Hopp til innhold

Samisk Hus i Oslo sliter økonomisk: Nå vil den nye lederen snu den negative trenden

I hovedstaden sliter den samiske møteplassen Samisk Hus, regnskapet for 2021 viser negative tall. Nå lover den nye daglige lederen endringer.

Lohkh åarjelsaemiengïelesne

Samisk Hus ligger i Dronningens gate i Oslo sentrum.

SAMLINGSPLASS: Samisk Hus i Oslo ligger midt i hjertet av byen, og er for mange en samlingsplass for samer.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samisk Hus i Oslo er en sosial og kulturell arena for alle samer i Oslo-regionen. Samisk Hus har fokus på videreføring av samisk språk, kultur og samfunnsliv i hovedstaden.

Flere samiske organisasjoner har tilhold på huset, og sørger for å fylle programmet med samiske aktiviteter og innhold.

Kafeen på Samisk Hus.

AKTIVITETER: Her inne er det mulig å oppleve diverse samiske aktiviteter.

Foto: Samisk Hus

Les også Slik er hjertet av Sameland – midt i Oslo

NRK ble med på omvisning av nye Samisk hus i Oslo dagen før åpningen. Se video.

Fra pluss til minus

I 2020 hadde Samisk Hus overskudd på 110 732, regnskapet viser at de hadde driftsinntekter på 3 100 433, mesteparten av dette offentlig støtte, særlig fra Sametinget.

I 2021 er overskuddet snudd til underskudd, på -41 990. I fjor hadde de driftsinntekter på 3 431 790.

Regnskapet viser at selv om Samisk Hus fikk mer i offentlig støtte for 2021, så øker kostnadene enda mer.

Les også Byråd om samisk satsing i Oslo: – Ingen fripass til mer penger

Samisk flagg utenfor Oslo rådhus

Forklaring til underskuddet

NRK fått svar fra daglig leder på spørsmålene rundt regnskapet. Underskuddet forklares med at de ikke fikk alle midlene de hadde søkt på.

Hvordan dekke underskuddet?

– Dette dekkes inn ved inntekter vi får av utleie av lokalet. Vi leier ut huset til eksterne aktører, svarer Aili Guttorm.

Portrettbilde av Aili Guttorm

VIL SNU TRENDEN: Aili Guttorm har stor tro på at de vil klare å snu den negative trenden.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Kortsiktig gjeld øker også mye fra 2020 til 2021, med nesten 40 %. Men ifølge Guttorm er ikke dette snakk om penger som de er skyldige.

– Posten kortsiktig gjeld i regnskapet består blant annet av tilskudd som er mottatt i 2021 eller tidligere, men som tas til inntekt i 2022. Dette er prosjekter som skal ferdigstilles dette året. Det er snakk om offentlige midler fra Sametinget.

Turbulent år

Fjoråret var krevende for Samisk Hus, ikke bare økonomisk.

Stig Arne Somby startet 1 januar 2021 i jobben som daglig leder for Samisk Hus, allerede 6 måneder senere sa han opp jobben. Somby jobbet riktignok ut hele året i en redusert stilling.

Stig Arne Somby

KORTVARIG: Etter kun seks måneder i stillingen takket den daglig lederen Stig Arne Somby for seg og beskrev.

Foto: Emmi Alette Danielsen / NRK

Ifølge Ságat hadde Somby skrevet i oppsigelsen at det var en ukultur i Samisk Hus som gjorde samarbeidet vanskelig. Somby pekte blant annet på eierstrukturen som lite gunstig.

« Min personlige mening er at eierstrukturen med politiske motstandere vanskeliggjør et godt samarbeidsklima, og dermed også at Samisk Hus Oslo blir et sted samer flest ønsker å samles.»

Stig Arne Somby / Ságat

Sametinget eier 49 % av Samisk Hus.

Samisk Sosialdemokratisk Forening, Oslo Sámealbmot Bellodat og Oslo Samiid Searvi eier 17 % hver.

Somby flyttet – økte reisekostnadene

Det var første gang Samisk Hus ansatte daglig leder da Stig Arne Somby fikk jobben i januar 2021. Det bidro naturlig nok økning i lønnskostnader.

Men etter at Somby sluttet i jobben og gikk over i en redusert stilling, så flyttet han fra Oslo. Dette medførte ekstra reisekostnader for Samisk Hus.

– Reisekostnadene økte etter at daglig leder flyttet fra Oslo og måtte reise til Oslo for å delta på møter, avholde arrangementer også videre, svarer Aili Guttorm.

Ny leder og nytt styre

I en ekstraordinær generalforsamling forrige høst ble nesten hele styret byttet ut, bare Kari Helene Partapuoli fikk fortsette.

Tidligere sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim ble valgt som styreleder. Resten av styret består av Mikkel Berg-Nordlie, Erle Bårdsdatter Sæther og Partapuoli.

Styret for Samisk Hus i Oslo.

NYTT STYRE: Fra venstre: Rune Sverre Fjellheim, Kari Helene Partapuoli, Mikkel Berg-Nordlie, Erle Bårdsdatter Sæther.

Foto: Samisk Hus

Samisk Hus fikk også ny daglig leder i år. Tidligere festivalsjef for Márkomeannu, Aili Guttorm, ble ansatt som daglig leder 1 april etter å ha jobbet som midlertidig leder siden januar.

Festivalsjef for Márkomeannu Aili Guttorm

FESTIVALLIV: Aili Guttorm har tidligere vært leder for festivalen Márkomeannu, i januar i år startet hun som daglig leder for Samisk Hus i Oslo.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Hvordan få kontroll på kostnadene?

Når det gjelder disse kostnadene, er dette kostnader som dere kommer til å redusere i år eller kan man se videre vekst?

– Vi har mange ambisjoner på Samisk hus i Oslo som kultur og språksenter. Vi ser at om vi skal kunne gjennomføre det vi ønsker så må vi først og fremst øke antall ansatte på huset, svarer Guttorm.

Denne våren har det vært to ansatte i en stilling på 1,5 årsverk.

Søker om mer penger

Til neste år søker Språksenter avdelingen ved Samisk Hus, støtte på 750.000 kroner fra Sametinget.

Språksenteret ønsker fortsatt å tilby nordsamisk-språkkurs. I tillegg skal det tilbys flere språkarenaer for både voksne og barn, som språkkafeer, skriver Samisk Hus i søknaden.

Samiskkurs på Samisk Hus i Oslo

KURSSENTER: Samisk Hus ønsker å tilby samiskkurs til de som ønsker å lære seg samisk. Dette bildet er fra en samiskkurs ved Samisk Hus, høsten 2014.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK