Hopp til innhold

– Våre elever kan liksom hives rundt

Elever ved den videregående skolen i Kautokeino kan måtte belage seg på å bli plassert i samme bygg som studenter fra Samisk høgskole. – Uheldig, sier begge rektorene.

Kollasj SH og vgs Kautokeino

Samisk videregående- og reindriftsskole til venstre og Samisk høgskole til høyre. Deler av de to utdanningsinstitusjonene planlegges nå å samlokaliseres.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I et brev fra Kunnskapsdepartmentet til Statsbygg datert 11. mars i år, kommer det frem at de planlegger en samlokalisering mellom de to utdanningsinstitusjonene.

Det innebærer trolig at duodji- og reindriftselevene fra Samisk videregående- og reindriftsskole vil bli plassert i samme bygg som studentene innenfor samme fagområde fra Samisk høgskole.

Rektor Ellen Inga O. Hætta bekrefter at de har fått informasjon om at noe er i gjære fra departementet sin side, men er ikke overbevist om at planene vil føre godt med seg.

– Vi har avvist forslaget om sambruk innenfor duodji og reindrift, og det har også Samisk høgskole gjort, sier Hætta.

Ønsker ikke kommentere

I brevet fra departementet er det ytret et ønske om å utarbeide skisser for kostnader rundt samlokaliseringen. Der kommer det frem at «slakteritomta» kan være aktuell å bygge på, men det kommer ikke frem til hvilket formål.

NRK Sápmi har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å få mer informasjon om hva planene går ut på. Det ønsker de ikke å kommentere, men kommer med følgende uttalelse pr. mail:

– Kunnskapsdepartementet er opptatt av en god dialog med de berørte partene i denne saken. Vi vil derfor møte styreleder for de samiske videregående skolene og rektor ved Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino rett over påske. Vi vil vente til dette møtet er gjennomført før vi kommenterer saken ytterligere, sier politisk rådgiver, Magnus Thue.

Gunvor Guttorm

Gunvor Guttorm er rektor ved Samisk høgskole, og forteller at hun ikke har fått mye informasjon om hva det er Kunnskapsdepartementet ser for seg av samlokalisering.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Rektor ved Samisk høgskole, Gunvor Guttorm, er nysgjerrig på hvordan departementet tenker å løse samlokaliseringen i praksis.

– Jeg forstår ikke hvordan vi skal kunne ha plass nok til å huse både våre egne studenter samt elever fra videregående, hvis det er snakk om at det er Samisk høgskole sine lokaler som skal brukes, sier hun.

Guttorm er i full gang med rekruttering av fremtidige studenter, og understreker at de kan måtte risikere å minske på egne aktiviteter for studentene hvis de også må gjøre plass til elevene fra vgs.

Ellen Inga O. Hætta mener departementets planer om samlokalisering er lite fremtidsrettet, og skulle heller sett at man kunne fokusere på et nybygg for den videregående skolen, slik planen tidligere var.

– Jeg vil ha mine elever som jeg har ansvar for under ett og samme tak, ellers splitter vi dem opp, og det er ikke gunstig.

Ellen Inga O. Hætta

Rektor ved Samisk videregående skole og reindriftsskole, Ellen Inga O. Hætta, er skeptisk til Kunnskapsdepartementets nye planer.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Blander studenter og elever

Hætta understreker at høgskolen har doktorgradsstipendiater i duodji, og mener det er uheldig at de muligens må arbeide med duodji i samme rom som mer uerfarne videregående-elever.

– Det er ikke en styrke faglig sett. Det kan få konsekvenser i form at av Samisk høgskole ikke får søkere, fortsetter Hætta.

Hætta har lenge håpet at man kan få bygge en fagskole for reindrift- og duodji-næringen i Kautokeino i tilknytning til den videregående skolen. Brevet til departementet tatt i betraktning, ser det heller dårlig ut.

Nå håper hun samlokaliseringen ikke blir en realitet.

– Våre elever skal hives alle plasser, mens elever på alle andre skoler får gå sammen, avslutter Hætta.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK