Hopp til innhold

Maria (23): – Det er vanskelig å finne informasjon om Sametingspolitikk

Selv i styrtregn så fulgte hun en valgdebatt med unge politikere.

Maria Karlsen (23) på Riddu Riđđu-festivalen 2021

FØRSTEGANGSVELGER: Maria Karlsen (23) på årets Riddu Riđđu-festival.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Det er første gang Maria Karlsen skal stemme under et sametingsvalg. Hun har synes det var vanskelig å vite hva de forskjellige partiene egentlig står for.

– Det er jo noe som er omfattende å sette seg inn i egentlig, for det er litt vanskelig å finne god informasjon, sier Karlsen.

Under Riddu Riđđu-festivalen holdt NRK debatt i forbindelse med høstens sametingsvalg.

Sametingsvalget 2021: debatt

UNG I Sápmi: Debatten ble ledet av Berit Solveig Gaup og Agnethe Saba var med i åpningen. Debattantene fra venstre Brynjar Andersen Saus (Ap), Maren Benedikte Nystad Storslett (NSR) og Ronja Vaara Sannerud (SfP).

Foto: NRK Sápmi

Debatten, med spesielt fokus på språk, utdanning og klima, handlet om hvordan Sametinget kan påvirke din hverdag og hvordan du gjennom din stemme kan påvirke fremtiden vår.

Et viktig valg

Karlsen fulgte hele debatten i styrtregnet i Manndalen.

– Det har gjort ting klarere for meg. Det var veldig fint å kunne høre hva ungdommene fra de forskjellige partiene mener om forskjellige saker og hva de tenker skal gjennomføres.

Nå ser hun frem til å ta den endelige avgjørelsen.

– Jeg gleder meg veldig til å stemme, det er jo en «big deal», så det er veldig fint å få litt mer oversikt over hva de forskjellige partiene mener.

Hele valgdebatten kan du se på NRK TV tirsdag 20.7.21.

Hvordan engasjere ungdom?

I debatten deltok Brynjar Andersen Saus (Ap), Maren Benedikte Nystad Storslett (NSR) og Ronja Vaara Sannerud (SfP).

Brynjar Andersen Saus på Riddu Riđđu-festivalen 2021

ENGASJERT: Brynjar Andersen Saus (Ap) har vært politisk aktiv i mange år og ser utfordringen med at mange unge har for lite kunnskap om samisk politikk.

Foto: John Henrik Guttorm

Andersen Saus mener det er viktig med slike debatter.

Han stiller spørsmålet: Hva må til for å engasjere ungdom?

– Da står jeg ved det som er arbeiderpartiets standpunkt, vi må ut å snakke med ungdom. Vi må møte dem der de er. Ikke bare de som allerede er engasjert i politikken, men også de som ikke er det enda, understreker han og fortsetter:

– Ut på studiestedene, ut til lærlinger, ut til skoler, prate med ungdom – hva er det sametinget kan gjøre for deg, og legge det til grunn når vi utformer ny politikk.

Løfte statusen på språket

Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) har klare meninger om hva som burde gjøres.

Maren Benedicte Nystad Strorslett

VIKTIG: Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) mener at statusen på det samiske språk bør styrkes.

Foto: Privat

– Samisk språk er kjempeviktig, vi i NSR mener at språk er viktig. Vi må ha samiske arenaer, samiske barnehageplassene og vi trenger de samiske møteplassene.

Men det hun mener burde gjøres nå, er å styrke statusen i språket.

– Vi må styrke statusen i det samiske språket. At vi også tilrettelegger for å gi samisk språk en plass.

Korte nyheter

  • Molleš Birehii kulturbálkkašupmi

    Molleš Biret dahje Berit Alette Eriksen Anti oaččui odne Kárášjoga kulturbálkkašumi.

    Bálkkašupmi juhkkui miessemánu 17. beaivve ávvudeami oktavuođas.

    Molleš Biret lea eallinagi gaskkustan ja ovddidan sámi duoji, giela ja sámi árvvuid. Son lea čájehan beroštumi duodjái, gillii ja kultuvrii barggus bokte ja kristtalaš bargguid bokte.

    Son lea earret eará bargan girkodulkan ja dulkan kristtalaš čoahkkimiin.

    Kárášjoga kulturbálkkašupmái gullá 10.000 ruvdnosaš ruhtasupmi.

    Molleš Biret - Berit Alette Anti
    Foto: Ann Marita Eriksen / NRK
  • Finske veier ødelagt under Nato-øvelse

    Veiene i Enontekiö-området i Nord-Finland har trolig ikke tålt den store Nato-øvelsen i mars.

    Markku Taskinen kjører skolebuss og kjenner hver eneste sving, hull på veien og dumper.

    – Tunge kjøretøyer har påført veien til Norge store skader. Flere steder er veidekket blitt most slik at det har sprukket, forklarer Taskinen til Yle Sápmi.

    Moderne panservogner kan veie mer enn 60 tonn.

    – Jeg har opplevd punkterte dekk flere ganger. Flere har fortalt meg at de billyktene deres er skadet og frontrutene knust, forteller bilreperatør Oula Alamattila.

    Det finske forsvaret lover å undersøke områdene der øvelsen pågikk. De vil kartlegge hvordan skader øvelsen har påført naturen og veiene.

    Nordfinske veier ødelagt etter Nato-øvelse
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Geainnut billašuvvan Nato-hárjehallamiid olis

    Eanodaga guovllu geainnut eai dáidde leat gierdan njukčamánu stuorra Nato-hárjehallamiid.

    Markku Taskinen vuodjá skuvlabiilla ja dovdá geainnu juohke mohki, rokki ja čáhkkama.

    – Lossa vuojániid dihte Norggageidnui leat deaddašuvvan smávva gobit dego bárrun ja geaidnobajildus lea luoddanaddan geainnu mielde, čilge Taskinen Yle Sápmái.

    Ođđaáigásaš pánservovnnat sáhttet deaddit eambbogo 60 tonna.

    – Musge leat ráigánan máŋga rieggá jo. Olbmuin leat biilačuovggatge billašuvvan roggás geainnu dihte, muitala Oula Alamattila.

    Bealuštanfámut áigot fitnat dárkkisteamen guovlluid ja dutkat makkár vahágiid hárjehus lea dagahan eatnamiidda ja geainnuide.

    Nato-øvelse skade finske veier
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi