Hopp til innhold

Tirsdag kan Inga vinne Nordens gjeveste litteraturpris

I år kan hun kanskje få oppfylt drømmen sin. Inga Ravna Eira er nemlig nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Inga Ravna Eira

PRISNOMINERT: Inga Ravna Eira kan sitte lengre ute om høsten og lese sin diktsamling, som handler om klimaendringer og værtegn som ikke holder mål.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg gleder meg til å reise til Stockholm. Det blir veldig spennende å møte de andre nominerte til Nordisk råds litteraturpris. Planen er at vi skal bli kjent med hverandre og hygge oss sammen, sier Inga Ravna Eira til NRK.

Inga Ravna Eira

FORHÅPNINGSFULL: Inga Ravna Eira.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hennes diktfortelling «Ii dát leat dat eana» (Dette er ikke den jorda) ble utgitt i 2018 og er en av 13 nominerte til årets pris.

– Her i Sápmi er boka blitt veldig kjent, men jeg vet ikke hvordan den er blitt mottatt andre steder i Norden. Det hadde jo vært veldig gledelig å vinne denne prisen. Jeg tør likevel ikke å håpe på det, sier en ydmyk Eira.

Hun innrømmer at hun flere ganger har lekt med tanken om å vinne denne prestisjetunge prisen.

– Jeg har ennå ikke turt å tenke hva jeg ville ha gjort hvis jeg virkelig vinner.

Dikt om klimaendringer

Diktfortellingen «Ii dát leat dat eana» handler om den samiske gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne.

Gudinnen har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var. Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda.

Ii leat dat eana av Inga Ravna Eira

AKTUELL BOK: «Ii dát leat dat eana» er skrevet av Inga Ravna Eira og illustrert av Mathis Nango.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Diktene handler om klimaendringer. Her i vårt område, i Sápmi har vi merket klimaendringene tidlig. For eksempel har vi altfor milde og korte vintre. Det er mye sludd. Dette fører ofte til at reinen har problemer med å finne mat fordi maten dens ligger under et tykt lag av is, forklarer Eira.

Hun sier at det er urfolksområdene som merker endringene hardest.

– Nesten hver dag snakkes det om dette i nyhetene, sier Eira.

To bøker fra samme forlag

Det er det samiske forlaget Davvi Girji i Karasjok som har gitt ut den prisnominerte boka til Inga Ravna Eira.

I tillegg har de gitt ut Karen Anne Buljo sin bok «Šiellaspeajal», som er en av 14 nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019.

– Vi er stolte. Det har ikke skjedd før at to bøker fra samme forlag er nominert. Forfatterne har skrevet bøker med aktuelle tema som klima og fornorskning. I morgen vet vi hvordan det går, sier forlagssjef Jan Helge Soleng.

Karen Anne Buljo

FORHÅPNINGSFULL: Karen Anne Buljo.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg er allerede en vinner ved at jeg er blant de nominerte til prisen. Jeg vil ikke forutse at jeg ender opp som mottager av prisen. For meg er det stort at NRK Sápmi, de samiske avisene, Sametinget og flere andre bryr seg, sier Buljo.

De fleste av de 65 diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt.

Šiellaspeajal av Karen Anne Buljo

FOR BARN OG UNGE: «Šiellaspeajal» er skrevet av Karen Anne Buljo og omslaget er illustrert av Inga-Wiktoria Påve.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Korte nyheter

  • Eline Thorp MGP-finállaj

    Uddni l goalmát oassefinálla Melodi Grand Prixan tjadáduvvam. Gålmmå oassálasstijs bessin finállaj MGP:an, mij ásaduvvá boahtte lávvodagá. Eline Thorp oassálasstij, ja la akta dajs gudi bessi finállaj aktan Atle Pettersen ja Skrellex. Ietján galggi Ulrikke Brandstorp, Alessanda Mele, Umami Tsunami, JONE, Elsie Bay ja Swing’it aj finállan tjuojat.

    Eline Thorp under MGP 2023.
    Foto: Ulrik Kramer / NRK
  • Ruošša hackarat áitet Norgga buohcceviesut

    Ruošša hackarjoavku Killnet áitá buohcceviesut ja dearvvašvuođaguovddážat Norggas ja eará riikkain oarjin.

    – Dat neahtasiiddut masa čuohcá eai váikkut buohcceviesuid doaimmaid, iige pasientajournalaid. Muhto jos manat min neahtasiidduide ohcat dieđuid leasmedávda birra ovdamearkka dihte de ii leat sihkkar ahte neahtasiiddut doibmet.

    Dan čilge Lena Skotland gii lea gulahallanvávtta Vestre Viken dearvvašvuođaossodagas.

    Dán listtus oainnát makkár buohcceviesut galget leat hackejuvvon.

    Loga dárogillii.

    killnet truer norske sykehus
    Foto: TELEGRAM
  • Båtsvatn fápmorusttegis lea alla uđasvárra

    Máŋga sajiin Davvi-Norggas lea leamaš alla uđasvárra dáid beivviid.

    Áigin ja su 19 bargoguoimmi barget doppe gos lea alla uđasvárra. Dál leat ožžon reaiddu man bidjet gitta sin bargobiktasiidda. Reaiddu galgá ohcat ja váruhit uđđasiin.

    – Lea ovtta mis máŋga sihkkarvuođadoaimmain. Bargit leat positiivva dása, go mii háliidat ahte galget leat oadjebasat barggus, dadjá AS Oscar Sundquist beaivválaš jođiheaddji Áigin Bakkehaug.

    Fitnodagas lea stašuvdna Mátta-Várjjagis ja dáid beivviid leat nannemin buođu mii gullá Båtsvatn fápmorusttegii, Nordlándda fylkkas.

    Dálvvet coahkku čáhci ja danin ferte fitnodaga bargat dan barggu dál, vaikko leage stuorra uđasvárra.

    Danin leat sis dál sihke doaibmabijut eastadit muohtauđđasiid fápmorusttegis ja AS Oscar Sundquist bargit leat oahppan maid galget bargat jos uđas manná.

    Les på norsk.

    Daglig leder i Oscar Sundquist AS, Áigin Bakkehaug
    Foto: Stian Hansen