Hopp til innhold

Anne Lajla vil erobre verden med samiske fortellinger

Hun elsker film. Sammen med mange nye samiske filmtalenter jobber Anne Lajla Utsi med å bringe samisk film til et samisk publikum og ut i verden.

Anne Lajla Utsi

FILMENTUSIAST: Direktør Anne Lajla Utsi ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) mener hun er heldig som får jobbe med film.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Anne Lajla Utsis (49) lidenskap for film har ført henne langt i livet.

Hun er medlem av Oscar akademiet i Los Angeles og har fått til et unikt samisk samarbeid med Netflix.

– Jeg er glad for at vi holder på å lykkes etter lang tids innsats. Det er 15 år siden vi startet samisk filminstitutt. I likhet med andre samiske institusjoner ligger det mye slit bak. Vi har slitt med lite penger og lite ressurser, sier Utsi.

Vårt mål er å skape en bærekraftig og innovativ samisk filmindustri, som er globalt attraktiv.

Internasjonlt Samisk Filminstitutt (ISFI)

Les også Internasjonal bestselger blir film på Netflix – Elle Márjá skal regissere det

Elle Marja Eira og bokomslaget Stjålet. Bildemontasje av NRK

Inspirert av Veiviseren

Anne Lajlas interesse for film begynte tidlig. Da hun var ti år fikk hun et filmkamera i gave av sin far.

Denne var flittig i bruk.

– Mine nære slektninger var stjerner i de første filmene jeg regisserte, forklarer Utsi og smiler.

Hennes største inspirasjon er Nils Gaups Oscar-nominerte film «Veiviseren». Den så hun første gang som 14-åring.

Ofelaš-filmmas.

INSPIRASJONSKILDE: Nils Gaups «Veiviseren» var den første spillefilmen laget av en samisk regissør, med samisk tale og samiske skuespillere.

– Det var første gang jeg så mitt eget folk på et stort lerret. Der hørtes Nils-Aslak Valkeapääs joik. Der var kjentfolk, våre klær og vår egen fortelling, forklarer Utsi.

Som voksen lærte Utsi å regissere dokumentarfilmer ved Den norske filmskolen i Lillehammer.

– Jeg søkte Norsk filminstitutt om penger til noen filmprosjekter. Det var ikke lett nå opp på grunn av stor konkurranse, forteller Usi.

Da fikk hun ideen om et eget samisk filminstitutt.

Regissør Nils Gaup i Bodø glasshus utenfor Fram kino under åpning av Bodø filmfestival 21. oktober 2020 hvor han var festivalprofil.

PÅ RETT VEI: Nils Gaup skryter av det arbeidet Anne Lajla Utsi gjør.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Nils Gaup har bare lovord å si om Anne Lajla Utsi.

Hun har helt fra starten lagt opp en langsiktig strategi på hvordan bygge opp et samisk filmsenter med nasjonale og internasjonale forgreininger. Og resultatene av det arbeidet begynner nå å bli synlige for alvor. Det er et stort arbeid, som lover godt for fremtiden til samisk film og tv, sier Nils Gaup.

Festival- og programsjef Lisa Hoen i Tromsø Internasjonale Film Festival (TIFF) er enig med Gaup.

TIFFs festivalsjef Lisa Hoen på drive-in-kino premieren.

GODT NETTVERK: Festival- og programsjef Lisa Hoen i TIFF er imponert over nettverket til Anne Lajla Utsi.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

– I TIFF nyter vi godt av kunnskapene og iderikdommen til Anne Lajla Utsi. Jeg er også imponert over det kontaktnettet hun har i urfolksverdenen, sier Hoen.

– Film er et universelt språk. Med film kan du enklere nå et bredt publikum enn med mange andre kunstformer. Vi samer og mange urfolk har hittil vært usynlige. Det er mye uvitenhet om oss. Nå kan vi selv fortelle våre egne historier på egne premisser, sier Utsi.

Les også Blir medlemmer av Oscar-akademiet

Amanda Kernell og Anne Lajla Utsi

Oscar akademiet og internasjonalt samarbeid

I sommer kom nyheten om at den samiske filmskaperen Amanda Kernell og ISFI-direktør Anne Lajla Utsi blir medlemmer av Oscar-akademiet i Los Angeles.

Dette gjør at de kan stemme på hvem som skal få Oscar-prisen.

– Nylig var jeg i Venezia for å møte andre medlemmer av Oscar akademiet. De holdt en veldig fin middag. Jeg var invitert dit og tok på meg samekofte. Det var veldig fint. I november skal jeg reise til Los Angeles. Da skal alle nye akademimedlemmer møtes, sier Utsi og smiler bredt.

For første gang skal Netflix lage en samisk spillefilm.

Ann-Helèn Laestadius` bok «Stjålet» ble opprinnelig publisert i Sverige i 2021 og har siden den gang blitt solgt til over 20 land, som Tyskland, Storbritannia, USA og Canada.

Bilde av forfatter Ann-Helén Laestadius med bokomslaget av sin bok Stjålet

Her er Ann-Helèn Laestadius og bokomslaget til boken.

Foto: Thron Ullberg/Aschehoug

Boken ble også tildelt Årets bok i Sverige i september i 2021.

Netflix skriver at boken skildrer en ung kvinnes kamp for å forsvare sin urfolksarv i en verden der fremmedfrykt øker, klimaendringer truer reindriften, og unge mennesker velger selvmord i møte med kollektiv desperasjon.

Samiske barn har også merket ISFIs satsing på filmproduksjon.

I samarbeid med store aktører på markedet har ISFI fått dubbet kjente animasjoner til samisk. Blant annet Ainbo, Wolfwalkers og Disneys Frozen 1 og Frozen 2.

Lisa Marie Kristensen, Sara Margrethe Oskal og Ellá Márge Nutti

Produsent Lisa Marie Kristensen, regissør Sara Margrethe Oskal og dubber Ellá Márge Nutti fotografert etter høstens premiere av animasjonen «Gumpehámis - Wolfwalker».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gjestevenner

Utsi forteller at på samisk har vi et vakkert ord, som betyr mye for henne.

– Det er ordet «verdde» (kamerat, gjestevenn) og «verddevuohta» (vennskap). Dette er viktig for oss i ISFI. Vi må ha mange venner, fordi vi ikke kan løse saker ved å være alene, understreker Utsi.

Hun nevner blant annet samarbeidet med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) Netflix, Sundance filmfestival og Telefilm Canada.

Anne Lajla Utsi

I VENEZIA: ISFI-direktør Anne Lajla Utsi var nylig i Venezia i forbindelse med premieren av filmprosjektet «ÁRRAN 360°», der seks filmer ble vist i en stor lavvo.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

– Vi har veldig mange venner rundt omkring i verden. De støtter vårt arbeid og vi støtter dem, forteller Utsi.

I den første «bølgen» av samisk filmproduksjon er Nils Gaup og Paul-Anders Simma de store pionerene.

– Nå ser vi en ny «bølge». Nå er det en ny generasjon godt utdannede samiske filmarbeidere som vil ut i verden med sine fortellinger. Sammen med dem håper vi på å kunne «erobre verden» med gode samiske filmer, uttaler Utsi.

Hun håper at det i de kommende årene vil bli laget mange samiske spillefilmer, dokumentarer, kortfilmer samt barne- og ungdomsfilmer.

– Jo mer synlige vi er, dess verre er det å overse oss og latterliggjøre oss. Det er et viktig mål for fremtiden.

Les også Mor vil ha flere populære animasjoner på samisk

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønske om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvordan språkene kan styrkes og revitaliseres.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme kunne gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om hvor godt bilde rapporten gir av fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i begynnelsen av november.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK