Retten til marka i Høyesterett: – Situasjonen i Finnmark skal nullstilles

I 2006 var det et historisk skifte i Norge. Finnmark fikk en egen finnmarkslov. Staten overførte 96 prosent av arealet i Norges største fylke tilbake til Finnmarks befolkning.

Samisk kultur og levesett skulle tas særlig hensyn til.

Nå foregår den kanskje viktigste prinsipielle rettssaken siden da. Høyesterett skal bedømme hva samiske rettigheter betyr.

Prøvesteinen er Nesseby.

– Stortingets vilje i denne sammenhengen er at situasjonen i Finnmark skal nullstilles, uttalte Nesseby bygdelags advokat Brynjar Østgård til Norges øverste dommere.

Lokalbefolkningen mot det sentrale styringsorganet

Da finnmarksloven trådte i kraft ble også Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) opprettet. Det nye organet overtok som grunneier etter staten.

Samtidig pågår en kartlegging av eksisterende rettigheter til land og vann i Finnmark. Der en egen kommisjon undersøker hvem og hvilke grupper som har opparbeidet seg rett til sine tradisjonelle områder.

I den sjøsamiske kommunen Nesseby fant Finnmarkskommisjonen at Nesseby bygdelag hadde bruksrettigheter til et areal på 470 km² på vegne av lokalbefolkningen i kommunen.

Fikk medhold

For å kunne ha nytte av denne bruksrettigheten tok Nesseby bygdelag saken til en spesialdomstol.

Utmarksdomstolen.

En domstol som er opprettet nettopp for å dømme i saker der det er tvil om rettigheter til land og vann i Finnmark.

På vegne av lokalbefolkningen fikk bygdelaget her forvaltningsrett, altså rett til å styre, et 400 kvadratkilometer stort område av de opprinnelige 470 km².

– Finnmarkseiendommen prioriterer ikke samer

FeFo anket dommen til Høyesterett. Et av hovedargumentene til FeFo i Høyesterett er at staten allerede har styrt så lenge i Nesseby at forvaltningsretten tilfaller FeFo.

Et annet er at ILO-konvensjon nr. 169, en internasjonal lovtekst om urfolksrettigheter, er oppfylt ved at FeFo har styremedlemmer utnevnt av Sametinget.

Dette holder ikke, mener Nesseby bygdelags andre advokat Frode Elgesem.

– Sametinget har svak innflytelse i FeFo, og FeFo synes ikke å prioritere samiske interesser. I stedet er forvaltningen preget av likebehandling av alle interesser, argumenterer Elgesem til Høyesterett.

Det var helt klart i konsultasjonene om finnmarksloven at Sametinget ikke kan representere lokale rettigheter, sier han videre.

– Dermed er ikke FeFo representativt til tross for at halvparten av styret til FeFo er utnevnt av Sametinget, argumenterer Elgesem.

Hans kollega Østgård har stilt følgende spørsmål til Høyesterett:

– Hvorfor har ikke samiske sedvaner blitt vektlagt på samme måte som norske sedvaner?

Og viser til at norske fjell- og bygdelag lenger sør i landet har fått lokalforvaltning i statsallmenninger via fjellova.

Dette har ingen samiske lokalforeninger eller lokalbefolkning fått.

– FeFo best for samene

FeFos klare syn er at de er de beste til å forvalte Finnmark til det beste for alle som bor i Finnmark.

– Nessebys samiske befolkning er i tilbakegang. Dermed svekkes samiske interesser dersom bygdelaget får forvaltningsrett, argumenterte FeFos advokat Kristin Bjella tidligere.

Hun mener FeFo best ivaretar samiske interesser.

Dette har advokat Elgesem argumentert mot. Og vist til at antallet og andelen stemmeberettige i Nesseby har økt de siste årene.

– Det er ingen tvil om at Nesseby er samisk. Innflytterne på 1800-tallet ble en del av det samiske samfunnet, sier han til Høyesteretts dommere.

Og insinuerer at dersom det blir lokalstyring, så vil det bety samisk styring.

Uenighet i FeFo-styret

Selv om styret i Finnmarkseiendommen besluttet å anke saken til Høyesterett, så var det ikke enstemmig. To av Sametingets styremedlemmer gikk imot.

En av dem var den samiske reindriftens representant Mathis Nilsen Eira.

Han er fortsatt av samme oppfatning.

– Når Utmarksdomstolen dømte i favør av Nesseby bygdelag burde FeFo akseptert det. Jeg synes det er unødvendig å behandle denne saken i Høyesterett. Utmarksdomstolen har svært god kunnskap om samiske rettigheter.

– I denne saken blir det jo nærmest som om jeg er mot samiske rettigheter i og med at jeg representerer FeFo, sier Eira til NRK.

Reinbeitedistrikt 5 og 6 er en av FeFos støttepartnere i Høyesterett. Deres advokat Anja Jonassen har uttalt til NRK at reindrifta er redd for at konflikten mellom bygdefolk og reindriftssamer skal eskalere dersom FeFo mister forvaltningsretten.

– I Utmarksdomstolens dom mistet ikke reindrifta noen rettigheter. Her er det snakk om forvaltningsrettigheter. Reindrifta er beskyttet av reindriftsloven og står på egne bein, slår Eira fast.