Hopp til innhold

Tidligere Baywatch-stjerne vil ha deg til å slutte å spise oppdrettslaks

En ny kampanje ledet av kontroversielle «Sea Shepherd Society» anmodes konsumenter om å ikke kjøpe oppdrettslaks.

Pamela Anderson

Pamela Anderson er mest kjent fra den tiden hun spilte i TV-serien Baywatch. Nå blir hun med i kampen mot lakseoppdrett.

Foto: Aude GUERRUCCI / AFP

Kjendis og aktivist for dyrs rettigheter, Pamela Anderson, ble mandag med David Suzuki og andre i en kampanje for å oppfordre forbrukerne om å ikke spise oppdrettslaks fra British Columbia i Canada, melder CBC News.

Den nye kampanjen tar sikte på å fremheve problemene i bransjen.

Alexandra Morton

Oppdrettsmotstander Alexandra Morton støtter også kampanjen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Poenget er at oppdrettsanlegg i havet forurenser havene, uttalte den tidligere Baywatch-stjernen, som ble født i Ladysmith i British Columbia.

– Vennligst ta standpunkt og bare si nei til oppdrettslaks, anmoder dyrevernaktivisten.

Arrangementet ble holdt i Vancouver ombord i en seilbåt, som eies av Sea Shepherd Conservation Society.

Gruppen er kontroversiell og står for direkte aksjoner for å bevare livet i sjøen.

I sommer vil de seile langs kysten av British Columbia med et sjørøverinspirert flagg på skipet.

Oppdrettere bekymret for kampanjen

«The B.C. Salmon Farmers Association» hevder at Sea Shepherds kampanje med Anderson i spissen er «villedende», og de er bekymret for at skipet «R/V Martin Sheen» skal nærme seg deres oppdrettsanlegg.

– Lakseoppdretterne er bekymret for målet med denne reisen og kampanjen, sier administrerende direktør Jeremy Dunn til CBC News.

Sea Sheperd-båten "Steve Irwin"

Sea Sheperd har flere båter de bruker i sine aksjoner. Her er «Steve Irwin».

Foto: Barbara Veiga / Sea Sheperd

– Denne gruppen har understreket at de vil være ikke-aggressive og ikke-støtende når du nærmer våre anlegg, men Sea Shepherd Society har en lang historie med å gjøre det motsatte, påpeker Dunn.

Aksjonsgruppen er blant annet kjent for å bruke fartøy for å forstyrre hvalfangst, og den kanadisk-fødte gründeren Paul Watson har blitt ettersøkt av Interpol.

Lakseoppdrettsmotstanderen Alexandra Morton sier at å jobbe på Sea Shepherd måten for henne er «langt utenfor min komfortsone», men hun har likevel akseptert tilbudet om støtte fra aksjonsgruppen fordi det vil være til hjelp for hennes kamp.

– Denne er ikke farlig, sier Morton.

– Selv om Sea Shepherd har et rykte for aggresjon og trakassering, så er ikke det på dagsorden i sommer, lover Morton.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK