Hopp til innhold

– Vi trenger arbeidsplassene

Det nyvalgte sametingsrådet er positive til mineralleting i samiske områder. Visepresidenten mener gruvedrift er nødvendig for verdiskapning i det samiske samfunnet.

Sametingspresident Egil Olli får gratulasjonsklem av visepresident Laila Susanne Vars.
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Vi kan ikke motsette oss all gruvedrift, isåfall ville vi motsatt oss de samene som jobber i næringen. Vi kan ikke avvise og motsette oss våre egne.

– Og vi må dessuten akseptere at vi trenger de arbeidsplassene som gruvedrift kan gi, sier nyvalgt visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars (Árja).

Egne retningslinjer

Sittende Sametingspresident Egil Olli (Ap) og det forrige sametingsrådet motsatte seg den nye minerralloven som Stortinget har vedtatt.

De foreslo egne retningslinjer til hvordan Sametinget skal forhandle med gruveselskap som kommer til samiske områder. Sametinget krevde at retningslinjene skulle brukes som et vedlegg til loven, men det avviste regjeringen.

Utformer egen mineralpolitikk

Men i det nyvalgte sametingsrådets politiske erklæring som ble lagt frem for sametingets plenum i dag, er den nye mineralloven likevel tatt hensyn til. Det nye sametingsrådet vil oppmuntre til mineraldrift som bringer med seg lokal verdiskapning og som ivaretar samiske interesser.

– Det kan virke som om storsamfunnet har en forståelse av at sametinget forsøker å lage nye og egne lover, men det gjør vi ikke. Det har vi ikke makt til. Men vi kan utforme en egen mineralpolitikk på Sametinget, og det er det vi nå skal gjøre fremover, sier Vars.

Se alle saker om temaet: GULL OG MINERALER I SAMELAND


Nyvalgt visepresident Laila Susanne Vars vil likevel ikke forkaste retningslinjene som det forrige rådet sendte ut på høring.

– Vi vil se på de høringsuttalelsene som kommer inn, for det handler jo om hvilken mineralpolitikk vi ønsker å ha. Vi må vite i hvilke områder vi ikke ønsker gruvedrift og i hvilke områder en slik næring er ønskelig, sier Vars.

Høringsfristen er 1. desember 2009.

– Frykter at de har gitt opp

Aili Keskitalo
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Det største opposisjonspartiet på Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR) frykter likevel at det nye sametingsrådet har bøyd seg for sentralmyndighetenes krav.

– Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal tolke dette. Det forrige sametingsrådet har tidligere vist en sterk vilje til å utforme og danne egne retningslinjer for hvordan Sametinget skal forholde seg til mineraldrift, sier leder i NSR, Aili Keskitalo.

Keskitalo sier at det nyvalgte sametingsrådet nå ser ut til å knele for myndighetene, og at de ikke vil fortsette å følge opp saken som de har lovet.

– Jeg frykter at Sametinget har gitt opp, sier hun.

– Vi er tydelige

– Det er en ubegrunnet frykt. Vi er veldig tydelige på at samiske rettigheter og interesser skal være ivaretatt før Sametinget aksepterer noen form for mineralutvinning. NSR skal selv være med i dette arbeidet med å utforme en egen mineralpolitikk på Sametinget, sier Laila Susanne Vars (Árja).

Leder i NSR, Aili Keskitalo påpeker også Sametinget har henvendt seg til internasjonale organer som FN og ILO for støtte i saken, og hun undres hvilket signal dette vil gi.

– Denne saken er også viktig for andre urbefolkninger i andre land som møter de samme utfordringene når det gjelder gruve- og mineralvirksomhet. Får vi etablert en god ordning her i Norge, vil vi være et godt forbilde og eksempel for andre, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Albbas válddii bussá

    Návuotnalaš Jim Magne Hansen čilge ahte kámera filbme juste go albbas guoddá sin bussá eret stobu luhtte.

    Hansen muitala ahte dat lea guhkit áiggi juo leamaš váttisvuohtan.

    – Mii oaidnit dávjá albasa. Muhto maŋimuš viđa jagi leat oaidnán dávjjit, ja dat leat leamaš lagabui stobu go mii rievtti mielde háliidat.

    Nubbi návuotnalaš, Jan Roar Karlsen, vásihii ahte su bussá maid váldui albasis vahkku maŋŋel. Son gávnnai dušše guolgabázahusaid sihke bussás ja albasis.

    Birasdirektoráhta dieđuid mielde lea Romssa ja Finnmárkku (boraspireguovlu 8) albbasnáli ulbmil 10 jahkásaš bearašjoavkku, rehkenastojuvvon gaskamearrin maŋemus golmma jagis.

    Dán jagi lea guovllu gaskamearri 8,7.

    – Danne ii leat áigeguovdil geahpedit náli dáppe, dadjá Birasdirektoráhta fuođđosekšuvnna seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Liikká goddojuvvojit muhtun albasat jahkásaččat, bohccuid ja sávzzaid vahágiid geažil.

    – Sii geat leat balus bussáid váras, sáhttet doallat daid siste oanehis áiggi ovddasguvlui. Dat sáhttá leat doarvái ahte albbas guođđá guovllu ja fokusere eará bivddáhasaide, dadjá Braa.

    Gaupe i Kvænangen

    Nærgående gaupe tok med seg katten: – Ble tatt bare noen meter fra kattedøra

    Katten Nila (14) ble tatt av en gaupe. Så skal det samme ha skjedd med katten Bixit (3).

  • Equinor dinii 83 miljárdda ruvnno

    Equinor boađus nuppi njealjádasjagi 2024:s lei 7,48 miljárdda amerihkálaš dollára, dahje lahka 83 miljárdda norgga ruvnno.

    Equinor máksá 78 proseantta vearu badjebáhcagis.

    Vearu maŋŋá sii dinejedje 2,15 miljárdda dollára, dahje lahka 24 miljárdda norgga ruvnnu, dieđiha fitnodat.

    – Mii leat rehkenastán ahte mii máksit 210 miljárdda ruvnno vearu oljofondii. Dasa lassin eaiggáduššá stáhta stuorra oasi mis, mii dagaha ahte mii maiddái máksit vuoittu. Dát šaddá 315 miljárdda ruvnno stáhtii, namalassii oljofondii, čilge Equinor konseardnahoavda Anders Opedal.

    Johan Sverdrup-feltet

    Equinor tjente mindre enn forrige kvartal: Fremdeles sterke resultater

    Equinors resultat for andre kvartal i 2024 var på 7,48 milliarder amerikanske dollar, eller nesten 83 milliarder norske kroner.

  • Rundt 5000 fritidsbåter dumpes ulovlig på havet hvert år

    En undersøkelse fra Kongelig norsk båtforbund (KNBF) estimerer at rundt 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år i Norge.

    De fleste båtene som ender opp som søppel på havbunnen er det ingen som vet hvem eier, skriver TV 2. Det er nemlig ikke påkrevd å registrere eller å tegne forsikring når man kjøper små fritidsbåter.

    Fritidsbåter kan inneholde farlige stoffer som kvikksølv og fluorholdige kjemikalier. Ifølge Økokrim fører båtene både til akutt og langvarig forurensing på havbunnen.

    (NTB)