Kravene kommer som en del av den store prosessen med å finne ut hvem som har rett til grunnen i Finnmark. Nå er det Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier det meste, men det kan endre seg etter hvert som historien i hver enkelt kommune blir gransket nærmere. (Se faktaboks.)
I Karasjok har ni ulike personer og grupper sendt inn stevning til Utmarksdomstolen med krav om rettigheter til større eller mindre deler av kommunen. For noen gjelder det bare mindre områder, helt ned til en hyttetomt.
Men to grupper krever å få eie alt arealet i kommunen som FeFo eier i dag.
Kommisjon: Også innflyttere er eiere
Karasjok Sameforening og Karasjok kommune står i spissen for den ene stevningen, og de har med seg flere grendelag.
De opptrer på vegne av hele lokalbefolkningen og hevder at alle som bor i kommunen, har en kollektiv eiendomsrett.
Kravet er helt i tråd med det Finnmarkskommisjonen kom frem til da den kartla de historiske rettighetene. Den mente grunnen var kollektivt eid av lokalbefolkningen – nærmere bestemt «alle som til enhver tid har registrert bostedsadresse i Karasjok, og slik at disse har lik andel i retten uavhengig av botid og etnisk opprinnelse».
Kommisjonen var delt nesten på midten. To av de fem mente FeFo var rettmessig eier.
Eiendomsretten må ligge hos den samiske befolkningen som urfolk, heter det i stevningen fra blant andre Thoralf Henriksen.
Foto: PrivatFrykter samisk mindretall
Den såkalte Guttorm-gruppen mener at kun innbyggere med samisk opphav har del i de historiske rettighetene. Thoralf Henriksen er leder i gruppen, som har med seg reinbeitedistriktene 13 og 16 i dette kravet.
Det er den samiske befolkningen som har opparbeidet rettighetene fra gammelt av ved at de har bodd i området og brukt naturen, skriver de i stevningen:
«Da må den kollektive eiendomsretten også ligge hos den samiske befolkningen som urfolk.»
En eiendomsrett som omfatter innflyttere vil kunne ende med at urbefolkningen er i mindretall og mister retten til selvbestemmelse over sine landområder, skriver advokat Andreas Brønner på vegne av gruppen.
Reindrifta står ikke samlet om eiendomskravet. Tidligere har reineiere med vinterbeiter i Karasjok protestert mot at lokalbefolkningen skal eie utmarka i kommunen:
Ifølge historiker Einar Niemi var tettstedet Karasjok fra 1700-tallet dominert av kvener, altså finske innvandrere, og ikke samer.
IKKE UROLIG: Ordfører Svein Atle Somby frykter ikke at et krav om samiske rettigheter i praksis vil føre til noen strid i lokalsamfunnet.
Foto: Jan Rune Måsø / NRKOrdfører frykter ikke splittelse
Ordfører Svein Atle Somby i Karasjok mener det er mest riktig at alle innbyggerne blir behandlet likt.
– Jeg mener at det er Karasjoks befolkning som er eiere. De som har flyttet hit og levd sammen med oss over tid, har også ervervet de rettighetene. Da kan man ikke bare si at det er samer som skal ha rettighetene.
Somby er likevel ikke redd for strid i lokalsamfunnet hvis den samiske gruppen vinner frem med sitt krav.
– Vi er enige om de store linjene. Det er ikke store forskjeller, egentlig. Vi er enig i det som er viktigst, nemlig at det ikke er FeFo som eier våre områder, sier Somby.
– Jeg tror på alle måter at vi er flinkere til å forvalte området selv, vi som bor her og bruker områdene. Forvaltningen kommer etterhvert. Det finnes mange gode modeller for det. Det viktige nå er rettighetsspørsmålet.
Styret i FeFo har vært splittet i Karasjok-saken. Representantene som er oppnevnt av Sametinget, har godtatt avgjørelsen om at lokalbefolkningen er de rettmessige eierne.
Foto: FefoNi krav
Dette er de ni som har sendt inn stevning til Utmarksdomstolen, der FeFo er saksøkt:
- Karasjok Sameforening, Karasjok kommune og fem lokale lag (flere kan slutte seg til) krever eiendomsrett til hele FeFos grunn i kommunen på vegne av samtlige innbyggere.
- Guttormgruppen ved Thoralf Henriksen, Reinbeitedistrikt 13 og Reinbeitedistrikt 16 krever eiendomsrett til hele FeFos grunn i kommunen på vegne av den samiske befolkningen i Karasjok.
- Knut Frode Berg krever eiendomsrett til hytte og tomt på 3 dekar ved Sadgejohka.
- Etterkommere etter Berit Olsdatter og Nils Johan Balto krever eiendomsrett til et område på rundt 1,5 kvadratkilometer mellom Iskorasjohka og Máreveaddji.
- Stig Harby krever eiendomsrett og bruksrett i Øvre Anárjohka, eiendommene Helligskog og Kjærringnes.
- Helligskog – Angeli grunneierforening krever eiendomsrett og bruksrett i Øvre Anárjohkdalen.
- Familien Eriksen Eira, etterkommere etter Anders Sverre Eriksen og Marit Eriksen, krever eiendomsrett til familiens hyttetomter ved Gásadat og Oivos:
Fikk eiendomsrett til hyttetomter – avslørt av gamle flybilder
- Amund Peder Teigmo med familie krever særrett til uttak av duodjiemner i utmarka på eiendommen Teigmo på Holganjárga, samt rett til motorferdsel i den forbindelsen.
- Etterkommere etter Klemet Johannesen Guttorm ved Marit Guttorm Graven krever eiendomsrett til gammeplass ved Bajimus Rávdojávri, samt bruksrett samme sted, ved Cohppásjávti og i Jergul/Juvvinjeaggi-området.
