Hopp til innhold

Tirsdag kan Inga vinne Nordens gjeveste litteraturpris

I år kan hun kanskje få oppfylt drømmen sin. Inga Ravna Eira er nemlig nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Inga Ravna Eira

PRISNOMINERT: Inga Ravna Eira kan sitte lengre ute om høsten og lese sin diktsamling, som handler om klimaendringer og værtegn som ikke holder mål.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg gleder meg til å reise til Stockholm. Det blir veldig spennende å møte de andre nominerte til Nordisk råds litteraturpris. Planen er at vi skal bli kjent med hverandre og hygge oss sammen, sier Inga Ravna Eira til NRK.

Inga Ravna Eira

FORHÅPNINGSFULL: Inga Ravna Eira.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hennes diktfortelling «Ii dát leat dat eana» (Dette er ikke den jorda) ble utgitt i 2018 og er en av 13 nominerte til årets pris.

– Her i Sápmi er boka blitt veldig kjent, men jeg vet ikke hvordan den er blitt mottatt andre steder i Norden. Det hadde jo vært veldig gledelig å vinne denne prisen. Jeg tør likevel ikke å håpe på det, sier en ydmyk Eira.

Hun innrømmer at hun flere ganger har lekt med tanken om å vinne denne prestisjetunge prisen.

– Jeg har ennå ikke turt å tenke hva jeg ville ha gjort hvis jeg virkelig vinner.

Dikt om klimaendringer

Diktfortellingen «Ii dát leat dat eana» handler om den samiske gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne.

Gudinnen har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var. Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda.

Ii leat dat eana av Inga Ravna Eira

AKTUELL BOK: «Ii dát leat dat eana» er skrevet av Inga Ravna Eira og illustrert av Mathis Nango.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Diktene handler om klimaendringer. Her i vårt område, i Sápmi har vi merket klimaendringene tidlig. For eksempel har vi altfor milde og korte vintre. Det er mye sludd. Dette fører ofte til at reinen har problemer med å finne mat fordi maten dens ligger under et tykt lag av is, forklarer Eira.

Hun sier at det er urfolksområdene som merker endringene hardest.

– Nesten hver dag snakkes det om dette i nyhetene, sier Eira.

To bøker fra samme forlag

Det er det samiske forlaget Davvi Girji i Karasjok som har gitt ut den prisnominerte boka til Inga Ravna Eira.

I tillegg har de gitt ut Karen Anne Buljo sin bok «Šiellaspeajal», som er en av 14 nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019.

– Vi er stolte. Det har ikke skjedd før at to bøker fra samme forlag er nominert. Forfatterne har skrevet bøker med aktuelle tema som klima og fornorskning. I morgen vet vi hvordan det går, sier forlagssjef Jan Helge Soleng.

Karen Anne Buljo

FORHÅPNINGSFULL: Karen Anne Buljo.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg er allerede en vinner ved at jeg er blant de nominerte til prisen. Jeg vil ikke forutse at jeg ender opp som mottager av prisen. For meg er det stort at NRK Sápmi, de samiske avisene, Sametinget og flere andre bryr seg, sier Buljo.

De fleste av de 65 diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt.

Šiellaspeajal av Karen Anne Buljo

FOR BARN OG UNGE: «Šiellaspeajal» er skrevet av Karen Anne Buljo og omslaget er illustrert av Inga-Wiktoria Påve.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Korte nyheter

  • Jan-Helge Balto (70) vant norgesmesterskapet i NM Maraton

    Jan-Helge Balto (70) kunne denne helgen kalle seg norgesmester, etter at han vant maratonløpet i sin klasse.

    – Det gikk jo veldig bra selv om det var litt tung mot slutten, forteller en fornøyd Balto til NRK.

    Balto, som representerte Sirma IL, vant i klassen 70 til 74 år, og forteller at dette ikke var første NM-seieren.

    – Dette er femte gang jeg vinner et NM Maraton i min klasse, så det er jo veldig gøy, sier Balto.

    NM Maraton ble i år arrangert i Knarvik, utenfor Bergen.

    Jan-Helge Balto under NM Maraton 2024
    Foto: Privat
  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka