Hopp til innhold

John-Egil (26) mener man må ta oppgjør med egne fordommer

Bak den satiriske kortfilmen «Koftepolitiet» ligger det en tematikk som berører mange. Utenforskap. Og håp.

John-Egil Svinsås Johansen Magga

ØNSKER DIALOG: John-Egil Svinsås Johansen Magga har ofte kjent på å ikke føle seg samisk nok, men heller ikke norsk nok. Nå ønsker han en dialog rundt dette.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Det er Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), og tid for mange premierer.

Blant annet premiere av «Koftepolitiet», en refleksjonsfilm med mange opplevelser som er dratt sammen til en historie.

Historien er fra regissør Egil Pedersen (45) sine egne opplevelser, opplevelser om å ikke være «samisk nok».

Denne usikkerheten har han satt ord på i kronikken «Når er en same god nok?».

Noe John-Egil Svinsås Johansen Magga (26) kjenner seg igjen i.

Han er oppvokst i et samisk miljø i Tromsø, og har en familie som har drevet med rein.

Men underveis i livet har han mistet nordsamisk som sitt daglige språk.

John-Egil Svinsås Johansen Magga
– Det blir en selvpåført skam, når du ikke tør å bruke språket i møte med andre samer.
– Og det er rart, for det er fremdeles hjertespråket. Det sitter så dypt, forteller han.

John-Egil føler at han skiller seg ut.

Han føler seg ikke samisk nok, men heller ikke norsk nok.

Dette på tross av at jeg har hatt visse privilegier. Likevel sniker følelsen seg innpå, sier han.

Han opplever at temaet har blitt et tabu, fordi det er sårt å snakke om og så tett bundet til folks identitet.

Har du noen gang følt at du ikke er «samisk nok»?

Foreslår familieterapi

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) mener samiske samfunn må våge å se på interne utfordringer i egen kultur.

– Når noen i vårt samfunn føler seg utestengt, så er det noe jeg og sametingsrådet tar på alvor, sier han.

Runar Myrnes Balto

SANNHET OG FORSONING: Sametingsrådet er det samme som regjeringen på Stortinget. Runars ansvarsområde i sametingsrådet er blant annet samehets, sannhet og forsoning.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Runar mener det er viktig å lytte til de som opplever utenforskap.

– Vi må møte dem med åpne armer og vise alle samer at det samiske samfunnet er for alle, understreker han.

I en svarkronikk til Egil Pedersen nevner Runar at Sápmi trenger «familieterapi» som følge av sårene og skadene etter fornorskningen.

Vi kan se på samer som en stor familie.

– Og i enkelte tilfeller har sårene etter fornorskningen skapt kommunikasjonsproblemer, legger han til.

Han tror dette kan føre til at man ikke alltid forstår hverandre.

Runar Myrnes Balto
– Vi har behov for å kommunisere bedre med hverandre, prøve å forstå hverandre og andre samers opplevelser og erfaringer.
Egil Pedersen.
– Det er enkelte ganger jeg har følt meg utrygg og usikker, som regel når jeg er blant andre samer, sier Egil.
Han forteller at når man først har opplevd negative holdninger, så sitter det i ryggmargsrefleksen.
Egil Pedersen.
Selv om de han møter egentlig er hyggelige mennesker han kjenner godt.
– Man er veldig på vakt, legger han til.

Men Egil føler seg trygg på sin samiske identitet nå. Responsen etter åpenheten har gjort identiteten hans sterkere og tryggere.

Han føler seg mer inkludert.

Møte egne fordommer

John-Egil forteller at han tidvis snakker mer samisk, og ser på dialog som en løsning.

Han tror urfolk arver traumer, og derfor kan man ha en større frykt for å miste kulturen, noe som igjen kan føre til at man verner ekstra godt om både språk og kultur.

John-Egil Svinsås Johansen Magga.
Noe han i utgangspunktet syns er bra.
Men fordommer mot samer som ikke snakker språket, eller nylig har oppdaget sin samiske identitet er en realitet.
– Jeg, som kommer fra et veldig samisk miljø, med samisk språk, har hatt fordommer selv også, erkjenner han.

Derfor mener han at å møte egne fordommer og mer raushet er essensielt, uavhengig av bakgrunn.

Det er veldig «cheesy» å si at man starter med seg selv, men man gjør jo det, avslutter han.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat