– Svært bekymringsfullt

Bare hver andre elev i Finnmark fullfører og består videregående skole.

Illustrasjon.

Bare hver andre elev i de videregående skolene i Finnmark fullfører skolen. Nå skal ny forskning gi svar på hvorfor Finnmark henger etter.

Foto: Åserud, Lise, Lise Aaserud / SCANPIX

– Det er svært bekymringsfullt at det er et så stort gap. Vi har ingen god forklaring på hvorfor vi kommer dårligst ut, sier assisterende opplæringssjef Sissel Øverdal ved Finnmark fylkeskommune.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har analysert tallene fra Statistisk Sentralbyrå som viser hvor stor andel av norske videregåendeelever som fullfører og består opplæringen i løpet av fem år.

Og tallenes tale er klar. I Finnmark fullfører og består 51 prosent av elevene videregående skole i løpet av fem år. Det betyr at cirka hver andre elev slutter eller stryker videregående skole i fylket. Til sammenligning er det på landsbasis nærmere 70 prosent av elevene som fullfører og består utdanninga.

Tallene viser også at Finnmark har flest elever som er i videregående utdanning seks år etter at de startet, flest elever som fullfører, men ikke består og flest elever som slutter underveis. Og som i resten av landet, er det stor forskjell mellom kjønnene.

Hele 70 prosent av unge menn i Finnmark fullfører ikke videregående utdanning, noe som det regjeringsoppnevnte Kvinnepanelet karakteriserer i sin rapport som «den største trusselen for utvikling av det samiske samfunnet».

Gikk lei nynorske diktere

– Man blir skolelei av å lære for mye irrelevante ting på skolen. Hva skal jeg med kunnskap om nynorske diktere fra gammelt av? Det ble for teoretisk, sier Tom Christian Hætta Lindbäck.

19-åringen fra Karasjok gikk første året allmennfaglig linje ved Karasjok videregående skole, før han valge yrkesfaglig datalinje i Vardø. Det tredje og siste året valgte han allmennfaglig påbygning i Alta, men bare fem måneder før siste eksamen, sluttet han.

– Opplegget passet ikke for meg. Jeg ville heller hatt mer samisk og matematikkundervisning fremfor å lære så mye om norsk litteratur. Det tok knekken på motivasjonen min, sier Tom Christian Hætta Lindbäck.

– Bedre å jobbe enn å studere

For tre måneder siden begynte 19-åringen i jobb som laboratorietekniker ved Sydvaranger Gruve i Kirkenes. Han vet ikke ennå om han vil vende tilbake til skolebenken en gang i fremtida, men per i dag trives han i arbeidslivet. Hans erfaring er at arbeidsgivere ikke bryr seg så mye om man har alle skolepapirer i orden, bare man har lyst til å gjøre en god jobb og har erfaring fra arbeidslivet.

– Det er bedre å ha ett år fra arbeidslivet enn tre år fra videregående skole, sier Tom Christian Hætta Lindbäck.

Ny forskning skal gi svar

I Finnmark er det ikke gjennomført større forskning som gir noen klare svar på hvorfor flere elever i Finnmark velger å ikke fullføre. Nasjonale undersøkelser antyder imidlertid mulige årsaker.

– Elevenes motivasjon, holdning til utdanning og grunnskolekarakterer kan forklare noe av frafallet, men vi tror også at det er noe annet som ligger til grunn for Finnmark. Vi har ingen god grunn som tilsier at Finnmark topper statistikkene, sier Sissel Øverdal, assisterende opplæringssjef ved Finnmark fylkeskommune.

Årsakene som spiller inn for Finnmark kan ifølge opplæringssjefen være knyttet til blant annet sosiale og flerkulturelle faktorer, næringsliv- og skolestruktur og utkantsproblematikk.

Denne måneden iverksettes det derfor et omfattende forskningsprosjekt som skal forsøke å svare på hvorfor Finnmarkselevene slutter i større grad enn andre i landet.

– Det er svært alvorlig for hele Finnmarkssamfunnet dersom dette fortsetter. Vi vet at vi trenger mange flere hender i mange yrker og man kommer ikke langt i dagens samfunn uten utdanning, sier Øverdal.

– Skolen favoriserer jentene

Samisk videregående skole og reindriftsskole

Selv om det våren 2010 var flere gutter enn jenter som besto videregående skole i Kautokeino, hører det til unntaket, sier Lisbet Gran ved skoleledelsen.

Foto: Sara Ellen Anne Eira / NRK

Også ved Samisk videregående skole i Kautokeino har ledelsen oppdaget tendensen med at det er flest gutter som ikke fullfører skolen.

Tall fra 2006 til 2009 viser at 64 prosent av guttene har fullført videregående opplæring, mens det er over 80 prosent av jentene som har bestått og fullført opplæringa ved Samisk videregående skole i Kautokeino.

– Det er vanskelig å si noe om hvorfor det er slik, men kanskje favoriserer arbeidsmåten og metoden på skolen jentene fremfor guttene, sier assisterende rektor Lisbet Gran til NRK Sámi Radio.

Store hull i basiskunnskapen

Gran forteller om prøveprosjekt på skolen der man har forsøkt å ha en mer praktisk tilnærming i skolen, noe som har vist seg å være svært vellykket.

Den videregående skolen i Kautokeino var frem til i fjor vår med på et treårig prosjekt kalt «Gutter i Finnmark», som hadde som mål å heve motivasjonen og skoleresultatene for Finnmarksguttene. I løpet av prosjektet oppdaget man også store hull i basiskunnskapen blant elevene ved Kautokeino videregående skole.

– Jeg vil si at der er vårt største problem, nemlig at det er store sprik i elevenes kunnskapsnivå. Spesielt gjelder det basiskunnskap som skriving og lesing, sier Gran og forteller at skolen derfor har iverksatt ulike tiltak for å heve elevenes kompetanse blant annet ved egne eksamensverksted.

To ulike perspektiver i Sápmi

Men det faktum at unge gutter i samiske områder velger bort utdanning, kan også være positivt for lokalsamfunnet. Høgskolelektor ved Samisk Høgskole i Kautokeino og forsker Kristine Nystad, skrev for ti år siden masteroppgave om hvorfor Kautokeino-guttene i liten grad tar høyere utdanning.

Hun ser på frafallstallene fra to perspektiver.

– Jeg er personlig tilhenger av at unge mennesker skal ta høyere utdanning og jeg mener at utdanning også er en berikelse for mennesket rent personlig. Men forskningen min viste meg også at mange unge i Kautokeino verdsatte de tradisjonelle kunnskapen langt høyere enn skolekunnskap.

Guttenes ansvar å videreføre tradisjon

Kristine Nystad

Forsker Kristine Nystad så allerede for ti år siden en tendens om at unge samiske menn velger bort skolekunnskapen til fordel for tradisjonell kunnskap.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

– Mange mente at den samiske tradisjonelle kunnskapen var langt viktigere for å kunne livberge seg i lokalmiljøet. Mange gutter så på det som deres ansvar å videreføre den tradisjonelle næringa som eksempelvis reindrifta, sier Nystad.

Nystad sammenlignet også innbyggertallene i Kautokeino med kystsamfunnet Berlevåg, som i likhet med andre kystsamfunn i Finnmark har opplevd en stadig mindre lønnsom fiskerinæring. Funnene hennes viste at mens innbyggertallet i Berlevåg hadde gått ned i løpet av en tiårsperiode, hadde tallet i Kautokeino gått opp.

– Mange unge blir igjen i bygda og befolkningstallet holder seg dermed.

Skolen for «feminin»?

Høsten 1999 intervjuet Kristine Nystad syv gutter mellom 23 og 25 år. De fleste svarte at skolen var for teorirettet og for lite opptatt av praktisk kunnskap. Mange syntes fagene var kjedelige og lite relevante. Hennes hypotese fra ti år siden var at skolen og utdanningssystemet er "feminint" og tilpasset spesielt jentene.

– Jeg forsket ikke noe videre på det, men det er klart at det er noe i systemet som gjør at jentene i langt større grad klarer seg. Guttere er kanskje mer selektive og har en mer praktisk tankegang, mens jentene er mer teoretisk av seg. Det er iallefall et felt som det er et stort behov for å forske mer på, sier Kristine Nystad.