Hopp til innhold

Sjarkfiskere: – Vi sitter igjen med ei «sult-i-hjel lønn»

Norge tar torsken fra fiskere i nord og gir den til EU-flåten.

Robert Pettersen Johansen og Ulf Inge Johansen leverer fisk

KJEMPER FOR Å OVERLEVE: – Dramatiske kutt i årets torskefiske, gjør det vanskelig for sjarkfiskere å overleve. Derfor har vi ikke lenger råd til å ha mannskap om bord på båtene, noe som utgjør en sikkerhetsrisiko, sier Ulf Inge Johansen (t.h.) i Nervei Fisk AS.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Fisker Ulf Inge Johansen fra Gamvik kommune i Finnmark, er en av de mange sjarkfiskere i nord som reagerer kraftig på den årlige byttehandelen mellom Norge og EU.

– I realiteten er det vi som gir torsk i Barentshavet til EU-flåten, og så får vi i bytte fiskeslag som bare sørnorske fiskere drar nytte av. Dette er fiskeslag som i hovedsak fanges av trålere, og som vi fjordfiskere kan se langt etter, mener Johansen.

Byttehandel for åtte milliarder kroner

Det var før jul at EU og Norge ble enige om årets fiskeriavtale. Verdien av fellesbestandene og kvotebytte er beregnet til å være omtrent åtte milliarder kroner.

EU får kvoter på torsk, sei og hyse i Barentshavet, samt en del kvoter på fisk i Nordsjøen. Norge får kvoter på kolmule, blåkveite og andre bestander i EU-farvann, samt en del av EUs kvoter i farvannet utenfor Grønland.

– Blodig urettferdig

Sverre Kimo Pedersen på kongekrabbefiske

MINDRE LØNNSOMT: Fjordfiskere blir utsatt for store kutt ikke bare torskekvoter, men også i kongekrabbekvoter. Dette skaper stor usikkerhet, og en nedverdigende inntekt, sier fisker Sverre Kimo Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Ordningen oppfattes som meget urettferdig for oss sjarkfiskere i nord. Og den ble ikke mindre etter at fiskeriministeren samtidig kuttet torskekvotene til sjarkfiskere på grunn av tidligere overfiske, sier Johansen.

Også fjordfisker Sverre Kimo Pedersen fra Tana reagerer med vantro på kvotekuttet og byttehandelen.

– Mens regjeringen slår beina under på småbåtene, får trålere en julegave i byttehandel med EU. Dette er blodig urettferdig, og resultatet er at sjarkfiskere sitter igjen med ei «sult-i-hjel lønn», raser Pedersen.

Halvert lønn

I fjor fikk han fiske nesten 37 tonn torsk. Årets kvote er blitt redusert til 21 tonn, inkludert kystfiskekvoten.

– Dette betyr i realiteten at min inntekt fra torskefiske er blitt halvert med et pennestrøk fra cirka 600.000 kroner til knappe 300.000 kroner. Det går en grense for hvor mye en yrkesgruppe kan tåle, mener Pedersen.

Kollega Ulf Inge Johansen er enig, og ønsker å avvikle bytteordningen med EU slik den nu fungerer.

– En reell byttehandel skal gagne alle parter, det gjør den ikke i dag. Fisken flyttes fra de mange til nytte for noen få trålere, mener Johansen.

Folkerettslige forpliktelser

Harald T. Nesvik

VIL IKKE SVARE: Mens kyst- og fjordfiskere i Nord raser, vil ikke fiskeriminister Harald Tom Nesvik ikke si noe om dagens kvotebytte med EU er urettferdig.

Foto: Morten Andersen / NRK

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier at Norge har en folkerettslig forpliktelse til å tilby EU ca. fire prosent av den norske torskekvoten. Som kompensasjon må EU tilby Norge andre fiskemuligheter.

– I de senere årene har imidlertid EU ikke kunnet eller ønsket å bytte til seg hele kvantumet som Norge må tilby, så slik sett har faktisk overføringene vært noe mindre enn det vi avtalemessig sett er forpliktet til, sier Nesvik.

Han mener at kvotebyttet med EU er en sentral del av samarbeidet mellom EU og Norge, og kan derfor ikke uten videre avvikles uten å påvirke samarbeidet med EU på andre områder.

EUs torskekvote i norsk sone i Barentshavet

År:

Kvotestørrelse:

2000:

16.150 tonn

2001:

16.355 tonn

2002:

16.355 tonn

2003:

16.350 tonn

2004:

20.120 tonn

2005:

19.500 tonn

2006:

18.920 tonn

2007:

16.974 tonn

2008:

17.057 tonn

2009:

19.324 tonn

2010:

20.050 tonn

2011:

12.127 tonn

2012:

16.309 tonn

2013:

18.202 tonn

2014:

20.524 tonn

2015:

22.036 tonn

2016:

19.900 tonn

2017:

23.002 tonn

2018:

23.002 tonn

2019:

21.518 tonn

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de bivdiba NBR ja Sámediggi guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK
  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.