Hesjedal.

Han sier det er essensielt at personen som tar testen ikke kan mistolke spørsmålene. Hejesdal mistenker at det kan være grunnen til at testen slo uheldig ut for AUF-lederen sin del.

– En vanlig test kan ta opp til flere timer siden vi kjøre flere serier med spørsmål, hvor vi kan stille samme spørsmål flere ganger med forskjellige variasjoner. Vi måler og sammenlikner da reaksjonene på spørsmålene. Det er sjelden man har tid til en så grundig test i TV-sammenheng, sier han.

Polygrafist

Polygrafist Ørjan Hesjedal analyserer svarene til politikerne.

Foto: Halvard Mørk Tvete/Petter Nielsen / NRK

Flere typer løgn

Seniorforsker Ellen Margrethe Wessel ved Universitetet i Oslo har forsket mye på løgner og troverdighet.

Hun sier det er ikke uvanlig å lyve litt av og til, og at det finnes forskjellige grader av løgn. Fra de direkte løgnene som avsender vet er direkte usant, til de ubevisste løgnene hvor en person husker annerledes enn det som er realiteten.

– Vi har også hvite løgnene som fungerer som et slags sosialt lim. Det hadde blitt veldig brutalt om vi alltid skulle sagt alt vi mente, sier Wessel.

Han forteller også det å bli kalt en løgner er en sterk beskyldning i den nordiske kulturen.

– Det er kulturelle forskjeller. Sydover i Europa er det ikke så farlig å bli tatt i løgn som det er i Norge, selv om det skulle være en alvorlig løgn, sier hun.

Heldigvis kan Wessel berolige oss med at de aller fleste løgnene vi leverer er av den hvite sorten. Gjerne til oss selv, eller til dem vi er mest glad i.

– Vi lyver mest i etableringen av et forhold, for å selge oss inn hos potensielle partnere. Vi lyver mindre når denne relasjonen har blitt nærere. Likevel er det i de nære relasjonene vi finner de mest alvorlige løgnene om utroskap, økonomisk utroskap og blant dem som er avhengige av for eksempel rus eller gambling, sier hun.

NB! Politikere fra alle de store partiene ble spurt om å være med på testen, men de aller fleste avslo NRKs forespørsel. FBI valgte derfor å gjennomføre testen med én representant fra begge blokkene i politikken.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Valgresultat banner» i nytt vindu

Les mer om stortingsvalget