Hopp til innhold

Samisk gründer bygger nytt hotell i Utsjok

Et lokalt firma i Utsjok har startet byggingen av nytt hotell i bygda. Åpningen er planlagt til jul.

Petteri Valle

Turistfirmaeier Petteri Valle i Utsjok forbereder seg til et liv etter fisketurismen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er Holiday Village Valle som står bak satsingen. Bedriftseier og daglig leder, Petteri Valle, opplyser til Yle Sápmi at mangelen på et hotell i den nordfinske samebygda er prekær.

Derfor har han valgt å gjøre noe med det.

I det nye hotellet blir det 12 rom og 24 sengeplasser. Sammen med hyttene som Holiday Village Valle allerede har, vil det bli rundt 50 sengeplasser ved bredden av Tanaelva.

Satser ikke på fisketurister

Utsjok ligger lengst nord i Finland og turisme er en viktig del av næringslivet i kommunen.

Mange av sommergjestene til Holiday Village Valle er fisketurister, de fleste av dem finner.

Men det er ikke fisketurisme som skal gi det nye hotellet livets rett. Valle sier til Yle Sápmi at hovedkundegruppen vil være vinterturister fra Mellom-Europa, Storbritannia og Asia.

– Til denne investeringen har jeg ikke regnet med fiskegjester i det hele tatt, sier Valle til Yle Sápmi.

Holiday Village Valle, grunnmuren til nyhotellet

Grunnmuren til det lille hotellet er klart. Bygget skal være ferdig før jul i år.

Foto: Inger-Elle Suoninen / Yle Sápmi

Begrensninger i turistfisket

Valle var med utvalget som forhandlet frem en ny avtale for Tanavassdraget. Den nye avtalen trer i kraft sommeren 2017 og betyr en 30 prosent reduksjon i laksefisket i vassdraget.

I den nye avtalen kreves det at turistfisket reduseres med 40 prosent.

– Da jeg ble med i dette utvalget, bestemte jeg meg for å slutte å fokusere på fisketurisme. Jeg så tidlig hvor det bar hen med den nye avtalen. Da måtte jeg begynne å tenke nytt for å kunne fortsette med min virksomhet i turistnæringen, forklarer Valle.

Holiday Village Valle, restaurantbygg

Et nytt restaurantbygg sto ferdig til sommersesongen i år.

Foto: Inger-Elle Suoninen / Yle Sápmi

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK