Hopp til innhold

To skudd - to ladegrep

For hvert skudd som avfyres på drapsvåpenet, må det foretas et manuelt ladegrep.

Salongrifle kaliber 22 magnum

Ladearmen som skal føre patronen inn i skuddkammeret, ligger her på golvet umontert over geværet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er konklusjonen fra undersøkelsene som Kripos har gjort på våpenet som er blitt brukt på drapsdagen i Čuđejotnjálbmi i mars i fjor.

De tekniske undersøkelsene viser at det ikke er noen funksjonelle feil ved den aktuelle salongrifla kaliber 22 magnum.

Indre Finnmark tingrett fikk forelagt resultatene fra undersøkelsene ved senioringeniør Øystein Olsen som våpenekspert.

– Det er umulig å skyte flere skudd etter hverandre med dette våpenet uten manuelt ladegrep mellom hvert skudd, sa Olsen.

For å få en patron inn i kammeret, må ladearmen føres manuelt frem og tilbake.

– Hvor lett eller vanskelig er det å gjøre ladegrep med et slikt våpen, ville statsadvokat Torstein Hevnskjel vite.

– For noen kan det gå fort. For andre kan det føles veldig komplisert. Men det var ikke spesielt vanskelig for dette våpenet, forklarte Olsen.

Fem patroner i magasinet

I magasinet er det plass til syv patroner. Da Olsen mottok våpenet var det fem patroner i magasinet.

På åstedet er det blitt skutt to skudd. Det ene traff Helge Mannsverk i venstre underarm, gikk gjennom armen og inn i venstre side av brystet hvor det punkterte hans vestre lunge og en vital pulsåre. Mannsverk døde etter kort tid av forblødning.

Det andre skuddet gikk gjennom en glassrute bak Mannsverk samboer uten å treffe noen.

– Husker bare ett ladegrep

Statsadvokat Torstein Hevnskjel mener at undersøkelsene som Kripos har gjort, bekrefter det som påtalemyndighetene tidligere har hevdet i saka.

– Den tiltalte må jo da nødvendigvis ha tatt ladegrep også før det andre skuddet gikk av.49-åringen er tilalt for overlagt drap, svarer Hevnskjel.

Statsadvokat Torstein Hevnskjel og forsvarer Harald Stabell

Aktor Torstein Hevnskjel og forsvarer Harald Stabell har ulike meninger om hvilken betydning undersøkelsene av våpenet har for utfallet av drapssaka.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– At det må tas ladegrep på hvert skudd som blir avfyrt, er ikke noe nytt, mener forsvarer Harald Stabell.

– Er det noen tvil om at det er din klient som har tatt de to ladegrepene som er blitt gjort i dette tilfelle?

– Han husker jo bare å ha tatt ett ladegrep, og å ha skutt ett skudd. Hvordan det andre skuddet er blitt avfyrt kan han ikke svare på, forklarer Stabell.

Følelesladet befaring

Onsdag var retten på befaring i den aktuelle hytta . Her forklarte den siktede og den fornærmede, Mannsverk samboer, hvordan de husker hendelsesforløpet. Den fornærmede kvinnen måtte støtte seg til kriminalpolitet flere ganger under sin forklaring:

– Og så står han der med våpenet og peker på Helge, meg, Helge, meg, og så skyter han. Jeg tenker «Herregud, dette er alvor». Vi reiste oss og begynner å gå imot. Han tar et ladegrep. Og så skyter han Helge, fortalte samboeren gråtende.

Den siktede har ikke erkjent straffskyld i forhold til noen av tiltalepunktene. Den alvorligste tiltalen er overlagt drap i henhold til straffelovens paragraf 233. Den øvre strafferammen her er 21 års ubetinget fengsel.

Saka blir behandlet i Indre Finnmark tingrett og skal etter planen vare til tirsdag neste uke.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK