Med rett til å stemme

Familiene Nystad og Hellesøy i Karasjok er to vanlige familier i dagens samiske samfunn; en same gift med en ikke-same.

De har like rettigheter til å fiske, jakte og plukke bær i området de holder til i. Alle kan stemme ved stortings- og kommunevalget, men ikke ved sametingsvalget.

– Ville blitt mer harmonisk

Anne Karin Hellesøy (46) har stemt en gang. Hun er opprinnelig fra Salten i Nordland, men har bodd i Karasjok i mange år. Mannen Arild Hellesøy er fra Hordaland, og har jobbet som prest i Indre Finnmark. Han har lært seg samisk.

– Jeg synes det er greit at Arild ikke kan stemme. Sametinget er jo etablert for den samiske befolkningen. Våre barn kan jo stemme, og det er bra, sier hun.

Arild (48) mener derimot at han burde fått muligheten til å delta selv om han ikke er same.

– Man har en følelse av å stå litt på siden. Sametingets politikk og debatt berører jo alle, uansett etnisk tilhørighet, i de samiske kjerneområdene. Jeg tror det kunne blitt mer harmoni mellom folk da, sier Hellesøy.

Han tror ikke det ville blitt et rush med innmeldinger dersom kriteriene ble endret.

– De som er engasjert, ville trolig meldt seg inn. Første skritt kunne for eksempel være å åpne for at alle i Finnmark kunne ha skrevet seg inn i valgmanntallet. I tillegg kunne velgere i kommunene utenfor Finnmark som er i det samiske språkforvaltningsområdet, vært i manntallet, sier han.

– Sametinget er for samer

Arne Nystad (63) har helt siden etableringen av Sametinget i 1989 stått i samemanntallet. Kona Pia (53) har bodd i Karasjok siden 1985, men hun får ikke stemme fordi hun ikke står i manntallet.

– Jeg er finsk, og synes det er greit at det bare er samer som kan stemme. Ettersom det er slik at urfolk som minoritet skal kunne styre, er det helt forståelig at bare samer skal ha muligheten til å delta, sier Pia som snakker samisk.

Arne er helt enig: – Sametinget er etablert slik at samene kan styre sin egen utvikling.

Datteren deres, Helle Nystad (18), er førstegangsvelger i 2009.

Anne Helene Saari er leder av Sametingets ungdomspolitiske utvalg, og oppfordrer ungdom til å skrive seg inn i manntallet.

– Hvis vi ikke er i samemanntallet, har vi mindre muligheter til å bestemme hvem som skal sitte i Sametinget i neste valperiode, sier Saari.

– Litt rart

Helle Nystad følger oppfordringen og vil skrive seg inn i manntallet.

– Det er litt rart at min mor ikke kan delta i de samme valgene som min far og jeg. Hun er jo også en del av samfunnet her, og burde hatt en større mulighet til å påvirke og delta mer aktivt. Likevel synes jeg reglene som gjelder er grei. Åpnes det for at andre enn samer kan delta, kan vi risikere å få en situasjon hvor urfolket styres av majoritetsbefolkningen.

Helle mener flere unge bør skrive seg inn i valgmanntallet.

– Det er viktig å bry seg. Ønsker vi endringer, kan vi gjøre det ved å stemme. I dag synes jeg ikke saker for ungdommen er synlige i Sametinget. Hvis flere unge skriver seg inn i manntallet, vil trolig politikerne prioritere saker som vi unge bryr seg om, sier Helle Nystad.

På Sametinget er det avdelingsdirektør Randi Romsdal Balto som tar imot innmeldingsskjemaene fra folk.

Vanskelig å undersøke

– Vi registrerer alle innmeldingene i valgmanntallet. Manntallet blir endelig godkjent etter det offentlige gjennomsynet. Dersom noen har innvendiger mot noen og mener at vedkommende ikke er same, kan de sende inn klage. Klagen blir behandlet her på Sametinget, forklarer hun.

Avdelingsdirektøren forteller at det kommer få klager inn, men det har skjedd.

– Sametinget har imidlertid ikke ressurser til å undersøke opplysningene som folk oppgir, stemmer. Det handler altså om å ha tillit til folk og de opplysningene de oppgir, sier Randi Romsdal Balto.

Folk kan melde seg inn i valgmanntallet uavhengig av valg.

– De fleste innmeldingene skjer i valgåret, forteller hun.

Frist for å skrive seg inn i valgmanntallet er 30. juni i valgåret.

Mer om valgmanntallet

Her er skjemaet