Sjøsamiske fiskerettigheter: – Drømmen som brast?

Tidligere sametingspresident Egil Olli liker ikke alt det som kommer fram i boka «Samepolitikkens utvikling» som nylig ble utgitt. I boka drøftes spørsmål hvorfor Kystfiskeutvalgets hovedkrav ikke ble innfridd. Også Sametingets behandling av saka blir vurdert.

• LES OGSÅ: Her er forslaget

– Kan umulig sove godt

Bjarne Store-Jakobsen som var politisk rådgiver til Egil Olli, er glad for at det stilles kritiske spørsmål ved den behandlinga som utvalgets forslag har fått. I sin kritikk går han mye lenger enn det som kan oppfattes i boka.

– Olli kan umulig sove godt etter kompromissene som han og flertallet i Sametinget var med på da de behandlet saka i sluttfasen, forklarer Store Jakobsen.

– Bjarne Store Jakobsen kan mene hva han vil. Men jeg sover godt og har ingen grunn til å skjemmes over i denne saka, svarer Olli.

Selv om flertallet i Sametinget under sin sluttbehandling sluttet seg kompromissforslaget fra regjeringa, betyr det etter hans mening ikke at Sametinget har gitt opp rettighetskampen.

• LES OGSÅ: Avviser fiskeriavtalen

– Resultatet ble magert

Det er sosialantropolog Svanhild Andersen og seniorforsker Einar Eythórsson som har skrevet artikkelen i boka «Samepolitikkens utvikling». Artikkelen tar for seg den prosessen som foregikk fra utvalgets innstilling ble offentliggjort til den ble behandlet i Stortinget.

Kystfiskeutvalgets innstilling hadde skapt store forventninger blant sjøsamene.

Hovedkravet var en egen lov hvor det blir fastslått et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til å fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historiske bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

• LES OGSÅ: Avviste historisk rett til kystfiske
• LES OGSÅ: – Ikke innenfor folkeretten

Men resultatet ble heller magert. Et enstemmig Storting avviste nemlig hovedkravet. Istedenfor ble det opprettet en egen fjordfiskenemnd og en ekstra torskekvote på 3000 tonn (såkalt Helga-kvote).

• LES OGSÅ: – Rettigheter er ikke det viktigste

Stor skuffelse

– For sjøsamene føltes dette som en stor skuffelse, skriver artikkelforfatterne.

Men avmakten og frustrasjonen retter seg ifølge dem, nå ikke bare mot de nasjonale myndighetene i Oslo, men også mot Sametinget. Avvisningen av sentrale deler av Kystfiskeutvalgets forsalg ble gjort med flertallet i Sametinget som en aktiv deltaker.

– Dette kan oppleves som en bekreftelse både på utbredte lokale oppfatninger om at Sametinget ikke skiller seg ut fra det øvrige nasjonale systemet eller ikke har myndighet til å gjennomføre en annen form for politikk overfor sjøsamiske bosetningsområder enn nasjonale myndigheters målsetting, heter det i boka.

• LES OGSÅ: – Regjeringen gjør som strutsen
• LES OGSÅ: Reagerer mot Aps «bortforklaring» i fiskerirettighetsspørsmål

– Ikke Sametingets ansvar

Historiker og tidligere statssekretær i samepolitiske saker, Steinar Pedersen, frykter for at de historiske fiskerettighetene kan være tapt for evig og alltid.

– I så måte kan den historiske dommen bli hard. Men det vil være galt å skyve ansvaret over på Sametingets behandling av saka, svarer Pedersen.

Etter hans oppfatning tilligger ansvaret ene og alene på Regjeringen og Stortinget.

– Det er disse som er de endelige vedtaksmyndighetene i Norge, svarer Pedersen.

• LES OGSÅ: Lover omkamp om historiske fiskerettigheter
• LES OGSÅ: Lover omkamp om historiske fiskerettigheter