I 2014 startet det hele.
Ida Labba Perssons mor kontaktet regissøren Liselotte Wajstedt og fortalte at Ida var blitt utsatt for seksuelt overgrep.
Og Ida ville fortelle sin egen historie.
Da bestemte hun seg for å lage en dokumentar om Ida og hennes historie. De begynte straks å filme.
Og i 2016 kom den mye omtalte Tysfjord-saken ut.
For Marion Anne Mienna Rimpi fantes det ikke tvil da forespørselen om å være med på dokumentaren kom.
De ønsker alle å få slutt på stillheten i Sápmi.
– Jeg var veldig nervøs før premieren, forteller Ida.
Hun legger til at hun bekymret seg over hvordan folk ville ta imot filmen.
«Vil det komme masse negative tilbakemeldinger?», tenkte hun.
– Sånn var det ikke, sier Ida og smiler.
– Ikke hittil i hvert fall.
I filmen forteller Ida at hun ble utsatt for et seksuelt overgrep.
På den tiden sier Ida at hun hadde anmeldt saken, og at hun var i kontakt med politiet.
– Man fikk hele den prosessen med, forteller hun.
– Liselotte fulgte meg fra den mørkeste tiden og helt til det ble lyst igjen.
Innspillingen har ikke vært en lek, men det var viktig for Ida å få dele sin historie.
Ble truet til stillhet
Til tross for at Marion Anne ble truet til stillhet, har hun en sterk drivkraft til å fortelle historien om sin avdøde mor, som tok livet sitt i januar 2015.
Moren var ett av overgrepsofrene i Tysfjord som stod frem i VG-saken «Den mørke hemmeligheten» (ekstern lenke). Men hun var ikke lenger i live da saken kom ut.
Marion Anne forteller at hennes mor hadde et ønske om at seksuelle overgrep skulle bringes frem i lyset.
– Det har vært min drivkraft for å fortsette med arbeidet, understreker hun.
Innspillingen av dokumentaren har vært tung, men også viktig.
– Det har vært både godt og vondt, egentlig, sier hun.
Nå har folk sett filmen, og tilbakemeldingene har bare vært gode.
I løpet av innspillingen har hun vært nødt til å kjenne på mange følelser.
– Man prater mye om ting, minner og opplevelser man kanskje aldri prater om i hverdagen, legger hun til.
– Snakk om overgrep og seksualitet
Det felles målet til alle som har vært med på å lage filmen er tydelig. Ikke lenger stille.
Til dette er det dannet et samarbeid mellom «The Silence in Sápmi» og blant annet Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS) og Mental Helse.
Fremover skal det lages et utdanningsprogram som skal brukes til ungdom, helsevesenet og Sápmis innbyggere generelt.
Og for å forebygge at barn blir en del av statistikken, mener hun at vi er nødt til å snakke om overgrep og seksualitet.
– Allerede når de er små, i barnehagealder. Vi må lære dem hva som er lov eller ikke, hva de skal gjøre hvis de opplever noe som ikke er lov.
– Og så må vi begynne å snakke mer om seksualitet. Det er et tabu blant oss samer, fastslår Veimæl.
– Det føles bra
Nå har både Ida og Marion Anne giftet seg og fått barn.
Selv om prosessen har vært lang og tøff, ser Marion Anne på det som en bearbeidelse.
– Det har hjulpet meg mye med tanke på at jeg har fått prate om min sårbarhet. Det har gjort meg sterkere, sier hun.
Ting er lettere nå enn det har vært.
Og mange har tatt kontakt med Ida i etterkant.
– Det hadde jeg ikke trodd. Jeg ble veldig sjokkert, og da får jeg følelsen av at; Wow, det er faktisk behov for denne filmen, sier Ida.
– Det føles bra, sier både Ida og Marion Anne.
