Majoritetsforfattere vinner stort sett prisene

Tirsdag ble Nordisk Råds litteraturpris overrakt til den svenske forfatteren Katarina Frostenson i DR Koncerthus i København.

Det er 25 år siden prisen sist gikk til en forfatter som tilhører ett av minoritetsspråkene i norden.

Nils Aslak Valkeapää som representerer det samiske språkområdet mottok prisen i 1991, siden har prisen blitt fordelt til forfattere fra majoritetslandene.

To mot én

Den samiske forfatteren Inga Ravna Eira, som var gjest i Ođđasat-nyhetsprogram er kritisk til nominasjonsdelen av litteraturpris utdelingsprosessen.

Kritikken rettes mot det faktum at medlemslandene i Nordisk råd Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark får nominere flere verk til Nordisk råds litteraturpriser enn Færøyene, Åland, Grønland og det samiske språkområdet.

– Den største grunnen til at samiske verkene ikke når frem er fordi majoritetslandene får nominere to forfattere både til litteraturprisen, og barne- og ungdomslitteraturprisen, mens minoritetene får nominere kun én forfatter, sier Eira.

Nordisk Råds Jorodd Asphjell ser poenget til Eira,

– Det er et poeng at det er færre som blir nominert fra samisk hold sammen med Færøyene, Åland og Grønland. Det er fordi de ikke er selvstendige medlemmer i Nordisk råd, men det er juryen som må ta stilling til hvordan dette skal gjøres i praksis, sier Jorodd Asphjell (Ap) er leder for Nordisk råds kulturutvalg.

Hvorfor får medlemslandene nominere to forfattere?

Jorodd Asphjell forklarer dette med at de nordiske medlemslandene har i samråd bestemt retningslinjer. I dette tilfellet er de slik at medlemslandene kan nominerer to verk, mens minoritetslandene og det samiske språkområdet kun får nominere ett.

– Det er skrevet i statuttene for Nordisk råds litteraturpris, men så har du også Grønland, Åland, Færøyene og det samiske området som også får lov til å nominere verk. Det synes vi er veldig bra, men så er spørsmålet om hvor mange hvert enkelt land skal ha da, sier Asphjell.

– Samiske verk har høy kvalitet

Statuttene er noe generalforsamlingen må endre, men hva med kvaliteten?

– De to samiske bøkene som var nominerte til litteraturprisen og barne- og ungdomslitteraturpris er veldig gode, noe bokanmeldere også bekrefter, sier Inga Ravna Eira.

Nordisk Råds litteraturpris er den eldste og gjeveste prisen i Nordisk råd. Den har blitt utdelt siden 1962, og konkurransen om å vinne prisen blir bare tøffere og tøffere for hvert år som går.

– Det er veldig stor konkurranse om litteraturprisen. Bare det å bli nominert er en bragd, men det å nå helt opp til toppen her. Det er veldig vanskelig. Det sier litt om verdien i prisen og den statusen prisen har fått etter hvert, sier Jorodd Asphjell.

Nordisk råd har tatt initiativ til at prisvinnende verk blir oversatt til alle nordiske språk inkludert samisk, for å sikre enda sterkere kulturfellesskap.

LES OGSÅ: Nordisk råds litteraturpris: – Har den gått ut på dato?