Hopp til innhold

Maria (23): – Det er vanskelig å finne informasjon om Sametingspolitikk

Selv i styrtregn så fulgte hun en valgdebatt med unge politikere.

Maria Karlsen (23) på Riddu Riđđu-festivalen 2021

FØRSTEGANGSVELGER: Maria Karlsen (23) på årets Riddu Riđđu-festival.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Det er første gang Maria Karlsen skal stemme under et sametingsvalg. Hun har synes det var vanskelig å vite hva de forskjellige partiene egentlig står for.

– Det er jo noe som er omfattende å sette seg inn i egentlig, for det er litt vanskelig å finne god informasjon, sier Karlsen.

Under Riddu Riđđu-festivalen holdt NRK debatt i forbindelse med høstens sametingsvalg.

Sametingsvalget 2021: debatt

UNG I Sápmi: Debatten ble ledet av Berit Solveig Gaup og Agnethe Saba var med i åpningen. Debattantene fra venstre Brynjar Andersen Saus (Ap), Maren Benedikte Nystad Storslett (NSR) og Ronja Vaara Sannerud (SfP).

Foto: NRK Sápmi

Debatten, med spesielt fokus på språk, utdanning og klima, handlet om hvordan Sametinget kan påvirke din hverdag og hvordan du gjennom din stemme kan påvirke fremtiden vår.

Et viktig valg

Karlsen fulgte hele debatten i styrtregnet i Manndalen.

– Det har gjort ting klarere for meg. Det var veldig fint å kunne høre hva ungdommene fra de forskjellige partiene mener om forskjellige saker og hva de tenker skal gjennomføres.

Nå ser hun frem til å ta den endelige avgjørelsen.

– Jeg gleder meg veldig til å stemme, det er jo en «big deal», så det er veldig fint å få litt mer oversikt over hva de forskjellige partiene mener.

Hele valgdebatten kan du se på NRK TV tirsdag 20.7.21.

Hvordan engasjere ungdom?

I debatten deltok Brynjar Andersen Saus (Ap), Maren Benedikte Nystad Storslett (NSR) og Ronja Vaara Sannerud (SfP).

Brynjar Andersen Saus på Riddu Riđđu-festivalen 2021

ENGASJERT: Brynjar Andersen Saus (Ap) har vært politisk aktiv i mange år og ser utfordringen med at mange unge har for lite kunnskap om samisk politikk.

Foto: John Henrik Guttorm

Andersen Saus mener det er viktig med slike debatter.

Han stiller spørsmålet: Hva må til for å engasjere ungdom?

– Da står jeg ved det som er arbeiderpartiets standpunkt, vi må ut å snakke med ungdom. Vi må møte dem der de er. Ikke bare de som allerede er engasjert i politikken, men også de som ikke er det enda, understreker han og fortsetter:

– Ut på studiestedene, ut til lærlinger, ut til skoler, prate med ungdom – hva er det sametinget kan gjøre for deg, og legge det til grunn når vi utformer ny politikk.

Løfte statusen på språket

Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) har klare meninger om hva som burde gjøres.

Maren Benedicte Nystad Strorslett

VIKTIG: Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) mener at statusen på det samiske språk bør styrkes.

Foto: Privat

– Samisk språk er kjempeviktig, vi i NSR mener at språk er viktig. Vi må ha samiske arenaer, samiske barnehageplassene og vi trenger de samiske møteplassene.

Men det hun mener burde gjøres nå, er å styrke statusen i språket.

– Vi må styrke statusen i det samiske språket. At vi også tilrettelegger for å gi samisk språk en plass.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK