Det er fagredaktør for samisk samtidshistorie på Store norske leksikon, Mikkel Berg-Nordlie, som reagerte på
på NRK Sápmis nyhetssider.I oppslaget gikk kunstneren Rannveig Persen ut med at hun synes det er galt at Astrid Båhl skal bli stående igjen som den eneste som hadde vært med på å designe det samiske flagget. Persen opplyste at hennes søster Synnøve allerede på slutten av 1970-tallet laget førsteutkastet til flagget.
Nyhetssaken fikk ham handle raskt og å redigere inn ny informasjon i artikkelen om det samiske flagget.
– Jeg har etter dette oppslaget blitt oppmerksom på at den opprinnelige artikkelen om sameflagget var noe kortfattet, og har nå redigert den så artikkelen gjenspeiler det faktum at flagget som ble vedtatt i 1986 hadde en forhistorie, skriver Berg-Nordlie i en epost til redaksjonen.
- Les også:
Ny informasjon
I den nye informasjonen i Store norske leksikons artikkel om
(ekstern lenke) er flaggets historikk tatt med.«I 1977 lanserte den samiske kunstneren Synnøve Persen fra Porsanger et forslag til samisk flagg. Flagget hadde et rødt felt til venstre og et blått felt til høyre, separert med ei venstrestilt gul linje. Dette flagget ble i årene etter brukt som symbol for å markere samiskhet, især under Alta-kampen.
På 1980-tallet ble en konkurranse avholdt for å komme fram til et felles, internasjonalt samisk flagg. Et av forslagene som kom inn var fra den samiske kunstneren Astrid Båhl. Forslaget fra Båhl baserte seg på Persens flagg fra 1977, men tilførte ei grønn stripe til venstre for den gule og en sirkel i rødt og blått på midten av flagget. Det ble vedtatt av Samekonferansen i Åre i 1986 at dette skulle være samefolkets felles flagg.»
– Jeg vender tilbake til denne artikkelen senere med flere presiseringer. Sameflagget fortjener en omfangsrik og nøyaktig leksikonartikkel. Arbeidet letnes av at lesere, og i dette tilfellet journalister, bidrar til å påpeke mulige mangler, skriver Mikkel Berg-Nordlie.
Sameflaggets «mor», Astrid Båhl, uttalte i går at hun ikke synes det er galt at det er hun som har fått æren for sameflagget slik det fremstår i dag. Det er tross alt hun som har designet og tegnet flagget.
– Den skryten og æren jeg har fått for flaggets design synes jeg er riktig. Det er sikkert mange som tenker at jeg får altfor stor personlig ære av dette, men det stemmer ikke. Det folk berømmer meg for er form og design, sier Astrid Båhl.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Skal se på samiske symboler
Det er Samerådet ved Samekonferansen, som godkjente sameflagget i 1986. Siden da har slike spørsmål blitt flyttet til de tre nordiske sametingenes samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd.
– For meg er det vanskelig å svar på slike spørsmål i dag. Før var det Samekonferansen og Samerådet som tok seg av slikt. Etter at sameflagget ble godkjent i 1986, har vi fått tre sameting. Nå har vi startet en prosess der vi vil etablere et såkalt symbolutvalg, der de tre sametingene og Samerådet er representert. Dette rådet vil være under Samisk parlamentarisk råd og vil ha ansvaret for blant annet spørsmål som dette, forklarer samerådsleder Áile Jávo.
Vil du foreslå for dette utvalget at de tar opp spørsmålet om sameflaggets opphav?
– Det vil være naturlig at de ser på også slike spørsmål. Hva deres konklusjon blir er det selvsagt vanskelig for meg å svare på, forklarer Jávo.
Er det viktig for Samerådet at rett person får æren for arbeid som er gjort?
– Selvsagt. Jeg tror at det er viktig for alle. Uten tvil, svarer Jávo.
Hva vil du nå gjøre med denne saken?
– Jeg vil nå ta kontakt med Samisk parlamentarisk råd og ber dem om å fremskynde arbeidet med å etablere dette rådet. Da vil det være opp til dem om de vil ta opp denne saken og eventuelt hvordan de vil gjøre det, sier Jávo.