Hopp til innhold

Samiske musikere er uenige om joik på Stjernekamp

To samiske musikere er uenige om joik bør brukes på Stjernekamp. Deltaker Didrik Solli-Tangen synes det er litt skummelt.

Mari Boine på Varangerfestivalen

Mari Boine bruker joik i sin samiske musikk.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Tidligere i år sa den samisk musikeren Åsá Márgget Anti at det ikke er greit å bruke joik under musikkonkurransen Stjernekamp. Det er ikke Mari Boine enig i, som betegner det som kjempefint.

Lørdag er det semifinale, og da skal de tre gjenværende deltakerne prøve seg på joik.

– Det som er litt skummelt er at man ikke vil tråkke noen på tærne, sier Didrik Solli-Tangen til NRK.

Solli-Tangen understreker at de som artister har fått joiken som en oppgave fra produksjonen i NRK.

– Vi må løse den på en best mulig måte. Etter hvert som jeg har fått mer kjennskap til joik og samisk kultur, så kjenner jeg at det er noe større enn bare å synge helt vanlig. Det er noe som jeg har lært nå, men nå er det for sent å snu.

Lørdag er joik en sjanger under Stjernekamp.

SE VIDEO: Didrik Solli-Tangen vil ikke tråkke noen på tærne ved å joike.

«Kulturell appropriasjon»

Det ble en langvarig debatt da Siv Jensen (Frp) kledde seg ut som indianer på Finansdepartementets høstfest. Hun ble beskyldt for kulturell appropriasjon.

Mange av oss hørte kanskje begrepet kulturell appropriasjon for første gang. I alle fall ukjent for undertegnede journalist.

– Begrepet brukes som kritikk mot dem som tar elementer fra andres kultur og omdefinerer det, uten å kreditere opphavet, forklarer ekspert på kulturell appropriasjon, Thomas Talawa Prestø.

Men hva med når norske artister bruker joik i stjernekamp?

Den samiske artisten Mari Boine er kjent for å ha modernisert joiken. Hun mener at appropriasjon kan handle om å stjele.

– Kulturell appropriasjon er etter min mening når noen stjeler design fra vår eller andres kultur og selger det kommersielt og kaller det for sitt design uten respekt for det opprinnelige, sier hun til Vårt Land, og viser blant annet til bruk av falske kofter i turistindustrien.

– Låner fra hverandre

Boine understreker at utveksling mellom kulturer har foregått siden tidenes morgen. At man låner fra hverandre og lar seg inspirere til å lage noe nytt.

– Men man må kunne forvente en viss dannelse fra dem som styrer landet vårt og i hvert fall prøve å ha en sunn meningsutveksling uten å bli latterliggjort fordi man kommer med kritiske tilbakemeldinger.

– Det er tydelig at folk i Norge trenger mer kunnskap om hvorfor urfolk reagerer på at våre klær blir billigutgaver av kostymer som man kan kle seg ut med, sier Boine til Vårt Land.

Åsá Márgget Anti

Joikeren Åsá Márgget Anti betegner joiken som samenes eget produkt.

Foto: Privat

– Kjempefint

Mari Boine mener at bruken av joik under dagens Stjernekamp ikke blir det samme.

– Jeg synes det er kjempefint at norske artister på denne måten nærmer seg den samiske musikken og plasserer den ved siden av pop, rock, reggae og opera. Det er en gledelig framgang.

Joikeren Åsá Márgget Anti mener derimot at det ikke er greit å joike på Stjernekamp.

Hun betegner joiken som samenes eget produkt.

– Den er ett av kjennemerkene ved vår egen kultur. Joiken er ikke bare musikk. Den er også en måte å kommunisere på, som har et mye dypere innhold enn bare det å synge «hoi-la-loila», sa hun til NRK i juli.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK