Hopp til innhold

TIFF 2022: Rekordår for samiske filmer

Tolv samiske filmer vises på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) denne uka. Det er ny rekord.

Boso mu ruovttoluotta, Sunna Nousuniemi

EN STERK FILM: Dokumentaren Blås meg tilbake til livet forteller om Sunna Nousuniemis kamp om å komme tilbake til livet etter å ha blitt utsatt for seksuell vold.

Foto: Sunna Nousuniemi

Loga sámegillii

TIFF startet i dag, og avsluttes på søndag.

11 samiske filmer vises i løpet av uka. I tillegg vises den samiske-Blackfoot filmregissøren Elle-Máijá Tailfeathers` nye film.

Anne Lajla Utsi

STOLT: Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

Foto: Jan Harald Tomassen

Filmene har stor bredde når det gjelder tema, sjanger og innhold.

I år er det fire samiske premierer. Disse er Yvonne Thomassen sin film «Imagine», Liselotte Wajstedt sin «Stillheten i Sápmi», John Erling Utsis «Rádji» og Sunna Nousuniemis «Blås meg tilbake til livet».

– Dette er et rekordår for antall samiske filmer på TIFF. Samiske filmer holder et høyt nivå. De konkurrerer med de beste filmene i verden og vinner filmpriser.

Det sier direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

Her er årets samiske filmer:

Pust meg tilbake til livet

Filmen handler om overlevelseskampen til regissøren og hovedpersonen Sunna Nousuniemi, etter å ha blitt utsatt for seksuell vold. Filmen følger Sunnas reise mot øyeblikket da hun endelig kan prøve å fortsette livet. Utvinningen er også støttet av et håndverksprosjekt som har røtter i den samiske kulturen, nært knyttet til det samiske folks kollektive innsats for å gjenopprette sin åndelige arv.

Boso mu ruovttoluotta, Sunna Nousuniemi

Duodji eller samisk håndarbeid er god terapi for Sunna Nousuniemi.

Foto: Sunna Nousuniemi

Betydningen av empati

Følg den samiske-Blackfoot filmskaperen Elle-Máijá Tailfeathers mens hun lager et intimt portrett av samfunnet sitt, og virkningene av stoffbruken og overdoseepidemien. Vær vitne til endringen som bringes av fellesskapsmedlemmer med rusforstyrrelser, førstehjelpere og medisinske fagfolk når de jobber mot skadereduksjon i Kainai First Nation. Filmen er kalt «Kímmapiiyipitssini: The Meaning of Empathy».

Elle-Máijá Tailfeathers vant pris for dokumentar
Foto: NTB kultur

Koftepolitiet

Tre samiske menn reiser til hovedstaden i Norge. Én av dem har på seg en gákti, den samiske tradisjonsdrakten, for å tiltrekke seg norske kvinner. Koftepolitiet er en samisk kortfilm fortalt med humor og politisk brodd. Denne kortfilmen er laget av Egil Pedersen.

Koftepolitiet. Still fra filmen

Koftepolitiet er humoristisk, men har også en politisk brodd.

Foto: Tonje Louise Finne / Rein Film

Imagine

Anna møter kunstneren Kim på nett, og de utvikler en nær, fortrolig forbindelse. Anna lengter etter å møte Kim, og dukker uanmeldt opp på åpningen av Kims utstilling «Imagine». Anna kommer ansikt til ansikt med Kim, men også med seg selv. Denne kortfilmen er laget av Yvonne Thomassen. Skuespillere er Petronella Barker og Adrian Angelico.

Háldi

Háldi er en unik samisk kortfilm laget av Ann Holmgren og Mette Henriette skapt på grensen mellom film og musikk. Filmen utvikler seg rundt en samisk undergrunnsverden hvor du kan hente inspirasjon og kraft. I denne verden er Háldi alle levende veseners vergehjelper. Filmen fokuserer på enhet og kraft i kvinnelige relasjoner i samisk tradisjon og mytologi.

En dyrebar last

Dette er historien om da kysten kom sammen for å amme en baby. Dokumentaren handler om kunstneren Brit Fuglevaag, som ble evakuert som spedbarn fra Kirkenes i 1939 etter at moren døde i barselseng. Det ble en dramatisk reise hvor ammende kvinner ventet på hver eneste kai langs ruten til Trondheim. Filmen er laget av Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi.

Rádji

I den nordligste delen av Sverige og Norge ser en konflikt om land og grenser ut til å være evig pågående. Simon og Beatrice Marainen og deres tre barn er en del av et urfolkssamisk semi-nomadisk samfunn av reindriftsutøvere. Reindriftsutøvere som tradisjonelt og alltid har beveget seg fritt over Nord-Skandinavia etter den naturlige bevegelsen til flokkene deres. Men i dag er nasjonalisme, byråkrati og politikk en trussel mot deres tradisjonelle livsstil. Filmskapere er John Erling Utsi og Georg Götmark.

