Hopp til innhold

Vil bryte stillheten ved å snakke om sine opplevelser

Etter åtte år er filmen ferdig. Historien til to kvinner som nekter å la seg true til stillhet.

Ida Labba Persson, Liselotte Wajstedt, Marion Anne Mienna Rimpi

DOKUMENTAR OM OVERGREP: I dokumentaren blir vi kjent med Ida Labba Persson, regissør Liselotte Wajstedt og Marion Anne Mienna Rimpi.

Foto: JUNE GRØNNVOLL BJØRNBACK / NRK

I 2014 startet det hele.

Ida Labba Perssons mor kontaktet regissøren Liselotte Wajstedt og fortalte at Ida var blitt utsatt for seksuelt overgrep.

Og Ida ville fortelle sin egen historie.

Regissør Liselotte Wajstedt
Liselotte forteller at to av hennes kusiner tok livet av seg samme året.
– Jeg forstod at noe er alvorlig galt i Sápmi, forteller hun.

Da bestemte hun seg for å lage en dokumentar om Ida og hennes historie. De begynte straks å filme.

Og i 2016 kom den mye omtalte Tysfjord-saken ut.

For Marion Anne Mienna Rimpi fantes det ikke tvil da forespørselen om å være med på dokumentaren kom.

De ønsker alle å få slutt på stillheten i Sápmi.

Visning av filmen The Silence in Sápmi, under TIFF 2021
I 2022, på Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) er dokumentaren endelig klar for premiere.
Det er 19. januar, og salen fylles opp.
Filmen har tre visninger under filmfestivalen, og alle tre er utsolgt.

Jeg var veldig nervøs før premieren, forteller Ida.

Hun legger til at hun bekymret seg over hvordan folk ville ta imot filmen.

«Vil det komme masse negative tilbakemeldinger?», tenkte hun.

– Sånn var det ikke, sier Ida og smiler.

Ikke hittil i hvert fall.

I filmen forteller Ida at hun ble utsatt for et seksuelt overgrep.

Nå har det gått åtte år.
– Da vi begynte å filme, var det veldig aktuelt. Det hadde nylig skjedd, jeg hadde lite krefter, forteller Ida.

På den tiden sier Ida at hun hadde anmeldt saken, og at hun var i kontakt med politiet.

Man fikk hele den prosessen med, forteller hun.

Liselotte fulgte meg fra den mørkeste tiden og helt til det ble lyst igjen.

Innspillingen har ikke vært en lek, men det var viktig for Ida å få dele sin historie.

Ble truet til stillhet

Til tross for at Marion Anne ble truet til stillhet, har hun en sterk drivkraft til å fortelle historien om sin avdøde mor, som tok livet sitt i januar 2015.

Moren var ett av overgrepsofrene i Tysfjord som stod frem i VG-saken «Den mørke hemmeligheten» (ekstern lenke). Men hun var ikke lenger i live da saken kom ut.

Marion Anne forteller at hennes mor hadde et ønske om at seksuelle overgrep skulle bringes frem i lyset.

– Det har vært min drivkraft for å fortsette med arbeidet, understreker hun.

Innspillingen av dokumentaren har vært tung, men også viktig.

Det har vært både godt og vondt, egentlig, sier hun.

Nå har folk sett filmen, og tilbakemeldingene har bare vært gode.

– Jeg blir rørt til tårer. Det betyr enormt mye, sier hun glad.

I løpet av innspillingen har hun vært nødt til å kjenne på mange følelser.

– Man prater mye om ting, minner og opplevelser man kanskje aldri prater om i hverdagen, legger hun til.

– Snakk om overgrep og seksualitet

Det felles målet til alle som har vært med på å lage filmen er tydelig. Ikke lenger stille.

Til dette er det dannet et samarbeid mellom «The Silence in Sápmi» og blant annet Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS) og Mental Helse.

Fremover skal det lages et utdanningsprogram som skal brukes til ungdom, helsevesenet og Sápmis innbyggere generelt.

Psykolog Lill-Tove Veimæl.
– En slik film er svært viktig, da den kaster lys på et stort problem i vårt samfunn, sier psykolog Lill-Tove Veimæl.

Og for å forebygge at barn blir en del av statistikken, mener hun at vi er nødt til å snakke om overgrep og seksualitet.

Allerede når de er små, i barnehagealder. Vi må lære dem hva som er lov eller ikke, hva de skal gjøre hvis de opplever noe som ikke er lov.

Og så må vi begynne å snakke mer om seksualitet. Det er et tabu blant oss samer, fastslår Veimæl.

– Det føles bra

Nå har både Ida og Marion Anne giftet seg og fått barn.

Selv om prosessen har vært lang og tøff, ser Marion Anne på det som en bearbeidelse.

Det har hjulpet meg mye med tanke på at jeg har fått prate om min sårbarhet. Det har gjort meg sterkere, sier hun.

Ting er lettere nå enn det har vært.

Og mange har tatt kontakt med Ida i etterkant.

Det hadde jeg ikke trodd. Jeg ble veldig sjokkert, og da får jeg følelsen av at; Wow, det er faktisk behov for denne filmen, sier Ida.

Det føles bra, sier både Ida og Marion Anne.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat