Enighet på Stortinget om kvotemeldingen

Hopp til innhold

I januar la fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) fram regjeringens forslag til kvotemelding i hjembyen Tromsø.

I forslaget kom det frem at de ville refordele kvotene mellom de store og de små båtene.

Organisasjonen Fiskebåt mente at om lag 2.000 fiskere og deres familier kom til å tape store inntekter som følge av regjeringens forslag.

Nå har regjeringen blitt enig med Senterpartiet, Høyre, Frp, Venstre og KrF.

– Dette er en stor dag, og jeg er veldig glad for at Stortinget har kommet til enighet om en avtale. Sammen har vi kommet frem til gode og balanserte løsninger, som kan stå seg over tid. Dette gir den forutsigbarheten vi har lovet, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).

– Enigheten sikrer det som har vært det viktigste for regjeringen. En mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene og tiltak som vil sikre at den minste kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene.

Dette har partiene blitt enig om:

Det startes et arbeid som skal se på hvem som skal ha tilgang til å etablere seg med sjark i åpen gruppe. Til nå har alle kunne etablere seg med få restriksjoner utover inntektskrav fra andre næringer. Arbeidet skal resultere i en innskjerping av hvem som har rett på etablere seg i fremtiden for at færre fiskere skal få mer å fiske på fra felleskvoten.
Åpen gruppe tas fra toppen av norsk totalkvote og fastsettes til 6,62%, det er en liten oppgang som tilsvarer under ett tonn ekstra til alle åpen gruppe-sjarkene.
Partiene anerkjenner at fiske i andre lands soner er en viktig del av havfiskeflåtens aktivitet. I år der det er ubrukt tredjelandskvote til fordeling til nasjonal kvote, er det naturlig at dette kvantumet prioriteres disse berørte flåtegruppene. I 2024 fikk åpen gruppe mye av denne refordelingen, i årene som kommer vil denne restkvoten være forbeholdt havfiskeflåten.
Ved tilbakeføring av 2% av kvoten i konvensjonell gruppe, skjermes konvensjonell hav. Det betyr at de store kystfartøyene og torsketrålerne vil må avsette mer av sin kvote.
Strukturkvoteordningen skal gjennomgås men partene er enig om regjerings forslag på refordeling av strukturkvoter etter endt levetid.
Hjemmelslengde-systemet for fordeling av totalkvoten gjeninnføres, det samme gjør trålstigen og sildestigen.
ID kvote ordningen innføres i tråd, som erstatning for samfiskeordningen i den lukkede sjarkgruppen under 11. meter.
I arbeidet med vurdering av nye parametere for kvotebegrensninger ved bruk av lasteroms kapasitet, skal også miljø tas hensyn til. Det er viktig at resultatet ikke forandrer fartøyenes samlede fangstkapasitet vesentlig.
Modell X legges til grunn for tilbakeføringen av strukturgevinst til hjemmelsgruppen. Det vil måtte foretas tilpasninger av forvaltningen med hensyn til eierskapsbegrensninger og kvotetak.
Det innføres eierskapsbegrensninger i kystgruppen av føre-var prinsipp. Meldingens forslag legges til grunn, med unntak for kystgruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord som settes til 1,5%. Eierskapsbegrensningene er gjennomgående og meldingens dato for fremleggelse gjøres gjeldende. De som på dette tidspunkt overstiger fastsatte eierskapsbegrensninger vil få utarbeidet unntaksordninger med nødvendig fleksibilitet. Det utarbeides særskilte regler for dette. I disse reglene vil det gjøres avgrensninger slik at man ikke kan øke til gammel eierskapsandel dersom man ligger under over noe tid.
Det skal gjennomfører ny vurdering av leiefartøysordningen med tanke på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye - og mer miljøvennlige fartøy, herunder tidsperioder.
Nullvisjonen i fiskeriene og HMS for fiskerne skal få større plass og fokus i viktige og sentrale offentlige meldinger og rapporter om fiskerinæringen.
Der det er nødvendig med romertallsvedtak vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemming.

Fornøyd med bred enighet

Kvotemeldingen tar for seg organiseringen av fiskerinæringen og fiskekvotene i Norge. Fiskekvotene bestemmer blant annet hvilke båter som får lov til å fiske, samt hva, når, og hvor de får fiske.

– Høyre er godt fornøyd med at det nå blir et bredt flertall for kvotemeldingen, samtidig som vi har fått gjennomslag for viktige saker for oss, sier Olve Grotle i Høyre.

Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo mener at de nå har funnet løsninger som bedre sikrer arbeidsplassene i havfiskeflåten enn det regjeringen la fram i januar.

– Jeg er spesielt glad for at Stortinget har funnet løsninger som bedre sikrer ressursgrunnlaget og arbeidsplassene i havfiskeflåten enn i regjeringen sin framleggelse, samtidig som vi styrker ressursgrunnlaget for den minste kystflåten, sier han.

Han peker på at det nå er havfiskeflåten som skal bytte Norges tredjelandskvoter med fisk i andre lands soner, og at de konvensjonelle havfiskefartøyene holdes utenfor deler av en interne omfordelingen av kvoter mellom store og små fartøy i kystfiskeflåten.

Regjeringens forslag til kvotemelding:

Kvotemeldingen er regjeringens forslag på hvordan kvotepolitikken, innenfor fiskeriene.

Enigheten med Høyre-partiene fører med seg noen endringer fra regjeringens forslag (i kursiv):

Regjeringen foreslo blant annet økt kvotegrunnlag til kystflåten under 11 meter til 2 prosent av kystflåtens kvotegrunnlag. Dette videreføres men konvensjonell havifiskefartøy slipper kvotetrekket.
De etablerer en ny og endret samfiskeordning for sjarker i lukket gruppe under 11 meter. Regjeringen er enig med Høyre-siden om en ID-kvote ordning i stede.
De innfører enkelte begrensninger på eierkonsentrasjon i kystflåten. Forslaget til regjeringen var 1 prosents tak, det endte på 1,5 % i enigheten.
De foreslår å støtte seg Norges Fiskarlags vedtak om refordeling av de omsettelige kvotene etter endt levetid - og viderefører til en viss grad dagens struktureringspolitikk. Dette ble det også enighet om.
De reinnfører den dynamiske trålestigen, som gir kystflåten økte torske- og sildekvoter, i år med lavere fiskekvoter. Dette ble det enighet om.
Meldingen inneholder også forslag om tiltak for å sikre en grønn omstilling av fiskeflåten, inkludert en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan det kan legges til rette for en fartøyutforming med mindre klimaavtrykk.
Regjeringen vil ikke skattlegge ressursrenten i fiskeriene, men forutsetter at den går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Les også: Verdier for 50 milliarder kroner står på spill.

– Ikke til å tro

Trass i advarsler fra SV, har regjeringspartiene blitt enige med Høyre, Frp, Venstre og KrF om kvotemeldingen for fiskerinæringen.

Forhandlingene har nå pågått på Stortinget. Mens SV, Rødt og MDG ønsket større omfordelinger til de mindre båtene, har partiene på høyresiden vært motstandere av å ta kvoter fra de største.

Nå har altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet blitt enige med partiene til høyre.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener regjeringen bryter løftene de kom med i Hurdalsplattformen.

– Både Ap og Sp har gitt lovnader til folket langs kysten. De sa de skulle snu utviklingen, snu sentraliseringen og snu at retten til å fiske skal havne på færre hender. Så lander de en avtale med høyresiden som nettopp fører til det. Det er ufattelig, sier han.

– For andre gang på en uke velger regjeringen høyresiden i en enormt viktig sak for distriktene. Nå er det kystens folk som rammes. Det er ikke til å tro at de velger mer sentralisering og at retten til å fiske skal havne på stadig færre hender.

Ut mot eget parti

Stortingsrepresentant Geir Iversen (Sp) fra Hasvik kommune i Finnmark mener at regjeringspartiene Ap og Sp skulle ha beveget mer til SV og Rødt om kvotemeldingen.

Iversen mener de har mye bedre holdninger til Nord-Norge enn det høyresiden som Ap og Sp har blitt enige med.

– Det jeg har lest til nå, så er det for dårlig. Altfor dårlig, sier Iversen, som understreker at kvotemeldingen skal behandles den 29. april.

– Kvotemeldingen er ikke avlevert enda, så det er enda tid å se på den, men som det er nå så er det altfor dårlig for kysten og spesielt Finnmark.

Sp-politikeren skulle helst sett at enda mer av kvoten tilfalt sjarkene og den mindre kystflåten sånn at man får mer arbeid til kysten av Finnmark og resten av Nord-Norge.

– Det vi har nå er ikke nok. Vi holder på å avfolke Nord-Norge. Dette gir ikke noe mer aktivitet, som jeg kan se det. Altfor lite flyttes fra toppen ned til kyst, sier Iversen.

Han legger til at så lenge det er håp for endringer, så er det mulige med endringer. Han forventer sterke reaksjoner på den nye kvotemeldingen som flertallet har blitt enige om.

– Jeg forventer at folk blir forbannet, for jeg vet at folk har ventet på denne kvotemeldingen. De har hatt et håp om mer aktivitet på kysten, flere arbeidsplasser på land og en vekst i kommunene. Denne meldingen gir ikke håp om store endringer, som jeg kan se.

– Regjeringa svikter kysten

Rødt reagerte torsdag på at Ap og Sp ikke ville forhandle videre med dem.

– Regjeringa svikter kysten, og Ap og Sp kaster her bort en historisk mulighet til å få fisken tilbake til folket og skape arbeidsplasser i kystfiske og videreforedling i landindustrien, sier Geir Jørgensen, fiskeripolitisk talsperson i Rødt.

– Denne avtalen svarer ikke ut Riksrevisjonens kritikk av fiskeripolitikken, den skaper ikke mer aktivitet på fiskeanlegg eller på havet i fiskeværene i Nord-Norge.

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth, sier hun registrerer at noen mener at dette ikke er nok til snu sentraliseringen.

– Men i realiteten er dette en styrking av den minste kystflåten. Enigheten innebærer også en innføring av eierskapsbegrensninger i kystflåten. Det er et godt føre-var-prinsipp som vil demme opp for en utvikling der kvotene samles på for få hender, sier hun.

Ikke fornøyd med omfordeling

Administrerende direktør i Fiskebåt, Audun Maråk, er glad for at det har blitt politisk enighet om rammevilkårene til fiskerinæringen, men ikke helt fornøyd med resultatet.

– Vi er imidlertid kritiske og negative til den endringen som blir i ressursfordelingen, der havfiskeflåten taper andeler, og andeler blir overført til den minste kystflåten, sier Maråk.

Han mener dette vil gi redusert verdiskapning, antall arbeidsplasser, dårligere HMS og mindre tilstedeværelse i de nordlige havområdene.

Videre er Maråk positiv til at frigjorte tredjelandskvoter skal prioriteres, og mener dette vil dempe omfordelingen.

– Vi er ikke fornøyd med en omfordeling fra hav til kyst, men konstaterer at den omfordelingen blir noe mindre enn det som lå i kvotemeldingen fra regjeringen. Det er jo positivt, men det smerter naturligvis å få redusert sine andeler når resultatet av det vil være negativt for AS Norge, sier han.