Stillheten i Sápmi

Med nærgående kamera og sterke intervjuer tar regissør Liselotte Wajstedt oss med til et vondt sted i mer en én forstand. Filmen prøver å konfrontere uakseptable handlinger samtidig som den møter kvinnene som står fram med stor respekt.

En film som tar for seg tabuer som har plaget urfolkskvinner i generasjoner. Seksuelle overgrep er ikke bare et urfolksfenomen. Det er universelt, og gjelder oss alle. Stillhet har vært en overlevelsesstrategi, men de unge kvinnene Ida og Marion som uttaler seg i denne filmen har erfart at stillhet ikke kommer noen til gode.

Tystnaden i Sápmi

Marion Anne Knutsen er én av to samekvinner som forteller om sine opplevelser.

Foto: Paranord Film

Eatnameamet

Eatnameamet - Our Silent Struggle er en politisk dokumentar som avslører den finske regjeringens assimilerings- og koloniseringspolitikk overfor det samiske folket. Samene kjemper for sin eksistens og sin usikre fremtid med politiske handlinger. I Suvi West sin film bringer det samiske folk frem virkningene av den finske regjeringens koloniseringspolitikk i hverdagen. De er opptatt av folkets velferd, og gjør alt for de moralske og juridiske rettighetene til det samiske folket i Finland.

Postkapitalistisk Arkitektur-TV: Gumpi

Gumpien er ofte en hjemmelaget liten hytte montert på ski. Vi leter etter den aller første gumpien, og snakker med en lingvist om ordets opprinnelse. Hva er den største gumpien og hvordan har snøscooterteknologien påvirket reindriften? Som en arkitektonisk typologi er disse små og kompakte boenhetene spennende og bærekraftige eksempler. Filmen er laget av Ken Are Bongo og Joar Nango.

Filmkonsert: EALÁT

Sammen med Riddu Riđđu Festival presenterer vi denne spesielle audiovisuelle konserten med Elle Márjá Eira. Eira bringer sin ambientmusikk med joik-påvirkninger sammen med sterke bilder og historier fra hjemstedet hennes. Dette er en spesiell opplevelse hvor du vil møte Eira i intime omgivelser på en av Tromsøs mest spektakulære arenaer.
Eira lagde filmen under pandemien sammen med filmfotograf Ken Are Bongo.

Elle Márjá Eira

Elle Márjá Eira tar publikum med på en audiovisuell konsert.

Foto: Marie Louise Somby

Boazovázzi

Rundt midtsommer samler reinsdyrgjetere i landsbyen Ávžžášjávri i Finland inn reinen og markerer de nyfødte kalvene. Det gjør de med kutt i kalvenes ører. Denne tradisjonen har vært mannens jobb før. Ellen-Maaret Juuso setter bylivet på pause, og flyr til Käsivarsi villmarksområde for å gjøre sin del av denne samiske tradisjonen. Denne kortfilmen er laget av Joonas Mattila og Jeffrey Roekens.

Korte nyheter

  • Sámi dáidda eanet oidnosii Norggas

    Sámi dáidda ii leamašan nu olu oidnosis Norgga Álbmotmuseas. Go ođđa Álbmotmusea rahppo geassemánu 11. beaivve de lea rahpančájáhusas maiddái sámi dáiddáriid dáidagat mielde. Kuráhtor Randi Godø mieđiha, ahte leat dán rádjai unnán deattu bidjan sámi dáidagii museas. -Dál leat sii oastigoahtán eanet sámi dáidaga ja dát lea dál dehálaš lávki sidjiide, dadjá Godø. Son mieđiha maiddái, ahte sis ii leat nu nanu diehtu ja máhtu sámi dáidagis. Sámi paviljoŋŋa rahpamis Venetsias cuigiide dáiddár Synnøve Persen, ahte Norgga dáiddainstituhtat eai ane árvvus sámi dáidaga ja máilmmis sámi dáidda lea measta eanet dovddus go Norggas. -Ođđa stuorát lanjat dahket dál vejolažžan oastit eanet dáidaga ja sámi perspektiiva maid lea eanet oidnosis, dadjá Godø. Musea "Jeg kaller det kunst"-rahpančájáhusas leat mielde sámi dáiddáriid dáidagat ja dát čájáhus lea oaidnimis geassemánu 11. beaivvis gitta čakčamánu 11. beaivvi rádjai.

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK