Hopp til innhold

Skjæreredet forteller: En sommer midt på treet

I følge samisk tro, kan skjæreredet fortelle hvordan sommerværet blir.

Skirebeassi, skjærereir, skjurereir

Skjærereiret kan fortelle oss veldig mye, blant annet om sommerværet.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Nils Johnsen

SKJÆREVENN: Nils Johnsen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Hvis skjæra bygger redet sitt langt nede, så blir det en varm sommer. Hvis den bygger høyt oppe, så blir en kjølig og fuktig sommer, forteller værprofeten Nils Johnsen fra Karasjok.

Han følger samisk tradisjon og anser skjæra som en nyttig venn.

– Skjærene er mine venner og fuglene er snille med oss, så lenge vi er snille med dem, forklarer Johnsen.

– Skjæra ved kysten vet ikke så mye

Også en annen karasjoking har stor interesse for skjæra. Aslak Krokmo har lagt merke til at skjæra på innlandet er flinkere enn sine slektninger ute ved kysten.

– Når det gjelder været så kan det virke som at sjøskjæra ikke vet så mye. Ved sjøen er det flo og fjære to ganger i døgnet. Kanskje dette forvirrer stakkaren, foreslår Krokmo.

Aslak Krokmo

SKJÆREVENN: Aslak Krokmo liker å ta bilder av både dyr og fugler. – Ofte bruker jeg smarttelefonen min. Den har jeg jo med meg omtrent over alt.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

I Čuđejohka i Kautokeino kommune bor Mikkel Mathisen Sara, som også er en stor skjæreentusiast. Også han kjenner til værmerker.

– Skjæra bygger veldig kompakte reir. Den binder sammen reiret ganske tett, og det skal nesten ikke være hull i veggene, opplyser Sara.

Han har lagt merke til at skjæra i år har bygget reir omtrent midt på treet, noe som betyr en middels sommer.

Mikkel Mathisen Sara

SKJÆREVENN: Mikkel Mathisen Sara.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Nils Johnsen opplyser at skjæra helst bygger i solrike skråninger, slik at sola skal varme eggene. Den vil ikke bygge på steder med mye skygge.

I år har ikke skjæra bygget reir i nærheten av huset hans. Derfor savner han fuglene.

– De kommer bare flygende hit for å hente matrester jeg gir dem. De griper dem raskt og flyr avgårde, forteller Nils Johnsen og smiler.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK