Hopp til innhold

Årets vinter skiller seg ut fra klimatrenden: – Norge fremstår som en blå flekk

Årets kalde vinter i Norge og Skandinavia skiller seg ut som et unikt unntak på verdensbasis. De neste årene må vi derimot belage oss på mindre snø og kulde.

Skiløper i Markens gate i januar 2024. Snø og vinter i Kristiansand.

Januar var ekstra kald i år. Her går en mann på ski gjennom Markens gate, hovedgata i Kristiansand, 3. januar.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Trærne og hageplanter var i full blomst flere steder i Sør-Norge da vi gikk inn i april, men så kom snøen og lagde kaos.

Og denne uken skal det snu igjen. Bodø kan få opp mot ti plussgrader, mens i Oslo kan det bli hele 18 grader, ifølge meteorologene.

Og slik har det vært gjennom store deler av vinteren. Fra rekordtidlig skiføre i oktober lengst nord i landet og uvanlig gode skiforhold i Arendal, til nærmest snøfritt da tidenes første Marcialonga Arctic Ski Race skulle gå av stabelen i Bodø i mars.

Øivind Hodnebrog, seniorforsker på Cicero Senter for klimaforskning, er ikke overrasket over den varierte vinteren.

Denne vinteren har vært overraskende kald

– Variasjon i vinterværet er helt normalt. Men det har vært noen ekstreme tilfeller i år. For eksempel var snømengdene på Sørlandet ganske heftige, og så var det en periode med veldig kaldt vær i januar også. I hvert fall her i Sør-Norge.

Men årets vinter skiller seg litt fra det som er den forventede utviklingen.

Det blir nemlig stadig varmere. Vintrene i Bodø er to måneder kortere nå enn for 30 år siden.

Sjekker du din kommune i NRKs store klimaoversikt, er nok risikoen stor for at beskjeden er: kortere vintre i årene som kommer.

– Den generelle tendensen over mange år, er helt klart at det blir varmere. Vi har sett det i antall snødager i lavlandet, særlig i Oslo, hvor det har gått kraftig ned sammenlignet med flere tiår tilbake, sier Hodnebrog i Cicero.

Men akkurat i år var det landstemperaturen på 1,6 grader under normalen.

Det skyldes at vi har fått mye kald luft fra Arktis ned mot Norge denne vinteren, forklarer Hodnebrog, og viser til statistikk fra selskapet Climat Reanalyzer sine analyser.

Graf som viser temperaturer i Skandinavia om vinteren

VARIASJON: Grafen viser temperaturutvikling i vintermånedene for Skandinavia, sammenlignet med normalperioden 1991–2020. De røde feltene viser årene der temperaturene har vært varmere enn normalt.

Foto: Climate Reanalyzer

Men dersom vi ser på vinterklimaet over et lengre perspektiv, mener Hodnebrog at vi må forvente oss stadig færre snødager i årene som kommer.

Været vil fortsette å variere fra år til år. Men når det gjelder klimaet over tid forventer vi at tendensen med mildere vintervær kommer til å fortsette, sier han.

Episoder med ekstreme snømengder og ekstrem kulde vil fortsatt inntreffe. Men sannsynligvis sjeldnere. I stedet vil vi nok få flere perioder med plussgrader og nedbør i form av regn.

Og i et globalt perspektiv, skiller også den norske vinteren seg fra resten av verden.

Kart som viser temperaturavvik denne vinteren.

BLÅ FLEKK: Norge vises som en blå flekk på fartet til Climate Reanalyzer. Kartet viser avvik i temperatur denne vinteren sammenlignet med vintrene i perioden 1991 til 2020.

Foto: Climate Reanalyzer

Fremtiden byr på mildere vintere

Sånn sett fremstår Norge som en blå flekk på det globale kartet over temperaturavvik. Ute i verden har det vært historisk varmt denne vinteren, sier Hodnebrog.

– Hvilke områder har merket det mest?

Generelt sett så varmes det raskere opp i Arktis enn det gjør ellers på kloden. Men akkurat for vinteren har det vært særlig varmt i Nord-Amerika og sørover i Europa, for eksempel i Spania.

Øivind Hodnebrog er seniorforsker ved Cicero.

KLIMAGASSER: Øivind Hodnebrog ved Cicero forklarer at de stadig varmere vintrene over tid skyldes utslipp av klimagasser.

Foto: Monica Bjermeland / Cicero

Elin Lundstad jobber som klimaforsker hos Meteorologisk institutt. Hun forklarer at kulden i januar er mye av grunnen for at årets vinter sees på som kaldere enn normalt.

– Vi fikk ny kulderekord i Oslo på 31,1 minusgrader for minimumstemperatur. Det var 2,5 grader kaldere enn normalt i januar. I tillegg startet vinteren tidlig i år. Allerede i slutten av oktober kom snøen på Østlandet og ble liggende.

Samtidig er både februar og mars varmere enn normalt, forklarer klimaforskeren.

Mosetertoppen dronebilder

Snøen pryder tretoppene på Hafjell i februar.

Foto: Reidar Gregersen / NRK

– Det har vært mye opp og ned i temperaturen og ekstremtilfellene har vært veldig tydelige, sier Lundstad om vinteren.

– Hva tenker du om årets vinter sammenlignet med resten av verden?

– Det har vært underlig å se på satellittbilder av jordkloden for året så langt. Hele jorda er rød og dermed varmere enn normalt, utenom en liten flekk som er blå og kaldere enn normalt, og det er Skandinavia.

Elin Lundstad har en gladmelding til nordlendingene

Elin Lundstad, klimaforsker i klimaavdelingen til Meteorologisk institutt.

Foto: PRIVAT

Årets vinter har vært preget av store variasjoner. Lundstad kan ikke si så mye om hva som er årsaken, men forteller at det har vært mange nullgraderspasseringer i år.

– Det er blitt mer normalen, men det burde ikke være det egentlig. Vi har sett mer av disse nullgraderspasseringene de siste ti årene – og det fører nok til mer is enn løs snø.

ENDRING: Etter å ha blitt gjort oppmerksomme på at analysene til Climate Reanalyzer har visse svakheter, har vi lagt inn ekstra forbehold for statistikkene Øivind Hodneberg i Cicero viser til.