Hopp til innhold

TIFF 2022: Rekordår for samiske filmer

Tolv samiske filmer vises på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) denne uka. Det er ny rekord.

Boso mu ruovttoluotta, Sunna Nousuniemi

EN STERK FILM: Dokumentaren Blås meg tilbake til livet forteller om Sunna Nousuniemis kamp om å komme tilbake til livet etter å ha blitt utsatt for seksuell vold.

Foto: Sunna Nousuniemi

Loga sámegillii

TIFF startet i dag, og avsluttes på søndag.

11 samiske filmer vises i løpet av uka. I tillegg vises den samiske-Blackfoot filmregissøren Elle-Máijá Tailfeathers` nye film.

Anne Lajla Utsi

STOLT: Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

Foto: Jan Harald Tomassen

Filmene har stor bredde når det gjelder tema, sjanger og innhold.

I år er det fire samiske premierer. Disse er Yvonne Thomassen sin film «Imagine», Liselotte Wajstedt sin «Stillheten i Sápmi», John Erling Utsis «Rádji» og Sunna Nousuniemis «Blås meg tilbake til livet».

– Dette er et rekordår for antall samiske filmer på TIFF. Samiske filmer holder et høyt nivå. De konkurrerer med de beste filmene i verden og vinner filmpriser.

Det sier direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), Anne Lajla Utsi.

Her er årets samiske filmer:

Pust meg tilbake til livet

Filmen handler om overlevelseskampen til regissøren og hovedpersonen Sunna Nousuniemi, etter å ha blitt utsatt for seksuell vold. Filmen følger Sunnas reise mot øyeblikket da hun endelig kan prøve å fortsette livet. Utvinningen er også støttet av et håndverksprosjekt som har røtter i den samiske kulturen, nært knyttet til det samiske folks kollektive innsats for å gjenopprette sin åndelige arv.

Boso mu ruovttoluotta, Sunna Nousuniemi

Duodji eller samisk håndarbeid er god terapi for Sunna Nousuniemi.

Foto: Sunna Nousuniemi

Betydningen av empati

Følg den samiske-Blackfoot filmskaperen Elle-Máijá Tailfeathers mens hun lager et intimt portrett av samfunnet sitt, og virkningene av stoffbruken og overdoseepidemien. Vær vitne til endringen som bringes av fellesskapsmedlemmer med rusforstyrrelser, førstehjelpere og medisinske fagfolk når de jobber mot skadereduksjon i Kainai First Nation. Filmen er kalt «Kímmapiiyipitssini: The Meaning of Empathy».

Elle-Máijá Tailfeathers vant pris for dokumentar
Foto: NTB kultur

Koftepolitiet

Tre samiske menn reiser til hovedstaden i Norge. Én av dem har på seg en gákti, den samiske tradisjonsdrakten, for å tiltrekke seg norske kvinner. Koftepolitiet er en samisk kortfilm fortalt med humor og politisk brodd. Denne kortfilmen er laget av Egil Pedersen.

Koftepolitiet. Still fra filmen

Koftepolitiet er humoristisk, men har også en politisk brodd.

Foto: Tonje Louise Finne / Rein Film

Imagine

Anna møter kunstneren Kim på nett, og de utvikler en nær, fortrolig forbindelse. Anna lengter etter å møte Kim, og dukker uanmeldt opp på åpningen av Kims utstilling «Imagine». Anna kommer ansikt til ansikt med Kim, men også med seg selv. Denne kortfilmen er laget av Yvonne Thomassen. Skuespillere er Petronella Barker og Adrian Angelico.

Háldi

Háldi er en unik samisk kortfilm laget av Ann Holmgren og Mette Henriette skapt på grensen mellom film og musikk. Filmen utvikler seg rundt en samisk undergrunnsverden hvor du kan hente inspirasjon og kraft. I denne verden er Háldi alle levende veseners vergehjelper. Filmen fokuserer på enhet og kraft i kvinnelige relasjoner i samisk tradisjon og mytologi.

En dyrebar last

Dette er historien om da kysten kom sammen for å amme en baby. Dokumentaren handler om kunstneren Brit Fuglevaag, som ble evakuert som spedbarn fra Kirkenes i 1939 etter at moren døde i barselseng. Det ble en dramatisk reise hvor ammende kvinner ventet på hver eneste kai langs ruten til Trondheim. Filmen er laget av Maria Fuglevaag Warsinska-Varsi.

Rádji

I den nordligste delen av Sverige og Norge ser en konflikt om land og grenser ut til å være evig pågående. Simon og Beatrice Marainen og deres tre barn er en del av et urfolkssamisk semi-nomadisk samfunn av reindriftsutøvere. Reindriftsutøvere som tradisjonelt og alltid har beveget seg fritt over Nord-Skandinavia etter den naturlige bevegelsen til flokkene deres. Men i dag er nasjonalisme, byråkrati og politikk en trussel mot deres tradisjonelle livsstil. Filmskapere er John Erling Utsi og Georg Götmark.

Stillheten i Sápmi

Med nærgående kamera og sterke intervjuer tar regissør Liselotte Wajstedt oss med til et vondt sted i mer en én forstand. Filmen prøver å konfrontere uakseptable handlinger samtidig som den møter kvinnene som står fram med stor respekt.

En film som tar for seg tabuer som har plaget urfolkskvinner i generasjoner. Seksuelle overgrep er ikke bare et urfolksfenomen. Det er universelt, og gjelder oss alle. Stillhet har vært en overlevelsesstrategi, men de unge kvinnene Ida og Marion som uttaler seg i denne filmen har erfart at stillhet ikke kommer noen til gode.

Tystnaden i Sápmi

Marion Anne Knutsen er én av to samekvinner som forteller om sine opplevelser.

Foto: Paranord Film

Eatnameamet

Eatnameamet - Our Silent Struggle er en politisk dokumentar som avslører den finske regjeringens assimilerings- og koloniseringspolitikk overfor det samiske folket. Samene kjemper for sin eksistens og sin usikre fremtid med politiske handlinger. I Suvi West sin film bringer det samiske folk frem virkningene av den finske regjeringens koloniseringspolitikk i hverdagen. De er opptatt av folkets velferd, og gjør alt for de moralske og juridiske rettighetene til det samiske folket i Finland.

Postkapitalistisk Arkitektur-TV: Gumpi

Gumpien er ofte en hjemmelaget liten hytte montert på ski. Vi leter etter den aller første gumpien, og snakker med en lingvist om ordets opprinnelse. Hva er den største gumpien og hvordan har snøscooterteknologien påvirket reindriften? Som en arkitektonisk typologi er disse små og kompakte boenhetene spennende og bærekraftige eksempler. Filmen er laget av Ken Are Bongo og Joar Nango.

Filmkonsert: EALÁT

Sammen med Riddu Riđđu Festival presenterer vi denne spesielle audiovisuelle konserten med Elle Márjá Eira. Eira bringer sin ambientmusikk med joik-påvirkninger sammen med sterke bilder og historier fra hjemstedet hennes. Dette er en spesiell opplevelse hvor du vil møte Eira i intime omgivelser på en av Tromsøs mest spektakulære arenaer.
Eira lagde filmen under pandemien sammen med filmfotograf Ken Are Bongo.

Elle Márjá Eira

Elle Márjá Eira tar publikum med på en audiovisuell konsert.

Foto: Marie Louise Somby

Boazovázzi

Rundt midtsommer samler reinsdyrgjetere i landsbyen Ávžžášjávri i Finland inn reinen og markerer de nyfødte kalvene. Det gjør de med kutt i kalvenes ører. Denne tradisjonen har vært mannens jobb før. Ellen-Maaret Juuso setter bylivet på pause, og flyr til Käsivarsi villmarksområde for å gjøre sin del av denne samiske tradisjonen. Denne kortfilmen er laget av Joonas Mattila og Jeffrey Roekens.

Korte nyheter

  • PST ožžo dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima

    E-bálvalus dieđihii Politiijaid sihkkarvuođabálvalussii (PST) terrorfalleheami birra Oslos, ođđa dieđuid vuođul.

    PST oaččui dieđu vihtta beaivvi ovdal báhčima Pride-ávvudeami oktavuođas, gos E-bálvalus namuhii Norgga islamistta geas galggai oktavuohta Arfan Bhattiin. E-bálvalus oaivvildii ahte falleheapmi lei oaivvilduvvon Norgga vuosttá ja ahte Bhatti galggai vejolaš vearredahkki. PST lea ovdal gohčodan dieđu "álásin" ja lea čilgen ahte sis eai lean doarvái dieđut álggahit doaibmabijuid. Zaniar Matapour bealušteaddji árvala ahte eiseválddit váikkuhedje falleheapmái. Evaluerenraporta vurdojuvvo boahtte vahkus. Riekteášši Arfan Bhatti vuostá vuordimis álggahuvvo vuosttaš jahkebealis 2024:s.

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK