Hopp til innhold

To skudd - to ladegrep

For hvert skudd som avfyres på drapsvåpenet, må det foretas et manuelt ladegrep.

Salongrifle kaliber 22 magnum

Ladearmen som skal føre patronen inn i skuddkammeret, ligger her på golvet umontert over geværet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det er konklusjonen fra undersøkelsene som Kripos har gjort på våpenet som er blitt brukt på drapsdagen i Čuđejotnjálbmi i mars i fjor.

De tekniske undersøkelsene viser at det ikke er noen funksjonelle feil ved den aktuelle salongrifla kaliber 22 magnum.

Indre Finnmark tingrett fikk forelagt resultatene fra undersøkelsene ved senioringeniør Øystein Olsen som våpenekspert.

– Det er umulig å skyte flere skudd etter hverandre med dette våpenet uten manuelt ladegrep mellom hvert skudd, sa Olsen.

For å få en patron inn i kammeret, må ladearmen føres manuelt frem og tilbake.

– Hvor lett eller vanskelig er det å gjøre ladegrep med et slikt våpen, ville statsadvokat Torstein Hevnskjel vite.

– For noen kan det gå fort. For andre kan det føles veldig komplisert. Men det var ikke spesielt vanskelig for dette våpenet, forklarte Olsen.

Fem patroner i magasinet

I magasinet er det plass til syv patroner. Da Olsen mottok våpenet var det fem patroner i magasinet.

På åstedet er det blitt skutt to skudd. Det ene traff Helge Mannsverk i venstre underarm, gikk gjennom armen og inn i venstre side av brystet hvor det punkterte hans vestre lunge og en vital pulsåre. Mannsverk døde etter kort tid av forblødning.

Det andre skuddet gikk gjennom en glassrute bak Mannsverk samboer uten å treffe noen.

– Husker bare ett ladegrep

Statsadvokat Torstein Hevnskjel mener at undersøkelsene som Kripos har gjort, bekrefter det som påtalemyndighetene tidligere har hevdet i saka.

– Den tiltalte må jo da nødvendigvis ha tatt ladegrep også før det andre skuddet gikk av.49-åringen er tilalt for overlagt drap, svarer Hevnskjel.

Statsadvokat Torstein Hevnskjel og forsvarer Harald Stabell

Aktor Torstein Hevnskjel og forsvarer Harald Stabell har ulike meninger om hvilken betydning undersøkelsene av våpenet har for utfallet av drapssaka.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– At det må tas ladegrep på hvert skudd som blir avfyrt, er ikke noe nytt, mener forsvarer Harald Stabell.

– Er det noen tvil om at det er din klient som har tatt de to ladegrepene som er blitt gjort i dette tilfelle?

– Han husker jo bare å ha tatt ett ladegrep, og å ha skutt ett skudd. Hvordan det andre skuddet er blitt avfyrt kan han ikke svare på, forklarer Stabell.

Følelesladet befaring

Onsdag var retten på befaring i den aktuelle hytta . Her forklarte den siktede og den fornærmede, Mannsverk samboer, hvordan de husker hendelsesforløpet. Den fornærmede kvinnen måtte støtte seg til kriminalpolitet flere ganger under sin forklaring:

– Og så står han der med våpenet og peker på Helge, meg, Helge, meg, og så skyter han. Jeg tenker «Herregud, dette er alvor». Vi reiste oss og begynner å gå imot. Han tar et ladegrep. Og så skyter han Helge, fortalte samboeren gråtende.

Den siktede har ikke erkjent straffskyld i forhold til noen av tiltalepunktene. Den alvorligste tiltalen er overlagt drap i henhold til straffelovens paragraf 233. Den øvre strafferammen her er 21 års ubetinget fengsel.

Saka blir behandlet i Indre Finnmark tingrett og skal etter planen vare til tirsdag neste uke.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg