Hopp til innhold

Ser på flere sparemuligheter for nytt bygg

Kunnskapsdepartementet spør Kautokeino kommune om mulighetene for å leie idrettshallen Báktehárji til Samisk videregående skole og reindriftsskole, for å holde byggekostnader til nytt bygg nede.

Skisser av den nye samiske videregående skolen i Kautokeino

Skisser av den nye samiske videregående skolen i Kautokeino

Foto: LMR arkitektur AS/Landskaperiet AS/Statsbygg

Statsbygg fikk i november i fjor i oppdrag å vurdere behovet for nybygg ved Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino.

Kunnskapsdepartementet jobber nå sammen med Statsbygg for å komme frem til en rimeligere løsning for nytt bygg enn i foreliggende planer. Derfor ser departementet på muligheten for at staten skal kunne leie flerbrukshallen i Kautokeino til faget kroppsøving.

Vil holde kostnadene nede

«For å gjøre byggeprosjektet realiserbart vurderer vi alle muligheter for å holde kostnader nede. Dersom dere har kapasitet til å ivareta elevene i den videregående skolen, så kan det være økonomisk fordelaktig både for stat og kommune.»

Det skriver Kunnskapsdepartementet i et brev til Kautokeino kommune.

Departementet antar at det vil kunne være behov for om lag 20 timer i del av hall pr uke, men at det kan være at enkeltgrupper kan slås sammen, og at det reelle behovet blir lavere.

Birgitte Jordahl, statssekretær i kunnskapsdepartementet

Birgitte Jordahl, statssekretær i kunnskapsdepartementet

Foto: Kunnskapsdepartementet

– Vi har nå gjort et forarbeid som danner grunnlaget for det oppdragsbrevet som sendes fra Kunnskapsdepartementet til Statsbygg. Vi har spurt Kautokeino kommune om det vil være mulig for skolen å leie flerbrukshallen, slik at elevene kan bruke hallen i kroppsøvingstimene. Vi forventer svar i løpet av uken slik at vi kan sende oppdragsbrevet til Statsbygg, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl.

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende oppdragsbrevet inneværende uke.

Sambruk med Samisk høgskole

Som NRK skrev rett før påske, har Kunnskapsdepartmentet planer om å slå sammen deler av Samisk videregående skole og reindriftsskole og Samisk høgskole i ett og samme bygg . Planene innebærer trolig at duodji- og reindriftselevene fra Samisk videregående- og reindriftsskole vil bli plassert i samme bygg som studentene innenfor samme fagområde fra Samisk høgskole. Rektorene i begge disse skolene har avvist forslaget om sambruk innenfor duodji og reindrift.

Jordahl understreker at det er snakk om sambruk, og ikke samlokaliseringer, hverken med flerbrukshallen eller Samisk høgskole.

– Det legges ikke opp til mer sambruk av lokaler med Samisk høgskole enn det som allerede er avtalt, sier Jordahl.

For tidlig å si hvor mye de sparer

Kunnskapsdepartementet opplyser at det er for tidlig å si hva kostnadsrammene for nybygget vil bli og hva innsparingene av eventuell sambruk av kommunens flerbrukshall vil være.

– Det vil først foreligge etter at Statsbygg har gjennomført oppdraget de nå kommer til å få. For Samisk høgskole vil det ikke bli lagt opp til noen økt sambruk sammenlignet med tidligere forprosjekt, og det vil derfor ikke medføre noen ytterligere besparelser, opplyses det fra Kunnskapsdepartementet.

Kautokeino kommune holder nå på med å utarbeide et svar til Kunnskapsdepartementet om mulighetene for å leie idrettshallen, opplyser teknisk sjef Sindre Murud.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK