Hopp til innhold

– Hamsun var en rasist

Samisk professor i litteratur mener den verdenskjente forfatteren fra Norge var en rasist.

Forfatter Knut Hamsun
Foto: HO / AFP

Knut Hamsun ble nylig feiret i Nordland. Han ble født i 1859 og døde i 1952, og regnes som en av Norges mest betydelige forfattere, og en av tre som har vunnet Nobelprisen i litteratur (Markens Grøde).

Knut Hamsun-året

2009 er Knut Hamsun året.

GULDAL: Girjeèálli Knut Hamsun lei rasista.

– Mindre verdt enn dyr

Selv om han var en verdenskjent forfatter og ble født for 150 år siden, får han likevel kritikk fra flere hold.

– Han var en rasist, mener samisk professor i litteratur, Harald Gaski, og sier at det ikke er noen grunn til å prøve å skjule dette for allmennheten.

Hamsunsenteret

Hamsun hylles med et eget senter.

Foto: Nordsalten / Steven Holls Architects (fotomontasje)

Han siterer fra boka "Markens Grøde", som Hamsun også vant Nobelprisen for: "Et menneske gikk i området, og etter vedkommende kom dyrene. Slik ble en vei til. Og så fant samene veien og fulgte etter."

Gaski tolker dette som at samene var mindre verdt enn dyr.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Harald Gaski

Harald Gaski.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er en annen sak at Hamsun var en anerkjent forfatter, men etter dagens oppfatning, så var han en rasist, fortsetter Harald Gaski.

Støttes av Hamarøy-ordføreren

Ordføreren i Knut Hamsuns hjemkommune Hamarøy, Rolf Steffensen, støtter Harald Gaski i hans karakteristikk av den verdenskjente forfatteren.

Rolf Steffensen, ordfører i Hamarøy.

Rolf Steffensen.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

– Jeg ser ingen grunn til å bortforklare det faktum at Knut Hamsun kommer med sterke rasistiske uttalelser. Så jeg vil gjerne si at Harald Gaski har rett. Knut Hamsun både uttrykker seg rasistisk og han var helt sikkert også en rasist, hvis man skal bruke et så sterkt begrep som det, sier Steffensen.

Hamarøy-ordføreren ser absolutt ingen grunn til å støtte de rasistiske uttalelsene til Hamsun.

Hør: Ordføreren i Hamarøy støtter Gaskis påstander

– Det er viktig å holde fast på dette prinsippet slik at vi kan komme videre. La dette bli en utfordring for hver enkelt av oss. Jeg synes ikke det er så interessant å diskutere om hva Knut Hamsun var eller ikke var, men mer hva vi kan bruke dette til. Da må vi kjenne på og ta stilling til våre egne holdninger. Hva gjør dette med oss og er vi villige til å ta et oppgjør med våre egne holdninger i dag? spør Steffensen.

Tviler på at Hamsun var rasist

Den kjente samiske skuespilleren Nils Utsi, som i sin tid spilte Gilbert Lapp i Hamsun- stykket Benoni og Rosa, tviler på at Hamsun var en rasist.

GULDAL: Nils Utsi Hamsuna birra

– Jeg er ikke sikker på om det han skrev i Markens Grøde var hans personlige oppfatning, men heller synet til menneskene som var med i romanen. Sosialdarwinismen var sterk på den tiden, og den styrte folks oppfatning av etnisk tilhørighet, sier Utsi.


Korte nyheter

  • Haglund juoiggada John Stone Fire ođđa luođis

    Les på norsk.

    Bernt Mikkel Haglund juoiggada John Stone Fire (John Steinar Baal). Luohtti álmmuhuvvo bearjadaga, čakčamánu 13. Beaivve.

    Haglundii bođii Luohti go oinnii John Stone Fire juoiganoasis, dán jagáš Sámi Grand Prix:as.

    – John Stone Fire lei okta sis geain rahpasit vuostáiválde mu, go fárrejin ruovttuluotta Guovdageidnui 25 jagi áigi, dadjá Bernt Mikkel Haglund preassadieđáhusas.

    Bernt Mikkel Haglund lea komponeren ja buvttadan luđiid ja sámi musihka. Almmuheapmi lea oassin «24»- nammasaš skearrus, masa Norgga Sámediggi ja Sámeráđđi leaba juolludan doarjaga.

    John Steinar Bål deltar i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Åpner for navnebytte på Knut Hamsun Videregående skole

    I forbindelse med fremtidig skolestruktur tar enkelte i det samiske miljøet til ordet for at det ikke er samsvar mellom å være ressursskole for lulesamisk og samtidig ha navn etter en kontroversiell forfatter.

    Det skriver nordsalten.no.

    Nylig bestemte fylkesrådet for å ikke legge ned studiespesialiserende tilbud på skolen i Hamarøy, noe som hadde påvirket tilbudet på samisk undervisning og kultur.

    – Fylkeskommunen har gjort et grep der de ønsker at Knut Hamsun skal være en ressursskole for det lulesamiske språket, og det er ønsket fremover også, uttaler Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik (Sp).

    Flere er kritiske til at navnet på skolen er problematisk for deler av den samiske befolkningen.

    – I forhold til sannhets- og forsoningsprosessen som skal gå videre, så vi er villige til å gå inn å se navnet, hvis det er et problem at skolen heter Knut Hamsun, uttaler Eggesvik.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen er tydelig på at han forventer at skolen og fylkeskommunen tar en prosess på navnet og klargjør hvilke verdier de framhever med å ha Knut Hamsun sitt navn på skolen.

    – Forfatterens er godt kjent som nazist og ikke minst hans litteratur som har satt samene i skyggen, og ikke fremmet dem, sier Mikkel Eskil Mikkelsen og forventer en navnedebatt.

    Ordfører Britt Kristoffersen forteller at navnet ikke har vært politisk behandlet, og at det hittil ikke har vært navnedebatt, men at hun gjerne deltar i debatt.

    – Bør man skifte navn eller skal vi beholde det som det er, så må man veie for og imot. Kan også tenke seg navnet Nord-Salten og det samiske navnet Nuortta-Sálto, sier Britt om eventuell navneendring.

     Maja Kristine Jåma, ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen Løksa og fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik
    Foto: Bård Eriksen / Nordsalten
  • Unnán miesážat riegádan dán jagi

    Ii goassege ovdal leat nu unnán miesážat juohke álddus ja vuotnjalis riegádan, go dán jagi. Nu čállá Ságat.

    Norgga instituhtta luonddudutkamis (NINA) muitala ahte goddemiesážat lohkuhuvvo jahkásaččat 24 guovlluin Norggas, ja oidnet ahte Dovre guovllus leat unnán miesit dán jagi.

    Dán jagi leat erenomáš vuollegis logut. Seammás oidnet ahte lea vuollegis njuovastandeatta miesážiin. Seniordutki Brage Bremset Hansen oaivvilda ahte miessebuvttadus loguin ja njuovastandeattus sáhttá leat čanastus.

    – Lea guhkit áiggi leamašan vuollegis riegádanlogut. Mii eat dieđe manne logut leat nu vuollegaččat, sáhttet leat máŋga siva dasa. Danne fertet mii háhkat eanet dieđuid, dadjá Hansen, Seniordutki NINAs, preassádieđáhusas.

    Simle sammen med reinkalven sin.
    Foto: Nils John Porsanger / NRK