Nina fra Tysfjord
Foto: Kenneth Hætta

Overgreps­overleverne

Tysfjord (NRK): Når krisen rammer, kreves det styrke for å reise seg igjen.

– Stoltheten vår får dere aldri, sier Nina Iversen.

Kvinnen ser utover fjorden.

Altfor mange av ofrene som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i landet, har levd et liv i taushet. Også i Tysfjord. Men Iversen ønsker å fortelle at det også har skjedd henne.

Kommunen i Nordland har blitt et sted som forbindes med et av vår tids store samfunnsproblem – seksuelle overgrep. Sakene har påvirket både enkeltmennesker, grupper og samfunnet.

NRK dro til Tysfjord med spørsmålet om hvordan menneskene der ser for seg en framtid. Etter at VG-saken «Den mørke hemmeligheten» ble publisert for halvannet år siden har tiden vært tung for mange.

Her er historien om samfunnet som nå reiser seg etter en krisetid.

– Vi kommer styrket ut av dette her, sier en av de eldre som NRK møtte.

Juletre, Drag

Tysfjord går mot lysere tider.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Ta bladet fra munnen

Elleve personer med lulesamisk bakgrunn fortalte sin historie om seksuelle overgrep i VG.

Den første dommen etter overgrepssakene ble nylig avsagt.

Ikke alle historier der ute er fortalt. Det var også tema for sametingspresidentens nyttårstale:

– Det kan hende at det er flere der ute som ikke har fortalt om sine lidelser. En same som tier, samtykker ikke. Derfor ber jeg de som er redde om å ta bladet fra munnen, sa Aili Keskitalo i talen.

Identitetskrise

I perioder av livet hennes følte Nina Iversen seg verken som norsk eller samisk.

– Jeg regner med det var en slags identitetskrise. Skammen over å være fra Tysfjord og same var så stor, sier Iversen.

Hun blar i en bok om overgrep som hun har hjemme.

– Når man har pratet og hatt behov for bekreftelse, har man bare blitt møtt med taushet. Bøker, spesielt denne, har vært til stor hjelp når man har sittet i taushet. Her har jeg imidlertid funnet bekreftelse når jeg har hatt behov for det, sier hun og peker på boken foran henne.

I boka står det om mektige krefter som skal få oss til å holde munn. Om doble liv. Om å føle seg skitten. Om hvorfor barn ikke sier det til noen.

Det står om toppen av svik – seksuell mishandling. Om voktere av familiehemmeligheter. Om følelsen av at det er «min feil alt sammen». Og om den passive mishandleren -den som visste om overgrepene, men ikke gjorde noe.

– Det er lett å bli en del av det passive, sier Iversen

Hun leser videre, og forteller om forbrytelsen som rammer alle samfunnslag, og om psykisk og fysisk vold.

Det som skjedde med henne da hun var barn har preget hele livet hennes, forteller hun. Men Iversen følte at bare noen få lyttet til hva hun hadde å si. Ikke før media tok saken.

Avdekkingen av Tysfjord-saken har gitt Nina en ny start.

Avdekkelsene i Tysfjord-saken har gitt Nina en ny start.

Idyllen som sprakk

Men ikke alle er like begeistret for at journalister jevnlig rapporterer om overgrepene. Det uttrykker flere av de som NRK møter.

En mann på kafeen på Hamarøy hotell, to mil fra det samiske tettstedet Drag i Tysfjord kommune, uttrykker klart hva han mener.

– Jeg er lei av å høre om Tysfjord-saken på nyhetene. Livet må gå videre.

Drag Landhandel

Den gamle bensinstasjonen er blitt et nytt møtested, som drives av blant annet Elisi Klingan.

Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi

På Drag, i den gamle bensinstasjonen, er hyllene overfylt av drops, karameller og interiørgjenstander.

– Vi vil ikke at kafeen bare skal være for de unge. Den skal være for alle, forklarer Elisi Klingan.

35-åringen har flyttet tilbake til vesle Drag etter å ha bodd 15 år i fylkeshovedstaden Bodø. Det såkalte «Dragsuget» fikk henne tilbake.

Sammen med samboeren og et vennepar tok hun over den lokale bensinstasjonen og startet landhandel og kafé der. På kort tid har landhandelen blitt bygdas samlingsplass.

– Av min generasjon så tror jeg det kun er én som ikke har flyttet tilbake, forteller Klingan.

Hun mener Drag er et godt sted, og forteller om at mange vil gå det nye året trygt i møte.

Iselin Hilstad

Iselin Hilstad lager gjerne elementer til samekofter mens hun ser på TV.

Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi

Bygda i hjertet

Iselin Hilstad jobber på Drags dagligvarebutikk, som ligger hundre meter fra kafeen til Elisi. Også Iselin betegner hjemkommunen med positive ord.

– Her er det fint å bo. Jeg har mange flotte mennesker rundt meg her. Så her blir jeg boende.

For ett år siden kjøpte hun en leilighet med god utsikt over bygda i hennes hjerte.

Hilstad bruker gjerne kveldene på duodje – eller samisk håndverk. To pyntebånd til samekofter må blant annet gjøres ferdige til noen i slekta. Duodje en viktig del av livet til 26-åringen.

Tysfjord lissto av Iselin Hilstad

– Dette er en Tysfjord-lissto. Det ser du på mønsteret, forklarer Iselin Hilstad.

Foto: Biret Rávdná Eira / NRK Sápmi

Nasjonale og internasjonale media har hatt stort fokus på Tysfjord-overgrepene. Tusentall artikler er skrevet til nå, og både norske og utenlandske journalister besøker kommunen og bygda hennes.

Likevel merker ikke Hilstad så mye til saken.

– Men jeg har sett at det er mange som har tatt sakene sterkt til seg, og går rundt med sterke følelser.

Unngår å fortelle om hjemstedet

Den 20 år gamle fiskeren Elias Olafsen er hjemme til jul.

For tiden fisker han i Finnmark sammen med sin yngre bror i selveid fiskebåt, og møter mange mennesker langs kysten.

– Uansett hvor vi kommer så møter vi mye negativitet når vi forteller at vi er fra Tysfjord. Alle kjenner saken.

Det har ført til at han av og til unngår å si hvor han kommer fra.

Ikke at han skjemmes av Tysfjord, for det gjør han ikke. Men fordi han blir lei av å hele tiden må forsvare bygda som han er så glad i.

– Jeg har bodd lenge nok i Bodø til å kunne fortelle at jeg er derfra, for å slippe å svare på spørsmål.

Elias Olafsen

MÅ FORKLARE: Elias Olafsen blir lei av å stadig må forsvare hjemstedet sitt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Overgrepene har skjedd på begge sider av Tysfjorden, forteller politiet i en rapport.

På ferga som går til det andre tettstedet, Kjøpsvik, møter NRK Lars Filip Paulsen.

Høyre-politikeren er på vei til kommunestyremøte, hvor Tysfjord-saken er tema.

Paulsen mistet søsteren som blant annet opplevde seksuelle overgrep. Han er også onkel til Marion Anne Knutsen, som sto fram i VG-saken.

Da Tysfjord-saken først kom opp, syntes Paulsen det var problematisk å håndtere den.

– Det ble et hardt kjør mot et lite samfunn. Men i ettertid er jeg glad for at saken kom opp. Jeg ser at alle vil ta tak i saken og se framover.

Lars Filip Paulsen

POLITIKER: Lars Fillip Paulsen.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

«Hatsk forhold»

Paulsen har vokst opp med nære relasjoner til den læstadianske forsamlingen, som er sentral i det samiske samfunnet i Tysfjord, og som har blitt beskyldt for å dysse ned seksuelle overgrep.

I politiets rapport om Tysfjord-overgrepene fremgår det at mange involverte har tilhørighet til den læstadianske menigheten, men skriver at de ikke har noen grunn til å hevde at religiøs tilhørighet har betydning for overgrepene.

Paulsen sier han skjønner godt at man som offer kan få et «hatsk forhold» til læstadianismen.

– Noen troende i forsamlingen gjør en offentlig omvendelse. Og som oftest da gjennom skriftemål. Kommer det en person som har begått et seksuelt overgrep, og skrifter om kjødelige lyster, kan det muligens ha skjedd at personen har fått tilgivelse for sine synder uten at man har gått nærmere inn på hva disse kjødelige lystene er.

– Tilbake kan offeret sitte og oppleve det som et nytt overgrep at personen nå blir ansett for å være en god kristen, forklarer Paulsen.

Mindre intelligent

Halvveis innover Tysfjorden bor 83 år gamle Inga Karlsen, som lenge har arbeidet for å fokusere på samiske saker.

Hun tar seg god tid når hun møter NRK ved døren.

– Jeg hilser alltid på folk før jeg inviterer de inn. Man må jo hilse ordentlig på folk. Du vet jo at tillit er viktig.

Kubjella fra 83-åringens barndom, da familien levde av fiske og gårdsbruk i Hellmobotn, helt innerst i Tysfjorden, henger på veggen. Stedet besto av to gårder med samiske familier.

Som femåring opplevde hun at folk utenfra tok seg vel godt til rette der.

– Fremmede som kom dit trodde det bare var å ta seg kvinnfolk. Og de kunne slå seg ned der for å drikke seg fulle.

Samene i Norge har vært utsatt for fornorskning. De har mistet språk, kultur og hatt dårlige oppvekstvilkår. Også Tysfjord-samene har gjennomgått det samme.

Musken

FORNORSKNING: Mange samebarn i Tysfjord ble sendt til et internatliv ved skolen i den samiske bygda Musken. Her ble de utsatt for hard fornorskning. Barna fikk blant annet ikke prate samisk på skolen. (Foto utlånt fra Inga Karlsen)

Foto: Privat

Karlsen forteller om da hun i barndommen fikk oppleve en hard tid på skolebenken. Om blant annet en lærer som målte hvem av samebarna som var minst intelligent på internatskolen i Musken.

– Konklusjonen på skallemålingen ble at jeg er «mindre intelligent med svekkede sjelsevner».

I bokhylla står Læstadiuspostillen slik den gjør i mange andre hjem på stedet. Boka er sentral i den læstadianske menigheten i Tysfjord.

Hun kler på seg kommagbåndene som hun har arvet etter sin mor. Det var i sitt eget folk hun fant støtte under oppveksten.

– Som ungdom hadde man ikke bare tenåringssekken å bære på. Vi hadde jo også samesekken. Da ble det ganske tungt. Vi har ikke fått så mye hjelp til å bære den sekken, foruten fra vårt eget folk.

Inga Karlsen

– Vi er et prøvet folk. Vi har gått gjennom mye og mangt. Denne gangen skal vi også stå han av, sier Inga Karlsen (83).

Foto: Kenneth Hætta

Sliter med tilliten

En hard fornorskningstid førte til at samer ikke lengre stolte på myndighetene. Ennå i dag sliter Karlsen med tilliten.

Like etter at saken om Tysfjord-overgrepene ble satt på dagsordenen, tok hun turen over fjorden til folkevalgte for å prate.

– En sa til meg at det er så vanskelig å komme inn på dere samer. At dere er så lukket, for dere selv. Da sa jeg, kjære deg, hvordan i all verden kan du vente noe annet etter 150 års raljering av oss samer i Tysfjord?

Ingas hjerte banker for dem som har stått frem med sine historier i overgrepssakene, for hun vet at de har det vondt.

– Vi har et så flott folk i Tysfjorden. Tenk på våre ungdommer. Her går de foran.

Samene fra Tysfjord har åpnet opp dører for alle som har opplevd seksuelle overgrep, mener hun.

– Jeg er så stolt av mitt eget folk. Nå tør folk stå fram med det de har opplevd. Jeg er det stolteste mennesket i Tysfjord.

– En slektning sa til meg: Inga, vi er et prøvet folk. Vi har gått gjennom mye og mangt. Denne gang skal vi også stå han av. Han har rett. Vi skal stå av Tysfjord-saken.

Usedvanlig styrke

En som kjenner Tysfjord-samfunnet og menneskene der er tidligere sokneprest i nabokommunen Hamarøy, Rolf Steffensen.

– Selv om denne saken har vært, og fortsatt er en enorm belastning for alle i Tysfjord, og særdeles dem som er direkte rammet, vitner den også om en usedvanlig styrke og modenhet i det samiske samfunnet, sier han til NRK.

I dag er Steffensen rektor ved en folkehøgskole, og er tidligere ordfører og sogneprest.

Da en far skrev et brev til statsministeren i 2007, og ba om hjelp til å bekjempe seksuelle overgrep i Tysfjord, støttet Steffensen vedkommende.

– Familiefaren har dessverre rett i det han forteller, tror jeg. Det er vanskelig å løfte dette fram, og det er også vanskelig for meg å si at dette er et stort problem, sa han til NRK da.

Nå vet alle om omfanget etter politiets omfattende arbeid som ble presentert i slutten av november. Politiet har kartlagt 151 overgrepshistorier.

Enkelte frykter at rapporten kan bidra til at det samiske Tysfjord blir ytterligere stigmatisert.

Rolf Steffensen

Rolf Steffensen tror ikke det er mulig å forstå omfanget og alvoret i Tysfjord-saken uten at det ses mot dette bakteppe.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Optimistisk

Rolf Steffensen gir imidlertid uttrykk for optimisme midt i den vanskelige tiden.

– Det unike er at det samiske samfunnet selv har satt saken på dagsordenen. Folket løftet den opp, og nektet å gi etter for skam, press og forventning om taushet, sier han.

Selv om brevet til statsministeren for ti år siden vakte nasjonal oppmerksomhet bidro det ikke til at et samlet samfunn tok et oppgjør for å stanse overgrepene. Politiets rapport viser at det i årene etter 2007 ble begått nye overgrep.

Den tidligere presten og lokalpolitikeren mener det nå er svært viktig at myndigheter ikke svikter Tysfjord-samfunnet.

– I generasjoner har samer vært stigmatisert og marginalisert. Ingen må tro at virkningen av fornorskning er blitt borte bare fordi offisiell politikk har endret seg. Skam har mange ansikter. Nye krenkelser og overgrep er et av dem. Grunnleggende mistillit til myndigheter og majoritet et annet. Isolasjon og tilbaketrekking et tredje.

Hørt av et helt land

Nina Iversen, som i dag er bosatt i en annen kommune i Nord-Norge, viser fram deler av hennes omfattende kunstneriske produksjon – tegninger, store og små, både skisser og ferdige verk.

Mange viser mennesker. Noen er ikledd samiske drakter.

– Jeg har blitt mer og mer opptatt av det samiske. Jeg har veldig lyst til å lære meg ting på nytt, sier hun.

Symbolrikdommen er stor. Kanskje er en bok på trappene. Energien får hun fra alle som har våget å fortelle.

– Der jeg før møtte veggen, er det nå åpne dører. Før så jeg bare umuligheter, nå ser jeg muligheter. Jeg har begynt å bry meg om de små øyeblikkene. De har alt å si for meg, sier Iversen.

Fokuset på Tysfjord-saken har betydd mye for Nina Iversen.

– I dag har vi mulighet til å få hjelp. Det hadde vi ikke før. Skulle vi oppleve noe vil det være noen som tar imot. For det vil alltid skje overgrep.

Nina fra Tysfjord

UT FRA MØRKET: – Vi lever ikke lenger i skjul. Alle har fått vite hva som har skjedd med oss. Nå må vi også se framover, sier Nina.

Foto: Kenneth Hætta

Nytt, lyst år

48-åringen nekter å gå det nye året i møte som et knust menneske.

– Jeg er opptatt av at vi fra Tysfjord får en lys framtid.

Hun kaller seg ikke for et overgrepsoffer, og føler seg heller ikke som noe offer.

– Jeg har klart meg i et taust samfunn i lang tid med noe som har ligget så nært hjertet mitt – som har vært hjertet mitt. Jeg kaller meg en overgrepsoverlever.

Åpenheten om overgrep har vært en befrielse for mange som har båret på en hemmelighet. Men Iversen er sikker på at det fremdeles er sterke krefter som vil holde taust om seksuelle overgrep, både i Tysfjord og resten av landet. Alle og enhver, hver familie, har sine krefter.

– Seksuelle overgrep skal snakkes i hjel og ikke ties i hjel. Det er så viktig at barn får pratet ut. Det er så viktig for følelseslivet, for voksenlivet, for framtida, sier Iversen.

Hun ikler seg en njálmmefáhtta, en samisk uteplagg, og gjør seg klar til fotografering.

– Stoltheten vår får dere aldri. Vi ønsker å stå oppreist, og ikke bare overleve et liv, men leve det – med hele oss.

Og det synes Iversen at «overgrepsoverleverne» har klart. Livsløgner trues. Tausheten brytes.

– Vi er nå del av et samfunn som prater om det. Norge prater om det. Jeg er stolt over å si at jeg kommer fra Tysfjord. Jeg håper alle kan ta lærdom av det som har skjedd oss. Barna våre må være trygge.