Hopp til innhold

Sametingsråd åpner årets Hamsundager

Den offisielle åpningen av årets Hamsundager 3. august foretas av sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Knut Hamsun i skrivestua på Nørholm

Knut Hamsun i skrivestua på Nørholm.

Foto: Anders Beer Wilse Dextrafoto, Teknisk museum

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hamsundagene holdes i Hamarøy i Nordland 3. til 7. august og er en litteratur - og kulturfestival på Hamarøy i Nordland, som skal fremme Nobelprisvinner og forfatter Knut Hamsuns liv og virke.

På programmet står forfattersamtaler, opplesninger, debatter, konserter, teater, mat - og naturopplevelser og deilige dager i Nordlandssommerens evige dag.

Lulesamisk område

Hamarøy, hvor Hamsundagene arrangeres, ligger i et lulesamisk område der samer og bumenn har levd side ved side i lang tid.

Når det gjelder Hamsun og samer, er bildet sammensatt. Til tider kan hans litterære personer forholde seg til det samiske med både fordommer, respekt og fascinasjon på samme tid, skriver Avisa Nordland i sin papirutgave.

Åpningen av Hamsundagene finner sted 3. august på Skogheim, Hamsuns hjem fra 1911-1917. I samme bygg er det også festivalkunstner Thore Normann Andreassens utstilling, opplyser Avisa Nordland.

– Hamsun var en rasist

Knut Hamsun har etter sin død fått mye kritikk fra forskjellig hold for sitt forfatterskap og sine holdninger til mennesker. Kritikken kommer også fra samisk hold.

Harald Gaski

Professor i samisk litteratur, Harald Gaski.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Han var en rasist, uttalte professor i samisk litteratur, Harald Gaski, i 2009. Han mente at det ikke er noen grunn til å prøve å skjule dette for allmennheten.

Han siterer fra boka «Markens Grøde», som Hamsun også vant Nobelprisen for: «Et menneske gikk i området, og etter vedkommende kom dyrene. Slik ble en vei til. Og så fant samene veien og fulgte etter.»

Gaski tolker dette som at samene var mindre verdt enn dyr.

Etter at Hamsun utga Markens grøde (1917) fastholder fortsatt mange at dikteren hadde et rasistisk syn på samene. Men dette er ingen reportasjebok, den er et tidsdokument fra en forfatter som også hadde positive beskrivelser av samefolket og deres handlinger.

John Gustavsen

Den samiske forfatteren John Gustavsen mener på sin side at tiden er moden for at samene forsoner seg med Hamsun, tross hans nedsettende omtale av samer.

John Gustavsen

Forfatter og journalist John Gustavsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har selv vært svært opprørt over Hamsuns omtale av samer. Særlig i mitt møte med «Markens grøde» som ganske ung syntes jeg det var forferdelig å lese det Norges største romanforfatter skriver om samene, sa Gustavsen i et intervju med NRK i 2004.

Hamsun omtaler samer som løgnaktige, truende og ubetydelige.

– Det er klart at man har grunn til å reagere, men det er fint hvis vi nå kan kaste nytt lys over Hamsun, uttalte John Gustavsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK