Hopp til innhold

Samiske kjendiser står opp mot seksuell vold: – Det skal ikke være slik

Kjente samiske profiler er rystet over seksuelle overgrep i Sápmi.

Montasje med seks kjente samiske kvinner

HÅP OM BEDRING: De samiske profilene håper åpenheten kan bidra til å endre samfunnet.

Foto: Studio Sápmi/Muitte Mu/Mattis Wilhelmsen/Bjørnar Johansen/NRK

I en helse- og levekårsstudie (Saminor ll) rapporterte én av fem samiske kvinner at de hadde blitt utsatt for seksuell vold.

Det er noe som må jobbes mye med, ingen skal oppleve seksuell vold.

Marja Mortensson, samisk artist

Omtalt som veivisere

Arvvas, Sara Marielle Gaup Beaska og Steinar Raknes

TAKKNEMLIG FOR ÅPENHETEN: – De tenker på samfunnet vårt og fremtiden, sier Gaup Beaska.

Foto: Pressebilde

Mor og datter, Marit Susanne Utsi (42) og Sunna Máret Utsi (22), fortalte hver sin historie på mandag, og blir omtalt som forbilder og veivisere for andre kvinner.

Musiker Sara Marielle Gaup Beaska berømmer de for åpenheten og for engasjementet, og mener det er et viktig steg i riktig retning.

Jeg er veldig glad for at man prater åpent om det, for det trenger vi nå.

Sara Marielle Gaup Beaska, samisk musiker

Sara Marielle ønsker at denne åpenheten kan være med på å bidra til en samfunnsendring.

Ønsker forskning rundt temaet

Andelen samiske kvinner utsatt for seksuell vold er høyere enn for ikke-samiske kvinner i Nord- og Midt-Norge.

Sametingspresiden Aili Keskitalo svært rørt mens hun deler sin historie med Brystkreftforeningen

TUNGT MEN VIKTIG: – Jeg vil takke de som står frem, vi vet at det ikke er lett, sier Sametingspresidenten.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametinget ønsker å komme til bunns i hvorfor det er slik.

– Først må vi vite mer om årsakene for å kunne forebygge. Vi må sikre at hjelpeapparatet er godt nok rustet, og vi må snakke om det, sier Sametingspresident Aili Keskitalo.

Vi trenger bevisstgjøring på at det er et samfunnsproblem.

Aili Keskitalo, Sametingspresident

Samtidig takker hun de som står frem og bidrar til å få et større fokus på temaet.

Berømmer åpenheten

Saken ble også trekt frem ved Finnmark Internasjonale litteraturfestival som nå foregår i Alta.

Forfatter Karen Anne Buljo valgte her å dedikere et av diktene i sin nyeste bok «Amulettspeilet», «Ildens vokterinne» til ære for Marit Susanne Utsi og Sunna Maret Utsi.

– Jeg ønsket å dedikere dette diktet til ære for de som våget å åpne seg. Slik det er idag er vi ikke åpne nok i vårt samfunn.

Elle Marja Eira

DET SKAL IKKE SKJE:– Det er ikke riktig at folk skal være redde, og i det hele tatt oppleve slikt.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK Sápmi

Artisten Elle Márjá Eira håper denne åpenheten de har vist kan være med på å få snøballen til å rulle ytterligere.

– Jeg tror at flere kvinner og også menn tør å åpne seg og prate om det nå, sier hun.

Hun legger til at det heller ikke er riktig at unge jenter skal frykte å gå på fest.

Det er ikke riktig at folk skal være redde.

Elle Márjá Eira, samisk artist

En annen kjent samisk kvinne som har valgt å vise sin støtte via Facebook er Mari Boine. Hun berømmer de modige kvinnene for sin åpenhet, samtidig som hun er glad for at det ser ut til at det samiske samfunnet endelig kan drøfte slike tunge og triste saker i åpenhet.

Mari Boine kommenterer nrk nettartikkel på sin facebook side

VISER STØTTE: Mari Boine gråt både triste og gledestårer da hun så videoen.

Foto: Skjermdump fra facebook

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK