Anne Lajla vil erobre verden med samiske fortellinger

Anne Lajla Utsis (49) lidenskap for film har ført henne langt i livet.

Hun er medlem av Oscar akademiet i Los Angeles og har fått til et unikt samisk samarbeid med Netflix.

– Jeg er glad for at vi holder på å lykkes etter lang tids innsats. Det er 15 år siden vi startet samisk filminstitutt. I likhet med andre samiske institusjoner ligger det mye slit bak. Vi har slitt med lite penger og lite ressurser, sier Utsi.

Inspirert av Veiviseren

Anne Lajlas interesse for film begynte tidlig. Da hun var ti år fikk hun et filmkamera i gave av sin far.

Denne var flittig i bruk.

– Mine nære slektninger var stjerner i de første filmene jeg regisserte, forklarer Utsi og smiler.

Hennes største inspirasjon er Nils Gaups Oscar-nominerte film «Veiviseren». Den så hun første gang som 14-åring.

– Det var første gang jeg så mitt eget folk på et stort lerret. Der hørtes Nils-Aslak Valkeapääs joik. Der var kjentfolk, våre klær og vår egen fortelling, forklarer Utsi.

Som voksen lærte Utsi å regissere dokumentarfilmer ved Den norske filmskolen i Lillehammer.

– Jeg søkte Norsk filminstitutt om penger til noen filmprosjekter. Det var ikke lett nå opp på grunn av stor konkurranse, forteller Usi.

Da fikk hun ideen om et eget samisk filminstitutt.

Nils Gaup har bare lovord å si om Anne Lajla Utsi.

– Hun har helt fra starten lagt opp en langsiktig strategi på hvordan bygge opp et samisk filmsenter med nasjonale og internasjonale forgreininger. Og resultatene av det arbeidet begynner nå å bli synlige for alvor. Det er et stort arbeid, som lover godt for fremtiden til samisk film og tv, sier Nils Gaup.

Festival- og programsjef Lisa Hoen i Tromsø Internasjonale Film Festival (TIFF) er enig med Gaup.

– I TIFF nyter vi godt av kunnskapene og iderikdommen til Anne Lajla Utsi. Jeg er også imponert over det kontaktnettet hun har i urfolksverdenen, sier Hoen.

– Film er et universelt språk. Med film kan du enklere nå et bredt publikum enn med mange andre kunstformer. Vi samer og mange urfolk har hittil vært usynlige. Det er mye uvitenhet om oss. Nå kan vi selv fortelle våre egne historier på egne premisser, sier Utsi.

Oscar akademiet og internasjonalt samarbeid

I sommer kom nyheten om at den samiske filmskaperen Amanda Kernell og ISFI-direktør Anne Lajla Utsi blir medlemmer av Oscar-akademiet i Los Angeles.

Dette gjør at de kan stemme på hvem som skal få Oscar-prisen.

– Nylig var jeg i Venezia for å møte andre medlemmer av Oscar akademiet. De holdt en veldig fin middag. Jeg var invitert dit og tok på meg samekofte. Det var veldig fint. I november skal jeg reise til Los Angeles. Da skal alle nye akademimedlemmer møtes, sier Utsi og smiler bredt.

For første gang skal Netflix lage en samisk spillefilm.

Ann-Helèn Laestadius` bok «Stjålet» ble opprinnelig publisert i Sverige i 2021 og har siden den gang blitt solgt til over 20 land, som Tyskland, Storbritannia, USA og Canada.

Boken ble også tildelt Årets bok i Sverige i september i 2021.

Netflix skriver at boken skildrer en ung kvinnes kamp for å forsvare sin urfolksarv i en verden der fremmedfrykt øker, klimaendringer truer reindriften, og unge mennesker velger selvmord i møte med kollektiv desperasjon.

Samiske barn har også merket ISFIs satsing på filmproduksjon.

I samarbeid med store aktører på markedet har ISFI fått dubbet kjente animasjoner til samisk. Blant annet Ainbo, Wolfwalkers og Disneys Frozen 1 og Frozen 2.

Gjestevenner

Utsi forteller at på samisk har vi et vakkert ord, som betyr mye for henne.

– Det er ordet «verdde» (kamerat, gjestevenn) og «verddevuohta» (vennskap). Dette er viktig for oss i ISFI. Vi må ha mange venner, fordi vi ikke kan løse saker ved å være alene, understreker Utsi.

Hun nevner blant annet samarbeidet med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) Netflix, Sundance filmfestival og Telefilm Canada.

– Vi har veldig mange venner rundt omkring i verden. De støtter vårt arbeid og vi støtter dem, forteller Utsi.

I den første «bølgen» av samisk filmproduksjon er Nils Gaup og Paul-Anders Simma de store pionerene.

– Nå ser vi en ny «bølge». Nå er det en ny generasjon godt utdannede samiske filmarbeidere som vil ut i verden med sine fortellinger. Sammen med dem håper vi på å kunne «erobre verden» med gode samiske filmer, uttaler Utsi.

Hun håper at det i de kommende årene vil bli laget mange samiske spillefilmer, dokumentarer, kortfilmer samt barne- og ungdomsfilmer.

– Jo mer synlige vi er, dess verre er det å overse oss og latterliggjøre oss. Det er et viktig mål for fremtiden.