Hopp til innhold

Samisk Hus i Oslo sliter økonomisk: Nå vil den nye lederen snu den negative trenden

I hovedstaden sliter den samiske møteplassen Samisk Hus, regnskapet for 2021 viser negative tall. Nå lover den nye daglige lederen endringer.

Lohkh åarjelsaemiengïelesne

Samisk Hus ligger i Dronningens gate i Oslo sentrum.

SAMLINGSPLASS: Samisk Hus i Oslo ligger midt i hjertet av byen, og er for mange en samlingsplass for samer.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samisk Hus i Oslo er en sosial og kulturell arena for alle samer i Oslo-regionen. Samisk Hus har fokus på videreføring av samisk språk, kultur og samfunnsliv i hovedstaden.

Flere samiske organisasjoner har tilhold på huset, og sørger for å fylle programmet med samiske aktiviteter og innhold.

Kafeen på Samisk Hus.

AKTIVITETER: Her inne er det mulig å oppleve diverse samiske aktiviteter.

Foto: Samisk Hus

Les også: Slik er hjertet av Sameland – midt i Oslo

Fra pluss til minus

I 2020 hadde Samisk Hus overskudd på 110 732, regnskapet viser at de hadde driftsinntekter på 3 100 433, mesteparten av dette offentlig støtte, særlig fra Sametinget.

I 2021 er overskuddet snudd til underskudd, på -41 990. I fjor hadde de driftsinntekter på 3 431 790.

Regnskapet viser at selv om Samisk Hus fikk mer i offentlig støtte for 2021, så øker kostnadene enda mer.

Les også: Byråd om samisk satsing i Oslo: – Ingen fripass til mer penger

Samisk flagg utenfor Oslo rådhus
Samisk flagg utenfor Oslo rådhus

Forklaring til underskuddet

NRK fått svar fra daglig leder på spørsmålene rundt regnskapet. Underskuddet forklares med at de ikke fikk alle midlene de hadde søkt på.

Hvordan dekke underskuddet?

– Dette dekkes inn ved inntekter vi får av utleie av lokalet. Vi leier ut huset til eksterne aktører, svarer Aili Guttorm.

Portrettbilde av Aili Guttorm

VIL SNU TRENDEN: Aili Guttorm har stor tro på at de vil klare å snu den negative trenden.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Kortsiktig gjeld øker også mye fra 2020 til 2021, med nesten 40 %. Men ifølge Guttorm er ikke dette snakk om penger som de er skyldige.

– Posten kortsiktig gjeld i regnskapet består blant annet av tilskudd som er mottatt i 2021 eller tidligere, men som tas til inntekt i 2022. Dette er prosjekter som skal ferdigstilles dette året. Det er snakk om offentlige midler fra Sametinget.

Turbulent år

Fjoråret var krevende for Samisk Hus, ikke bare økonomisk.

Stig Arne Somby startet 1 januar 2021 i jobben som daglig leder for Samisk Hus, allerede 6 måneder senere sa han opp jobben. Somby jobbet riktignok ut hele året i en redusert stilling.

Stig Arne Somby

KORTVARIG: Etter kun seks måneder i stillingen takket den daglig lederen Stig Arne Somby for seg og beskrev.

Foto: Emmi Alette Danielsen / NRK

Ifølge Ságat hadde Somby skrevet i oppsigelsen at det var en ukultur i Samisk Hus som gjorde samarbeidet vanskelig. Somby pekte blant annet på eierstrukturen som lite gunstig.

« Min personlige mening er at eierstrukturen med politiske motstandere vanskeliggjør et godt samarbeidsklima, og dermed også at Samisk Hus Oslo blir et sted samer flest ønsker å samles.»

Stig Arne Somby / Ságat

Sametinget eier 49 % av Samisk Hus.

Samisk Sosialdemokratisk Forening, Oslo Sámealbmot Bellodat og Oslo Samiid Searvi eier 17 % hver.

Somby flyttet – økte reisekostnadene

Det var første gang Samisk Hus ansatte daglig leder da Stig Arne Somby fikk jobben i januar 2021. Det bidro naturlig nok økning i lønnskostnader.

Men etter at Somby sluttet i jobben og gikk over i en redusert stilling, så flyttet han fra Oslo. Dette medførte ekstra reisekostnader for Samisk Hus.

– Reisekostnadene økte etter at daglig leder flyttet fra Oslo og måtte reise til Oslo for å delta på møter, avholde arrangementer også videre, svarer Aili Guttorm.

Ny leder og nytt styre

I en ekstraordinær generalforsamling forrige høst ble nesten hele styret byttet ut, bare Kari Helene Partapuoli fikk fortsette.

Tidligere sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim ble valgt som styreleder. Resten av styret består av Mikkel Berg-Nordlie, Erle Bårdsdatter Sæther og Partapuoli.

Styret for Samisk Hus i Oslo.

NYTT STYRE: Fra venstre: Rune Sverre Fjellheim, Kari Helene Partapuoli, Mikkel Berg-Nordlie, Erle Bårdsdatter Sæther.

Foto: Samisk Hus

Samisk Hus fikk også ny daglig leder i år. Tidligere festivalsjef for Márkomeannu, Aili Guttorm, ble ansatt som daglig leder 1 april etter å ha jobbet som midlertidig leder siden januar.

Festivalsjef for Márkomeannu Aili Guttorm

FESTIVALLIV: Aili Guttorm har tidligere vært leder for festivalen Márkomeannu, i januar i år startet hun som daglig leder for Samisk Hus i Oslo.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Hvordan få kontroll på kostnadene?

Når det gjelder disse kostnadene, er dette kostnader som dere kommer til å redusere i år eller kan man se videre vekst?

– Vi har mange ambisjoner på Samisk hus i Oslo som kultur og språksenter. Vi ser at om vi skal kunne gjennomføre det vi ønsker så må vi først og fremst øke antall ansatte på huset, svarer Guttorm.

Denne våren har det vært to ansatte i en stilling på 1,5 årsverk.

Søker om mer penger

Til neste år søker Språksenter avdelingen ved Samisk Hus, støtte på 750.000 kroner fra Sametinget.

Språksenteret ønsker fortsatt å tilby nordsamisk-språkkurs. I tillegg skal det tilbys flere språkarenaer for både voksne og barn, som språkkafeer, skriver Samisk Hus i søknaden.

Samiskkurs på Samisk Hus i Oslo

KURSSENTER: Samisk Hus ønsker å tilby samiskkurs til de som ønsker å lære seg samisk. Dette bildet er fra en samiskkurs ved Samisk Hus, høsten 2014.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Korte nyheter

  • Sámi dearvvašvuođadutkamii 20 miljovnna

    Go juo Sosialisttalaš gurutbellodat ja ráđđehus nákcejedje soahpat bušeahttaovttasbarggu boahtte jahkái, de luovvanii maid sámi dearvvašvuođadutkamii ruhta.

    20 miljovnna ruvnno leat sii várren Saminor dutkanbargui. Dát lea viiddiis dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeapmi, mainna Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas bargá.

    – Dát lea duođaid illubeaivi go dán dutkama bokte oažžut vástádusaid makkár dearvvašvuođa doaibmabijuid ja divššu sámi álbmot dárbbaša.

    Nu lohká Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš stuorradiggeáirras, máttasápmelaš Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Sámedikkis leat maid hui giitevačča go Danielsen ja su bellodatustibat leat bušeahttašiehtadallamiin nákcen luvvet dáid ruđaid Saminor doibmii (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáša neahttasiidu.).

    – Dán sámi dearvvašvuođadili kártemii lea ge váilon ruhta juo moadde jagi, muhto dál de besset Romssas álggahit dán dehálaš guorahallama, mii lea ávkin buot sámiide, lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Runar Myrnes Balto
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • 10 miljovnna lasi Sámediggái

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG/SV) ja ráđđehusbellodagat leat mearridan lasihit Sámedikki bušehttii 10 miljovnna kruvnnu.

    Bellodagat leat mearridan ovttas bargat bušeahttaáššiin, ja dáid šiehtadallamiin dat gáibidii Sosialisttalaš gurutbellodat lasáhusa Sámediggái.

    – Lean rámis ja ilus go nákciimet Sámediggái háhkat lasi ruđa, lohká Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Son lea Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš áirras Stuorradiggái Trøndelágas.

    Ráđđehus lei evttohan Sámediggái 13,5 miljovnna ruvnnu lasáhusa, mii lea unnit go haddegoargŋun.

    – Sámedikkis leat ovddasvástádus nannet sámi servvodagaid, ja dalle dárbbašit sii ge ruđaid, lohká Danielsen.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto lea hui duhtavaš ja ilus go Sámediggi oažžu lasáhusa.

    – Lea buorre oaidnit ahte SG nu garrasit vuoruhii lasihit Sámedikki bušeahta. Bellodat ánssáša rámi dan ovddas, lohká son.

    Ođđajagis deaivvada Sámediggi finánsaministariin, Trygve Slagsvold Vedum ja sis leat čielga vuordámušat dasa ahte ráđđehus boahtte jagi goit vuoruha Sámediggái nana lasáhusa, deattuha Myrnes Balto.

    SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes
    Foto: Lars Nehru Sand / NRK
  • 20 millioner kroner til Saminor

    Regjeringspartiene og SV har i sitt budsjettforlik en bevilgning på 20. millioner kroner til forskningsprogrammet Saminor.

    – Dette er virkelig en gledens dag. Saminor er et ekstremt viktig prosjekt satt i urfolkshelse perspektiv. Jeg er svært glad nå, både for de som jobber med Saminor, men også for vårt samiske samfunn.

    Det sier SV:s vararepresentant til Stortinget fra Trøndelag, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Hun har også i stortingets spørretime bedt regjeringen svare på hvorfor denne forskningen ikke var prioritert i det opprinnelige budsjettforslaget.

    – Nå får vi en helseundersøkelse som vil gi oss svar på hvilke og hvor vi trenger å gi den lovpålagte, gode helsetjenesten til vår samiske befolkning, sier Danielsen.

    SAMINOR er en stor befolkningsbasert undersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

    De har et spesielt fokus på helse og levekår til den samisk befolkningen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara / NRK