NRK Meny
Normal

Frykter Høyesterett skal ta friheten fra finnmarkingene

NESSEBY (NRK): Geir Kristiansen har fått retten til å forvalte jakt- og fiskeressursene i hjembygda. Den retten vil han ikke ha. Som finnmarkinger mister vi friheten til å høste av naturen som vi vil, frykter han.

Geir Kristiansen

Geir Kristiansen tilhører bygdefolket som nå skal få styre utmarka selv, men han vil ikke at kommunen og fylket han bor i skal splittes opp i mange små forvaltningsområder.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Onsdag begynner en sak i Høyesterett som blir helt avgjørende for rettighetene til elg, ryper, fisk og andre naturressurser i Finnmark. Skal alle innbyggerne fortsatt slippe til på like vilkår overalt, eller skal fylket deles opp i mindre områder?

Geir Kristiansen frykter at den jevne finnmarking blir den store taperen i kampen som nå pågår. Sammen med de andre i Nesseby har han fått råderett over utmarka, men han tror ikke det kommer noe godt ut av det.

Nå håper han bygdelaget taper i Høyesterett.

– Det som har særpreget Finnmark er den grenseløse friheten. Du kunne jakte der du ville, plukke bær der du ville. Hvis bygdelaget i Nesseby får medhold, vil det bli krav om særrettigheter flere andre plasser også. Da får du et lappeteppe av rettigheter med forskjellige regler overalt.

Mens lokalbefolkningen diskuterer hvem som vil tape på lokal forvaltning, er det klart hvem som er vinnerne: Advokatene. Så langt har det kostet litt over 4 millioner kroner i salærer å føre saken for retten.

Nye millioner vil rulle i Høyesterett. Skattebetalerne vil dekke det aller meste, for loven sikrer fri sakførsel til finnmarkinger som vil prøve slike saker for retten.

Frykter splittelse

Et splittet Finnmark var skrekkvisjonen som mange tegnet da Samerettsutvalget på 90-tallet la grunnlaget for Finnmarksloven. Fram til da hadde fastboende og tilreisende kunnet nøye seg med ett eneste fiskekort eller jaktkort for et område på størrelse med Danmark. Fritt og godt, sa tilhengerne.

Forkjemperne for lokale rettigheter så det annerledes. Det mente det var urettferdig at feriegjester kunne høste av utmarka på linje med fastboende som hadde brukt nærområdene i generasjoner.

Da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005, sa de nei til den såkalte bygdebruksmodellen. Modellen gikk ut på at et flertall i en bygd skulle få forvalte utmarka selv – hvis de krevde det. Men politikerne ville ikke risikere et lappeteppe av forvaltningsområder. I stedet overlot de kontrollen over 96 prosent av fylket fra Statskog til den nye Finnmarkseiendommen (FeFo), som er styrt av finnmarkingene selv.

Men lokalbefolkningen har et ess i ermet: Loven fikk også et kapittel om at rettighetene skulle kartlegges nærmere. Da handler det om hvem som har brukt området gjennom tidene, om historie og juss, og ikke om politikk.

Nå kan bygdebruksmodellen som Stortinget ikke ville ha, komme på plass likevel – med hjelp av Høyesterett.

Bygdelag i front

Det er bygdelaget i Nesseby som fører an i kampen. De tapte saken i første runde, da den såkalte Finnmarkskommisjonen kartla rettighetene til utmarka i kommunen. I neste omgang ble det derimot seier: Det er bygdefolket som har retten til å forvalte – og tjene penger på – jakt, fiske og multeplukking. (Se også faktaboks.)

Retten strekker seg fra fjorden og opp på fjellet, i et område på 400 kvadratkilometer, fastslo Utmarksdomstolen. Denne domstolen er opprettet nettopp for å ta stilling til hvem som har opparbeidet rettigheter til naturressursene i fylket.

Dommen ble møtt med sterke reaksjoner, også blant lokalpolitikerne. Det store flertallet i kommunestyret går imot bygdelagets krav.

Arbeiderpartiets Jan Hansen er blant dem som håper på et annet resultat i Høyesterett.

– Vi vet jo aldri hva framtida kan bringe. I dag sier ledelsen for bygdelaget at det ikke er farlig, at alle skal ha de samme rettighetene uansett. Men hvem styrer i bygda om 15–20 år? Hva slags retningslinjer blir det da? Det er der usikkerheten rår, sier Hansen.

Støtte til grunneieren

Meskelv er nabobygda til dem som foreløpig har vunnet rettighetskampen. Der er reaksjonene spesielt sterke. Bygdelagsleder Atle Larssen bor 200 meter vest for det omstridte området.

Fra gårdsplassen ser han naturen som han og familien alltid har brukt, men nå er det naboene som har fått retten til elg og rype, fisk og bær.

– Det blir egentlig helt meningsløst. Vi har flere bygdelag i kommunen, og hvis alle skal få slike rettigheter så blir det et virvar, sa Atle Larssen, leder av bygdelaget i Meskelv, til NRK da dommen falt.

Meskelv bygdelag stiller i Høyesterett som såkalt partshjelper når grunneier Finnmarkseiendommen kjører ankesaken.

Også reindriftsutøverne i området tar parti med grunneieren. For de lokale reineierne er det et stort paradoks at de nå må kjempe i Høyesterett for å sikre sin rettigheter. De regnet med at flere tiårs arbeid med samerett framfor alt burde sikre den næringa som i stor grad bærer samekulturen.

Rein

Reineierne på Varangerhalvøya mener de har brukt det omstridte området i Nesseby i mye større grad enn bygdefolket, og at Høyesterett må avvise kravet om særrettigheter.

Foto: Knut-Sverre Horn

Reineierne vil legge fram gamle dokumenter som viser at de selv har brukt utmarka i fjellet i mye større grad enn bygdefolket: «Beboerne have blot Næring av Fiskerie og Quægavlen, Jakten er ubetydelig,» skrev en offentlig kommisjon i 1826.

Overfor NRK vil ikke deres advokat Anja Jonassen gå nærmere inn på saken før den skal for retten, men sier at det blir mer komplisert og mindre forutsigbart for reindrifta om de skal forholde seg til flere forvaltningsregimer i sine beiteområder.

Usikkert hva folket vil

Brynjar Østgård

Bygdelagets advokat, Brynjar Østgård.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Bygdelagets advokat Brynjar Østgaard mener derimot at reindrifta ikke har grunn til å frykte noe som helst, og at de burde gjøre felles sak med bygdefolket.

– Hva svarer du dem som mener at saken er dårlig forankret i lokalbefolkningen?

– Det kan godt tenkes at det er litt forskjellige oppfatninger, avhengig av hvor folk bor og hvilke interesser de har. Men bygdelaget mener å representere nokså bred majoritet av lokalbefolkningen, sier Brynjar Østgård.

Den påstanden blir det strid om i Høyesterett. Advokaten til bygdelaget i nabobygda Meskelv, Kristoffer Døns Brøndbo, mener kravet om å styre utmarka knapt har noen støtte i lokalbefolkningen.

Han har gransket medlemslistene til Nesseby bygdelag og kommet fram til at laget bare representerer 28 av de 177 husstandene i området.

Ikke fortrenge noen

Opprinnelige krevde bygdelaget «eksklusive rettigheter» til utmarka. Det ordet er ikke brukt i dommen, og advokat Østgaard mener det ikke er grunn til å frykte at noen skal bli fortrengt fra området hvis bygdefolket styrer.

– Hvis man har en hevdvunnen rettighet, kan man utøve denne rettigheten på vanlig måte. Det er bare hvis det oppstår uenigheter og tvister lokalt at dette blir et problem. Forhåpentligvis blir det ikke det, men det er jo vanskelig å forskuttere, selvfølgelig.

Østgård sier at hensikten med bygdelagets søksmål var å sikre at de fastboende ikke måtte stille bak i køen for å få del i sine egne naturressurser.

– Det var frykten for en umyndiggjøring, og at grunneier FeFo kanskje skulle prioritere utenbygds sportsfiskere og den slags, som gjorde at man gikk til domstolen for å få dette med styring og forvaltning avklart.

Lang prosess

Prosessen som pågår nå kommer i forlengelsen av flere årtier med kamp for samiske rettigheter. Den skjøt for alvor fart under striden om utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1970-tallet. Men Ellen Kristiansen i Nesseby, som er tidligere morsmålstrener i samisk, vil ikke bli tatt til inntekt for en splittelse av fylket i små forvaltningsområder.

– Jeg er ekte same jeg også, men dette er hinsides alt. Å kreve noe vi ikke har bruk for er å skape konflikt.

Demonstrasjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget

Demonstrasjonene mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget var opptakten til en omfattende kamp om rettigheter i Finnmark.

Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

Ektemannen Geir mener forsikringene fra bygdelaget om at alle skal få bruke området ikke er mye verd.

– Hvorfor skal de søke særrettigheter hvis de ikke skal stenge noen ute? Jeg håper Høyesterett tar til vettet. Dette er for ille. Og det gjelder ikke bare Nesseby, men hele Finnmark. Det tror jeg Høyesterett har skjønt, siden de setter retten i plenum med alle 19 dommerne, sier Kristiansen.

Sjelden sak, viktig dom

Han har utvilsomt rett i at Høyesterett tar saken på største alvor. Retten samles i plenum i saker der norsk lov skal prøves mot Grunnloven, eller der Høyesterett vurderer å fravike sin egen praksis.

Sist alle dommerne kom sammen var i 2016, forrige gang var i 2012.

Jan Olli

Direktør i Finnmarkseiendommen, Jan Olli

Foto: Arne Ivar Johnsen

– Jeg håper det blir en veldig klar og tydelig dom, sier Jan Olli, direktør for grunneieren Finnmarkseiendommen. Han mener det er viktig at Høyesterett får siste ord i Nesseby-saken, ikke minst fordi Utmarksdomstolen kom til et annet resultat enn Finnmarkskommisjonen.

– En avklaring er viktig, også for bygdelaget hvis de skulle vinne. Det vil i så fall gi en større legitimitet og en større autoritet for dem til å forvalte området.

– Det har vært en kostbar sak så langt, med over 4 millioner til advokatene på begge sider. Med lignende krav fra flere andre bygder kunne det bli mange dyre rettssaker. Regner du med at avklaringen fra Høyesterett også vil gjøre det billigere å fastslå hvem som har rettigheter i Finnmark?

– Ja, vi forventer at etter hvert som kartleggingsarbeidet skrider fram, vil det være færre og færre saker som går til domstolene generelt og Høyesterett spesielt, fordi det vil komme avklaringer i rettsapparatet etter hvert, sier Jan Olli.

Minst 15 år til

Selv med klare retningslinjer fra Høyesterett vil det ta mange år før finnmarkingene har gått opp grensene mellom ditt og mitt. Bare noen få kommuner er kartlagt. Den neste som står for tur er Karasjok. Da fristen gikk ut i fjor, hadde Finnmarkskommisjonen fått ikke mindre enn 73 meldinger om mulige rettigheter. Mange av kravene overlapper, og fire forskjellig sammenslutninger – inkludert Karasjok kommune – har krevd kollektiv eiendomsrett til hele feltet.

Finnmarkskommisjonen regner med å være ferdig med sin jobb i 2033. Ingen kan si sikkert når domstolene har satt sluttstrek for rettighetsarbeidet i Finnmark.