Strides om retten til å styre fiske og jakt i Høyesterett

Forrige uke startet en historisk sak i Høyesterett. Nemlig saken om et bygdelag i Finnmark som selv ønsker å styre i områdene de bor.

Kan Nesseby bygdelag selv forvalte områdene de mener har gått i arv i generasjoner?

– Det er en svært prinsipiell sak, og alle høyesterettsdommerne har samlet seg. Jeg tror at denne saken vil være avgjørende for alle rettighetsbegjæringene som er fremmet i Finnmark, sier Árjas sametingspolitiker og jurist Inger Eline Eriksen Fjellgren.

Nesseby bygdelag på den ene siden, Finnmarkseiendommen sammen med Meskelv bygdelag og Reinbeitedistrikt 6 på den andre.

Samisk rett settes på prøve. Fjellgren håper Nesseby bygdelag vinner.

Vant i første instans

Samtlige NRK har snakket med mener saken vil avgjøre om særlovorganet Finnmarkseiendommen (FeFo) fortsatt vil styre så å si hele Finnmark. Eller at det blir slik Samerettsutvalget hadde foreslått – at lokale lag vil styre i sine tradisjonelle områder.

Alle Norges 19 høyesterettsdommere behandler saken, noe de kun gjør i svært spesielle og viktige tilfeller.

Grunnen til at saken havnet i Høyesterett er at Utmarksdomstolen – særdomstolen for rettigheter i Finnmark, mente at Nesseby bygdelag har rett til å forvalte et område på 400 kvadratkilometer.

FeFo anket dommen til Høyesterett. Det er også FeFos advokater og partshjelpsadvokater som har argumentert for sin sak de første tre dagene av behandlingen.

• Her finner du tidslinjen for Nesseby-saken

FeFo viser til statlig styring

Det advokat Kristin Bjella har brukt mye tid på å vise er at staten har forvaltet Nesseby siden før 1879. Hun har også vist til at kirken har lært norsk til befolkningen i Nesseby.

– Den tidligere historien for forvaltningen fra statens side er relevant for hvilke rettigheter som ligger der i dag, sier Bjella til NRK.

Hun sier at statens eierskap i seg selv er avgjørende.

– Det som skal bedømmes her er hvilke rettigheter som er opparbeidet over lang tid. Finnmarkseiendommen har jo overtatt all eiendomsrett som staten tidligere hadde. Så rettsavklaringen som skal foretas skal vurdere hvilke rettigheter som var der da Finnmarksloven ble vedtatt, sier Bjella.

– Fornorskning kan ikke være argument

Leder for Nesseby bygdelag Gunn-Britt Retter synes argumentasjonen til FeFo er upassende.

– De sier at folk i Nesseby bare har godtatt statlig styring og ikke ønsket å styre selv. Det stemmer ikke, sier Retter nærmest irritert.

Hun får støtte fra sametingspresident Aili Keskitalo.

– Jeg synes det er nærmest fælt å høre FeFo-advokatens argumentasjon. FeFo bruker de samme argumentene som de som argumenterte mot Finnmarksloven i sin tid. Nemlig at via fornorskningen så har samene selv godtatt at staten eier våre landområder, og at staten derfor bør styre de, sier sametingspresidenten.

Direktør i Finnmarkseiendommen Jan Olli kjenner seg ikke igjen i sametingspresidentens tolkning.

– Nei, det klarer jeg ikke å se. Utover det har jeg ingen kommentar annet enn at det er viktig at man får en avklaring i saken uansett resultat, sier Olli til NRK.

Flere har uttalt at de frykter kan føre til at finnmarkingene mister den friheten de har i dag til å bruke utmarken.

• Les: Retten til marka i Høyesterett: – Situasjonen i Finnmark skal nullstilles

– Mange spennende spørsmål

Det er stor interesse for saken i Høyesterett. Mange har fulgt rettsforhandlingene.

Ei av dem som ikke kunne gå glipp av den historiske begivenheten er jusstudent Elle Martine Eira.

– Siden jeg hadde mulighet så fulgte jeg de to første dagene. Det er svært lærerikt for meg, og det er mange spennende spørsmål som må besvares. Derfor er det riktig at Høyesterett behandler saken, mener Eira.

Hun er hemmelighetsfull overfor NRK om hva hun håper utfallet blir.

Mandag hadde saken pause, på grunn av sykdom i Høyesterett. Det er ventet at behandlingen vil fortsette på tirsdag.