Hopp til innhold

- Språk bør være formildende

Forsvareren til den drapstiltalte 49-åringen mener at det foreligger formildende omstendigheter i straffeutmålingen.

Drapet på Mannsverk

I dag avsluttes ankesaken i Hålogaland lagmannsrett. Her er forsvarere Harald Stabell og Trond P. Biti med den tiltalte.

Foto: Roger Manndal / NRK

Hålogaland lagmannsrett mener at drapet på Helge Mannsverk i fjor var gjort med overlegg. Lagmannsretten har også dømt den 49 år gamle Kautokeino-mannen for overlagt drapsforsøk på Mannsverk sin samboer.

I dag er den siste dagen i ankesaken, og straffeutmålingenn skal behandles.

Det var 9. mars i 2013 at Mannsverk ble skutt og drept i bygda Čuđejotnjálbmi, i Kautokeino kommune. Alta-mannen var da på hytta sammen med sin samboer.

I forrige uke startet ankesaken mot mannen som i Indre-Finnmark tingrett ble dømt til 17 års fengsel for drapet på 52 år gamle Helge Mannsverk. 49-åringen anket dommen fra tingretten, fordi han mener han ikke skjøt og drepte Mannsverk med vilje.

Formildende omstendigheter

Medforsvarer Trond P. Biti sa i sin prosedyre i dag at den tiltalte må sone straffen i et fengsel hvor han må kommunisere på norsk. Den tiltalte har samisk som morsmål, og dette kan gjøre soningstiden hans vanskelig.

Derfor ligger det an for formildende omstendigheter i straffeutmålingen, ifølge Biti.

Trond Biti

Forsvarer Trond P. Biti mener at det foreligger formildende omstendigheter i straffeutmålingen.

Foto: Roger Manndal / NRK

Ønsker å heve straffen

Overlagt drap har en strafferamme på inntil 21 år. Aktor Torstein Hevnskjel sa i retten at den tiltalte burde bli dømt til 18 års fengsel. Han ønsker dermed å heve straffen fra Indre-Finnmark tingrett med ett år. Forsvarer Harald Stabell sa i retten at den tiltalte bør få en langt mildere straff enn dette.

– Det blir en ekstra påkjenning for den tiltalte dersom straffen blir hevet, sier forsvarer Biti.

Biti mener at språket er en ekstra dimensjon i straffeutmålingen, som burde bli tatt hensyn til.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK