Taper i pengegaloppen

Direktør Rune Fjellheim mener andelen som er bevilget til samiske formål over statsbudsjettet fra 1998 og til 2009, viser en nedgang.

Tirsdag klokken 10 offentliggjøres forslaget til neste års statsbudsjett.

– Større vekst for andre områder

– Den utgjør nå en mindre del av statsbudsjettet totalt sett enn den gjorde i 1998. I 1998 utgjorde bevilgninger til samiske formål 1,5 promille av statsbudsjettet, og i 2009 var den nede på 1,2 promille i forhold til andre politikkområder, sier Fjellheim til NRK Sámi Radio.

– Og det betyr i praksis at samiske formål har fått mindre penger i løpet av denne ti-års perioden enn andre områder?

– Det betyr at veksten i andre politikkområder har vært større enn veksten innenfor det samepolitiske området, svarer direktøren.

Tirsdag klokken 10 legger den rødgrønne regjeringen fram forslag til neste års statsbudsjett. Her vil det komme fram hvor mye regjeringen ønsker å gi til Sametinget, og hvor mye det foreslår samlet til alle samiske formål.

LES OGSÅ: – Tror Sametinget blir budsjettvinner

Kunne vært en milliard kr

I 2009 ble det totalt bevilget 777 millioner kroner til samiske formål. Dette utgjorde ifølge beregninger Sametinget har gjort, 1,2 promille av hele statsbudsjettet på 848 milliarder kr.

I 1998 utgjorde andelen 1,5 promille som var 446 millioner kr av et statsbudsjett på 431 milliarder kr.

Hvis regjering og storting hadde fulgt opp andelen på 1,5 promille av statsbudsjettet til samiske formål hvert år fra 1998, ville bevilgningene til samiske formål i 2009 ha vært på 970 millioner kr og ikke 770 millioner kr, viser Sametingets beregninger.

– Det er ikke opp til meg å svare på hvorfor det er blitt slik. Men hvilken andel ulike politikkområder har i statsbudsjettet, er et uttrykk for hvilke politikkområder som er prioritert. Det kommer man ikke bort i fra. Statsbudsjettet gir et veldig godt uttrykk for hva man prioriteter og ikke prioriterer. I så måte er det tydelig at sektorområdet "samepolitikken" ikke har blitt prioritert like mye som en del andre områder, sier direktør Rune Fjellheim til NRK Sámi Radio.

Dekker mange samfunnsområder

Sametinget har et bredt ansvarsområde.

– Vi dekker mange politikkområder utenom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hvis veksten generelt sett innenfor disse politikkområdene er større enn den som går til samiske formål, så klarer ikke vi å ha samme vekst i tjenestetilbudet og samme service overfor Sametingets brukere som andre har. Det betyr ikke at det ikke er vekst, men at andre politikkområder har hatt større utvikling enn det vi har hatt, forklarer Fjellheim.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 i fjor, sa daværende "sameminister" Dag Terje Andersen at regjeringen legger fram det sterkeste dokumentet noen gang når det gjelder tiltak på det samepolitiske området.

Sametingsdirektøren understreker at regjeringen viser til helt korrekte tall når den snakker om økning.

– Regjeringen sammenligner tallene på en annen måte. Vi ser imidlertid på disse på en annen måte. Dette skjer for å illustrere ulike poeng. Det er en vekst i Sametingets budsjett og til samiske formål i denne ti-års perioden. Men samtidig må man spørre; har andre sektorer økt sterkere? Hvis den er blitt sterkere, så betyr dette at man ikke henger med i samme økonomiske utvikling som resten av samfunnet gjør, sier han.

– Alle som legger fram et budsjett vil peke på det de betrakter som positive sider ved budsjettet. Økning oppfattes alltid som positivt, men dette må ses i forhold til blant annet prisveksten. Hvis det ikke gjør det, så blir det ikke noe realvekst. Sametinget har pekt på at det må være en realvekst hvis det skal være snakk om en økning. Dette har man i og for seg fått noe gehør for, sier Fjellheim.

Ikke framlagt Finansdepartementet

Fjellheim mener Sametinget har klart å dokumentere at utviklingen for bevilgninger til samiske formål ikke har fulgt utviklingen innen andre politikkområder.

– Vi har gjort dette på en ryddig og redelig måte, sier direktøren.

Tallene som viser utviklingen av andelen til samiske formål over statsbudsjettet den siste tiårsperioden, er ikke forelagt Finansdepartementet.

– Vi har derimot forelagt tall som viser at Sametingets frihetsgrad til å utvikle egne tiltak faktisk har gått ned over en tiårs periode. Det har sammenheng med at det kommer en del nye penger, men samtidig pålegger regjeringen Sametinget å gjennomføre visse ting. Dette gjør at de nye pengene må brukes til det vi blir pålagt til, og da har vi ikke frihet til å utvikle andre type tiltak, sier Fjellheim.