Hopp til innhold

Disse har bestemt seg

Barn, familie og jobb er begrunnelsen for ikke å stille til gjenvalg ved sametingsvalget neste år.

Sametinget
Foto: NRK

Per Ivar Henriksen

Ønsker ikke: Per-Ivar Henriksen (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg ønsker å bruke mer tid på familien. Å være i Sametinget ble en større belastning på meg og familien enn det jeg hadde forestilt meg, sier Per-Ivar Henriksen (Ap) fra Tana. Han ble valgt inn ved forrige valg.

Han er en av sju sametingsrepresentanter som allerede nå har bestemt seg.

LES OGSÅ: Flertallet i tenkeboksen

LES OGSÅ: – Nå vil jeg være bestemor

Ønsker ikke - ønsker gjenvalg

Inger Jørstad (Ap)

Ønsker ikke: Inger Jørstad (Ap).

Foto: Arbeiderpartiet
Wiebke Synnøve Slåtsveen

Ønsker ikke: Wiebke Synnøve Slåtsveen.

Foto: Sametinget
Josef Vedhugnes

Usikker, ønsker ikke: Josef Vedhugnes (Ap).

Foto: FeFo/Sara Marja Magga
Tor Mikalsen

Ønsker ikke: Tor Mikalsen (NSR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Randi Skum

Usikker/ønsker ikke: Randi A. Skum (NSR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Marianne Balto

Ønsker: Marianne Balto (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Bjarne Store-Jakobsen

Ønsker: Bjarne Store-Jakobsen (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Hilde Anita Nyvoll

Ønsker: Hilde Anita Nyvoll (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Aili Keskitalo

Ønsker: Aili Keskitalo (NSR)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK
Kirsti Guvsam

Ønsker: Kirstin Guvsam (NSR)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Jarle Jonassen

Ønsker: Jarle Jonassen (NSR).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK
Terje Tretnes

Ønsker: Terje Tretnes (SfP).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Kirsten Appfjell Eira lea nubbi dan guoktásis gii gáibida láiggu ovddas

Ønsker ikke: Kirsten Appfjell-Eira (ÅL).

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Henriksen har tre barn, og i disse dager er den fjerde på vei.

– Jeg regner meg ikke ferdig som politiker, men nå er det familien som er viktigst, sier han til nrk.no/sami.

Partikollega Wiebke Synnøve Slåtsveen (Porsanger valgkrets) avslutter også etter bare en periode. Samme gjør Inger Jørstad (Ap) fra Alta.

– Det lar seg ikke gjøre å kombinere jobben på apoteket med vervet på Sametinget, sier Jørstad.

Josef Vedhugnes har tre perioder bak seg i Sametinget. Han ble valgt inn i 1997, og regnes som en av tungvekterne i Aps gruppe. Før Ap fikk presidentvervet i september i fjor, var han leder for møtelederskapet.

Vurderer jobben i kommunen

– Jeg har ikke bestemt meg helt ennå, men det heller mer mot at jeg ikke ønsker gjenvalg. Det er kanskje tid å tenke mer på jobben som plan- og økonomisjef i Porsanger kommune enn på Sametinget, sier Vedhugnes til nrk.no/sami.

Vedhugnes har hatt permisjon fra jobben i Porsanger kommune mens han var møteleder, og nå mens han er politisk rådgiver for president Olli.

I NSR er det bare Tor Mikalsen fra Kåfjord som allerede nå svarer at han ikke ønsker gjenvalg. Han ble valgt inn i 2005.

Veteranen Randi A. Skum er inne i sin tredje periode for NSR. Hun er en av de mest markante skikkelsene på Sametinget.

– Hvis jeg måtte ha svart i dag, ville svaret blitt nei. Vi har en sønn som betyr mye nå, og politikken fører til mye reising. Fortsatt er jeg imidlertid i tenkeboksen, sier Skum fra Senja.

Visepresident Marianne Balto (Ap) fra Tana er innstilt på å fortsette på tinget. Hun har to perioder bak seg (1997-2001 og 2005-2009).

– Hvis lokalpartiet i valgkretsen ønsker det, så er jeg klar, sier hun.

Samme svarer Bjarne Store-Jakobsen (Ap) i Tromsø som er i sin første periode. Også Hilde Anita Nyvoll (Ap) ønsker gjenvalg. Hun er medlem av sametingsrådet.

Usikker veteran

Aili Keskitalos avgjørelse om å stille som presidentkandidat for NSR, innebærer naturligvis at hun ønsker gjenvalg. Hun er inne i sin første periode på tinget.

To andre NSR-kvinner som har markert seg i sin første periode på tinget, Kirsti Guvsám og Gunn-Britt Retter, ønsker gjenvalg.

Veteranen Jarle Jonassen har vært på Sametinget siden starten i 1989. Han er i dag leder for møtelederskapet.

– Jeg er positiv til henvendelsen jeg har fått om å fortsette, og har ikke avvist det. Likevel må jeg vurdere dette nøye, sier han.

Blant småpartiene og enkeltmannslistene er det bare to som har bestemt seg.

– Blir jeg spurt, ønsker jeg å stille til gjenvalg, sier Tretnes.

Kirsten Appfjell-Eira i Åarjel Læstoe ønsker ikke gjenvalg.

– Jeg har flyttet fra sørsamevalgkretsen og til Karasjok. Det er også vanskelig å kombinere politikk med tre småbarn, sier hun til nrk.no/sami.

Korte nyheter

  • Sámediggi addá válddi váidit stáhta

    Les på norsk.

    Eanetlohku Sámedikkis addá válddi sámediggeráđđái váidit stáhta Muolkkuid elektrifiserema dihte.

    Nordkalottfolket ja Bargiidbellodat (Bb), jienastedje vuostá dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit váidit stáhta.

    – Lea áibbas boastut go našuvnnalaš álbmotválljejuvvon orgána vuolggaha diggeášši iežas vuostá juoga láhkai, lohká Bb parlamentáralaš jođiheaddji Sámedikkis, Ronny Wilhelmsen.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka celkkii miessemánus ahte Muolkkut-mearrádus ii leat gustovaš, ja danin árvvoštallá cegget ášši stáhta vuostá.

    – Lea stuorra ášši mii buvttiha midjiide hui ollu hástalusaid areáladuohtademiid dáfus. Dat mielddisbuktá maiddái ollu eahpesihkarvuođa. Ii leat eará vuohki bissehit ášši, dajai Muotka dalle.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg

    Sametingspresidenten får fullmakt til å saksøke staten

    Sametinget mener regjeringa har brutt loven i Melkøya-saken. Nå kan de saksøke staten for første gang.

  • Ville avvise saken om Melkøya-søksmål

    15 av 36 representanter stemte for å avvise saken om Melkøya-søksmål mot staten på Sametinget i dag.

    Dermed ble det et flertall for at plenum skal behandle og debattere om Sametingsrådet skal få fullmakt for å vurdere søksmål mot staten i Melkøya-saken.

    Nordkalottfolket foreslo å avvise saken og fikk støtte fra representanter fra Arbeiderpartiet.

    – Nordkalottfolket er i mot elektrifisering av Melkøya. Men vi lever godt med å være politisk uenig med Regjeringen. For oss er det totalt uaktult å gå til sak for å få stoppet Regjeringens politiske visjoner og ambisjoner, sa Vibeke Larsen (Nkf).

    Samtidig understreker Larsen at Sametingsrådet ikke trenger fullmakt fra plenum til å vurdere søksmål mot staten. Rådet kan saksforberede en sak til plenum hvor den juridiske vurderingen inngår, og da be om fullmakt fra plenum.

    – Vi kan ikke se at det nå er sannsynliggjort brudd på lover som gir grunnlag for rettslig skritt mot regjeringen, sier Larsen.

    Ronny Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet støtter Nordkalottfolket i at Sametingsrådet fritt kan vurdere om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten, så komme tilbake til plenum med det grunnlaget.

    NSRs parlamentarisk leder, Beaska Niillas, understreker fra talerstolen at søksmålet er grunnlagt på lovbrudd og ikke uenighet i politiske ambisjoner:

    – Her det snakk om lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Det er på det grunnlaget Sametinget skal vurdere søksmål, sa Beaska Niillas og ber partiene om å støtte forslaget om å vurdere søksmål mot staten.

    – Det er lovbrudd at Sametinget ikke ble konsultert, som staten har plikt til etter Sameloven. I tillegg er det lovbrudd på grunnlag av petroleumsloven og plan- og bygningsloven.

    Vibeke Larsen på talerstolen i plenumssalen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Bymuseet i Bodø åpnes som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024 med samisk kultur og kunst i fokus

    Onsdag 19. juni åpner Bymuseet i Bodø igjen etter en omfattende renoveringsprosess, og da i ny drakt som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024. Konseptet lanseres i samarbeid med Árran julevsáme guovdásj spesielt for kulturhovedstadsåret.

    Utstillingene du kan oppleve fra og med åpningsdagen er «Å gi den rette form» av over 50 ulike samiske utøvere fra hele Sámeednam (Norge, Sverige, Finland og Russland), som presenterer ulike teknikker, «Håndverksbiennalen 2024» av et utvalg av håndverkere utvalgt av juryen fra Norges Husflidslag og «Bååstede - en tilbakeføring av pitesamiske gjenstander», som er gjenstander knyttet til duodje/håndverkstradisjon og kystsamisk tilpasning og er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum til Árran. Utstillingen viser gjenstander med tilknytning til det pitesamiske området i Salten.

    I tillegg åpnet «Girjegumpi» (fra samisk girji, som betyr bok og gumpi, som betyr mobil liten bygning) utenfor museet i vår, av kunstneren Joar Nango og partnere.

    Utstillinger som åpner utover høsten er «Sápmi Triennale», «Skakke Folkedrakter», «Brudekroner og sølvkrager fra Sápmi», «RUOKTOT - Tilbakeføring av samiske trommer» og «Sammenhenger (context)».

    Nordlandsmuseet
    Foto: Øystein Nygård