Regjeringen varsler slutten for Statskog i Nordland og Troms

Regjeringen har besluttet at tiden der Statskog bestemmer og tar seg betalt i Nordland og Troms snart er forbi, får NRK bekreftet. Nå børstes støvet av et 14 år gammelt forslag om utmarka.

Linda Helleland

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) vil frata staten innflytelsen den har på landarealene i Nordland og Troms.

Regjeringen har besluttet at det skal komme en ny forvaltning av det som i dag er statens grunn i Nordland og Troms.

– Å fortsette med dagens ordning, der Statskog er vanlig grunneier, er ingen god løsning, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) til NRK.

På direkte spørsmål om dette betyr slutten Statskog i Nordland og Troms, svarer hun kort:

– Ja.

– Makt til innbyggerne

I dag eier Statskog mer enn en fjerdedel av landarealene i Nordland og Troms. Det er ikke alle steder like populært. Helleland lover dermed å frata staten innflytelsen den har i dag.

– Denne beslutningen betyr at vi flytter makt fra staten og over på innbyggere, brukere og lokalsamfunn i Nordland og Troms. Dermed får de større innflytelse og makt over egne områder og egen utmark, sier hun.

Fjelloven

LOVEN DELER LANDET: Regjeringen mener fjelloven ikke kan gjelde i nord fordi Nord-Norge ikke har statsallmenninger. Men i Beiarn kommune er man ikke enig i dette, og viser til en høyesterettsdom fra 1991 som konkluderer med at de har statsallmenninger.

Grafikk: Egil Ursin / NRK

Dropper fjelloven

Den siste tiden har Beiarn og Bardu kommuner gjort det klart at de saksøker staten. Årsaken er at de krever å innføre fjelloven. Dette er lov som gjør at lokale krefter får bestemme og ta seg betalt over utmark der staten er grunneier. Og en lov som ikke gjelder i nord. I Nordland og Troms er det dermed Statskog som både bestemmer over land og vann og tar seg betalt.

Fjelloven: Vil opprette fjellstyre

Ordfører i Beiarn, Monika Sande, synes ikke regjeringens intensjoner ser ut til å lande en modell hennes kommune vil være fornøyd med.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Helleland sier at den nye modellen ennå ikke er klar. Men hun utelukker å gjøre fjelloven gjeldende i nord.

– Jeg vil ha en bedre ordning enn dagens fjellov. Man kan ikke sammenligne Sør-Norge som har statsallmenninger med Nordland og Troms som ikke har det, sier Helleland.

– I Nordland og Troms har man de samiske beiteområdene som man ikke har i sør. Derfor kan ikke disse områdene sammenlignes og dermed ha samme forvalting, sier hun.

Kritisk ordfører

I Beiarn har kampen mot staten pågått i snart 200 år. Ordfører Monika Sande (Sp) er ikke enig med Helleland om at kommunen hennes ikke har statsallmenninger. På samme måte er hun ikke imponert over at regjeringen vil ha på plass en ny lov i nord.

– Vi kan absolutt sammenligne Nordland og Troms med resten av landet. Vi har ingen intensjon om å jage ut Statskog. men vi vil være med å forvalte med en fjellov på lik linje med de kommunene som ligger sør for Nordland. Slik jeg foreløpig ser det er ikke dette en forvalting vi ønsker, sier Sande.

– Så søksmålet står ved lag?

– Ja, det vil stå ved lag.

Forslag ut av skuffa

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo stusser på timingen for nyheten, som regjeringen slipper få måneder før valget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I stedet for fjelloven velger regjeringen å børste støv av et over 14 år gammelt forslag.

– Målet for dette arbeidet er oppfølging av forslaget fra samerettsutvalget II, sier Helleland.

Samerettsutvalgets innstilling foreslo – blant annet – at folk som bor i Nordland og Troms skal ha ansvaret for å ta hånd om sine lokale områder. Og ikke staten.

Dette er en modell etter fjellovens prinsipper, med lokale styrer, men der fylkeskommunene og Sametinget er grunneiere.

Sametingspresident Aili Keskitalo stusser på at regjeringen kommer med denne nyheten på en fredags ettermiddag noen få måneder for valget. Samtidig sier hun det er bra at saken omsider «rører på seg».

– Det er på høy tid. Det er stor utålmodighet i de samiske miljøene for en avklaring, sier hun.

– Må kartlegge rettigheter

Keskitalo sier Sametinget er opptatte av at de samiske rettighetene i dette området skal anerkjennes og kartlegges.

– Vi mener det henger sammen med hvordan området skal forvaltes. Man kan ikke bare se på én forvaltningsløsning, men også på rettighetsforhold, sier hun.

Regjeringen sier de starter sitt arbeid med å få innspill fra lokalsamfunn og lokale aktører. Deretter skal man få på plass et nytt lovverk som skal legges frem for Stortinget.