I langt tid har lulesamiske elever manglet samiske lærebøker.
Utfordringen er ikke penger, men å få produsert bøkene, mener Sametinget.
– Det er bare et fåtall bøker som blir laget. Det er nærmest ingen som jobber med lulesamiske lærebøker, sier sametingsråd Lars Filip Paulsen.
Utfordringen er å få tak i folk som kan lage de, mener han.
– Bokforlagene sier at de nærmest ikke vil lage lulesamiske lærebøker fordi at de sliter med å få tak i personer som kan jobbe med bøkene, legger sametingsråden til.
– Vanskelig å finne forfattere
Han får full støtte fra Solum Forlag, som har produsert en rekke samiske lærebøker.
– Det er ganske vanskelig å finne forfattere som kan lage lulesamiske lærebøker. Problemet er at hvis det skal bli laget læremidler så trenger man forfattere. Det sliter vi med, sier redaktør og prosjektleder for samiske læremidler, Per Jonas Kalvemo.
– Jeg har snakket med andre forlag, de har sagt at også de har vanskeligheter med å finne forfattere til lulesamiske skolebøker.
- Les også:
Per Jonas Kalvemo er enig med Lars Filip Paulsen i at løsningen ligger i å samle kompetanse.
Foto: Privat– Blir ikke laget lærebøker
– Opplever dere forskjeller mellom nord-, lule- og sørsamisk?
– Det er lettere å finne forfattere til nord- og sørsamisk, svarer redaktøren.
Kalvemo mener at dette vil gå utover det lulesamiske språket.
– Konsekvensen er at det ikke blir laget læremidler. For vår del vil konsekvensen være at vi ikke kan søke på støtteordninger til å lage læremidler på lulesamisk fordi vi ikke har forfattere som har mulighet til å skrive disse læremidlene.
Her er noen lærebøker som allerede finnes – på nordsamisk.
Foto: Marie Elise NystadForeslår eget senter
Nå vil sametingsråd Lars Filip Paulsen finne en løsning på problemet.
– Jeg har invitert Bodø og Tysfjord kommuner, det lulesamiske senteret Árran, Fylkesmannen i Nordland og Utdanningsdirektoratet til et møte for å diskutere dette.
Han har allerede et forslag på løsning.
– Løsningen kan være å samle folkene som jobber med lulesamisk språk til ett felles språkressursenter, slik at noen for eksempel kan undervise mens andre produserer lærebøker.
– Noen jobber for eksempel i Tysfjord kommune og noen på det lulesamiske senteret Árran. De har ulike arbeidsgivere, lønn og pensjoner. Da er spørsmålet, kan vi samle disse til ett felles senter?
Forslaget er imidlertid ikke helt nytt. Hjertespråket, en norsk offentlig utredning, nevner at det bør være et eget språkressurssenter for hvert samiske språk.
Per Jonas Kalvemo i Solum forlag skisserer opp en nærmest identisk løsning:
– Hvis man hadde fått med seg skoler med lulesamisk kompetanse til å samle lærere for å frigjøre litt tid, slik at man har flere personer som kan skrive litt. Da kan man fordele skrivingen på flere personer. Det tror jeg hadde vært en god løsning.
