Hopp til innhold

Ser på mulighetene for egen samisk skole i Alta

Samiske klasser fra 1.-10. trinn på samme skole er noe Alta Venstre vurderer – mens Kystpartiet sier ja til samisk tilbud men nei til egen samisk skole.

Trine Noodt fra Alta Venstre og Rut Olsen fra Kystpartiet Alta i debatt

Venstres Trine Noodt (t.v.) ønsker å sette seg sammen med foreldrene til de samiske elevene for å finne ut hvilken løsning som er best for deres barn. Rut A. Olsen (t.h.) fra Kystpartiet mener det må mer midler til dersom det samiske tilbudet skal bedres.

Foto: Skjermdump / NRK

Valglogo

– Vi ønsker at de samiske elevene skal få mest mulig samlet undervisning, sier hovedutvalgsleder for oppveskt og kultur i Alta, Trine Noodt (V).

Inger Elin Kristina Utsi

Forelder Inger Elin Kristina Utsi sier at det beste hadde vært om Altas samiske elever fikk gå på Komsa skole.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Hun sier at det er noe de ønsker å samarbeide med foreldre og elever om. På onsdag så søkte forelder Inger Elin Kristina Utsi svar på om hva som blir å skje med de samiske elevene i framtiden.

Hvilket tilbud de får, og hvilken skole de skal gå på.

Ønsker veiledning fra foreldre og høgskolen

Venstres Noodt sier hun er åpen for at de samiske elevene kan gå 1.-10. trinn på samme skole.

– Vi får denne saken til behandling tidlig i høst, og da må vi finne hvilken løsning som er best. Om det er å ha en egen skole samisk skole, som man har 1.-10. løp i den samme skole, eller om det er å ha det som andre elever har nå, der man går til 7. og går over til ungdomskolen.

Trine Noodt

Hovedutvalgsleder for oppvekst og kultur i Alta, Trine Noodt (V), er åpen for at de samiske elevene i Alta kan gå 1.-10. klasse på samme skole.

Foto: Skjermdump / NRK

Hun ønsker å søke veildning til hva som er den beste løsningen fra foreldre, men også den Samiske Høgskolen, for å finne ut hva som gir god undervisning.

– Ikke separat samisk skole

Kystpartiets og hovedvalgsleder for næring, drift og miljø i Alta, Rut A. Olsen, var også svært engasjert under skoledebatten i Alta. For henne er det uaktuelt med en egen samisk skole i Alta.

– Om det er snakk om en egen separat samisk skole, så ønsker jeg ikke et sånt opplegg i Alta. Slik situasjonen er i Alta i dag, så kjenner vi at vi gir de samiske elevene det riktige tilbudet, men om det blir flere elever, så må man se på det.

Men hun er opptatt av at det skal være et samiskspråklig tilbud på skolene.

Rut Olsen

Leder i hovedutvalget for næring, drift og miljø i Alta, Rut A. Olsen (Kystpartiet), vil gi de samiske elevene et best mulig tilbud, men ikke for enhver pris.

Foto: Skjermdump / NRK

– Ja det skal vi sørge for. Alta kommune bruker allerede i dag tre millioner av egne midler til det samiskspråklige, sier Olsen.

Se på lærerbehovet

Venstres Noodt forteller at Alta sliter med å finne nok samiskspråklige lærere.

– Vi skal nå få en oversikt over, hvor vi trenger å styrke kompetansen, og om vi eventuelt trenger flere lærere.

– Målet er å få til enda bedre samiskundervisning, legger hun til.

Forventer hjelp fra Sametinget

Det trengs det flere midler til, mener Kystpartiets Olsen.

– Det er en kjennsgjerning om Alta kommune skal bli bedre til å gi det samiske tilbudet, så hadde jeg ønsket å forventet at Sametinget, som faktisk disponerer en halv milliard, og skal ivareta samisk språk og kultur, hadde hjulpet Alta kommune på akkurat denne biten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK