Hopp til innhold

Tirsdag kan Inga vinne Nordens gjeveste litteraturpris

I år kan hun kanskje få oppfylt drømmen sin. Inga Ravna Eira er nemlig nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Inga Ravna Eira

PRISNOMINERT: Inga Ravna Eira kan sitte lengre ute om høsten og lese sin diktsamling, som handler om klimaendringer og værtegn som ikke holder mål.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg gleder meg til å reise til Stockholm. Det blir veldig spennende å møte de andre nominerte til Nordisk råds litteraturpris. Planen er at vi skal bli kjent med hverandre og hygge oss sammen, sier Inga Ravna Eira til NRK.

Inga Ravna Eira

FORHÅPNINGSFULL: Inga Ravna Eira.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Hennes diktfortelling «Ii dát leat dat eana» (Dette er ikke den jorda) ble utgitt i 2018 og er en av 13 nominerte til årets pris.

– Her i Sápmi er boka blitt veldig kjent, men jeg vet ikke hvordan den er blitt mottatt andre steder i Norden. Det hadde jo vært veldig gledelig å vinne denne prisen. Jeg tør likevel ikke å håpe på det, sier en ydmyk Eira.

Hun innrømmer at hun flere ganger har lekt med tanken om å vinne denne prestisjetunge prisen.

– Jeg har ennå ikke turt å tenke hva jeg ville ha gjort hvis jeg virkelig vinner.

Dikt om klimaendringer

Diktfortellingen «Ii dát leat dat eana» handler om den samiske gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne.

Gudinnen har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var. Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda.

Ii leat dat eana av Inga Ravna Eira

AKTUELL BOK: «Ii dát leat dat eana» er skrevet av Inga Ravna Eira og illustrert av Mathis Nango.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Diktene handler om klimaendringer. Her i vårt område, i Sápmi har vi merket klimaendringene tidlig. For eksempel har vi altfor milde og korte vintre. Det er mye sludd. Dette fører ofte til at reinen har problemer med å finne mat fordi maten dens ligger under et tykt lag av is, forklarer Eira.

Hun sier at det er urfolksområdene som merker endringene hardest.

– Nesten hver dag snakkes det om dette i nyhetene, sier Eira.

To bøker fra samme forlag

Det er det samiske forlaget Davvi Girji i Karasjok som har gitt ut den prisnominerte boka til Inga Ravna Eira.

I tillegg har de gitt ut Karen Anne Buljo sin bok «Šiellaspeajal», som er en av 14 nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019.

– Vi er stolte. Det har ikke skjedd før at to bøker fra samme forlag er nominert. Forfatterne har skrevet bøker med aktuelle tema som klima og fornorskning. I morgen vet vi hvordan det går, sier forlagssjef Jan Helge Soleng.

Karen Anne Buljo

FORHÅPNINGSFULL: Karen Anne Buljo.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg er allerede en vinner ved at jeg er blant de nominerte til prisen. Jeg vil ikke forutse at jeg ender opp som mottager av prisen. For meg er det stort at NRK Sápmi, de samiske avisene, Sametinget og flere andre bryr seg, sier Buljo.

De fleste av de 65 diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt.

Šiellaspeajal av Karen Anne Buljo

FOR BARN OG UNGE: «Šiellaspeajal» er skrevet av Karen Anne Buljo og omslaget er illustrert av Inga-Wiktoria Påve.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK