– Hvis skjæra bygger redet sitt langt nede, så blir det en varm sommer. Hvis den bygger høyt oppe, så blir en kjølig og fuktig sommer, forteller værprofeten Nils Johnsen fra Karasjok.
Han følger samisk tradisjon og anser skjæra som en nyttig venn.
– Skjærene er mine venner og fuglene er snille med oss, så lenge vi er snille med dem, forklarer Johnsen.
– Skjæra ved kysten vet ikke så mye
Også en annen karasjoking har stor interesse for skjæra. Aslak Krokmo har lagt merke til at skjæra på innlandet er flinkere enn sine slektninger ute ved kysten.
– Når det gjelder været så kan det virke som at sjøskjæra ikke vet så mye. Ved sjøen er det flo og fjære to ganger i døgnet. Kanskje dette forvirrer stakkaren, foreslår Krokmo.
I Čuđejohka i Kautokeino kommune bor Mikkel Mathisen Sara, som også er en stor skjæreentusiast. Også han kjenner til værmerker.
– Skjæra bygger veldig kompakte reir. Den binder sammen reiret ganske tett, og det skal nesten ikke være hull i veggene, opplyser Sara.
Han har lagt merke til at skjæra i år har bygget reir omtrent midt på treet, noe som betyr en middels sommer.
Nils Johnsen opplyser at skjæra helst bygger i solrike skråninger, slik at sola skal varme eggene. Den vil ikke bygge på steder med mye skygge.
I år har ikke skjæra bygget reir i nærheten av huset hans. Derfor savner han fuglene.
– De kommer bare flygende hit for å hente matrester jeg gir dem. De griper dem raskt og flyr avgårde, forteller Nils Johnsen og smiler.