– Nå vil jeg være bestemor

– Jeg har savnet mer tid til familien. Likevel har jeg hele tiden hatt støtte fra mine nærmeste, men jeg er kommet til et punkt hvor jeg føler at nok er nok. Nå vil jeg være mer bestemor, sier hun til NRK Sámi Radio.

I to år har politikeren fra Nesseby fundert på om hun skulle gjøre det hun tenkte på i 2005; nemlig at denne perioden skulle være hennes siste.

LES OGSÅ: Flertallet i tenkeboksen

LES OGSÅ: Disse har bestemt seg

– Blitt tatt mer på alvor

Mathisen (Ap) har representert Varanger valgkrets helt siden Sametinget ble valgt for første gang i 1989.

– Jeg har lært mye, og blitt kjent med hele det samiske samfunnet. I tillegg til å være med i utformingen av politikken. Det har skjedd en positiv utvikling i løpet av disse årene. Samepolitikken blir tatt mer på alvor, og vi har fått selvbestemmelse innenfor flere områder. Dessuten er det etablert institusjoner som vi manglet på vi fikk Sametinget, sier hun.

Mathisen vedgår at Sametinget ikke har maktet å oppfylle alle forventningene og målene som er satt.

BAKGRUNN: Mathisen på Sametinget

– Er gammeldags

– Vi har ikke maktet å ta vare på vårt språk. Det har hatt en tilbakegang i de fleste områdene. Vi har blitt opphengt i paragrafer og bruken av penger, og derfor har vi ikke sett hva som er viktigst for språket. Nå er det viktig å prioritere det som er det aller viktigst for samenes hverdag, og det er språket.

Representanten fra Nesseby mener dialogen mellom det sittende sametingsrådet og regjeringen er blitt bedre. Også et Ap-dominert Sameting har utfordringer, mener hun.

– Også utviklingen av det samiske samfunnet skjer svært raskt. Sametinget blir ofte hengende etter, og framstår nærmest som museal. Vi blir litt gammeldags. Vi klarer ikke å være i dialog med ungdommen for å henge med i utviklingen. Ungdommen føler ikke at Sametinget er til for dem. Vi treffer ikke dem med sakene vi jobber med på tinget.

Mathisen mener Sametinget ikke har spurt ungdommen hva som skal til for at de skal vende tilbake til de samiske områdene.

Viker plassen til unge

Og nå viker hun plassen til yngre politikere. I tillegg til Magnhild Mathisen har også Egil Olli (Ap), Jarle Jonassen (NSR) og Johan Mikkel Sara (Samer bosatt i sør) vært med siden 1989. Hun vil ikke be disse om å følge hennes eksempel.

– Jeg har tatt min beslutning. Hva andre gjør får være opp til dem, men det er behov for nye ansikter i samepolitikken.

– Hva med partikollega Egil Olli, bør han også si nei til gjenvalg?

– Jeg kan ikke bestemme hva han skal gjøre. Det kan hende at han ser at det fortsatt er utfordringer for ham i samepolitikken. Jeg kjenner ikke til hva han tenker, men det kan hende at han etter å ha vært president en periode ser nye utfordringer.

Mathisens kommende utfordring er å rydde unna politiske sakspapirer.

– Jeg gleder meg til å ta fram husflids- og duodjisaker, og ikke minst til å være mer bestemor, sier hun.