Hopp til innhold

– Vi trenger arbeidsplassene

Det nyvalgte sametingsrådet er positive til mineralleting i samiske områder. Visepresidenten mener gruvedrift er nødvendig for verdiskapning i det samiske samfunnet.

Sametingspresident Egil Olli får gratulasjonsklem av visepresident Laila Susanne Vars.
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Vi kan ikke motsette oss all gruvedrift, isåfall ville vi motsatt oss de samene som jobber i næringen. Vi kan ikke avvise og motsette oss våre egne.

– Og vi må dessuten akseptere at vi trenger de arbeidsplassene som gruvedrift kan gi, sier nyvalgt visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars (Árja).

Egne retningslinjer

Sittende Sametingspresident Egil Olli (Ap) og det forrige sametingsrådet motsatte seg den nye minerralloven som Stortinget har vedtatt.

De foreslo egne retningslinjer til hvordan Sametinget skal forhandle med gruveselskap som kommer til samiske områder. Sametinget krevde at retningslinjene skulle brukes som et vedlegg til loven, men det avviste regjeringen.

Utformer egen mineralpolitikk

Men i det nyvalgte sametingsrådets politiske erklæring som ble lagt frem for sametingets plenum i dag, er den nye mineralloven likevel tatt hensyn til. Det nye sametingsrådet vil oppmuntre til mineraldrift som bringer med seg lokal verdiskapning og som ivaretar samiske interesser.

– Det kan virke som om storsamfunnet har en forståelse av at sametinget forsøker å lage nye og egne lover, men det gjør vi ikke. Det har vi ikke makt til. Men vi kan utforme en egen mineralpolitikk på Sametinget, og det er det vi nå skal gjøre fremover, sier Vars.

Se alle saker om temaet: GULL OG MINERALER I SAMELAND


Nyvalgt visepresident Laila Susanne Vars vil likevel ikke forkaste retningslinjene som det forrige rådet sendte ut på høring.

– Vi vil se på de høringsuttalelsene som kommer inn, for det handler jo om hvilken mineralpolitikk vi ønsker å ha. Vi må vite i hvilke områder vi ikke ønsker gruvedrift og i hvilke områder en slik næring er ønskelig, sier Vars.

Høringsfristen er 1. desember 2009.

– Frykter at de har gitt opp

Aili Keskitalo
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Det største opposisjonspartiet på Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR) frykter likevel at det nye sametingsrådet har bøyd seg for sentralmyndighetenes krav.

– Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal tolke dette. Det forrige sametingsrådet har tidligere vist en sterk vilje til å utforme og danne egne retningslinjer for hvordan Sametinget skal forholde seg til mineraldrift, sier leder i NSR, Aili Keskitalo.

Keskitalo sier at det nyvalgte sametingsrådet nå ser ut til å knele for myndighetene, og at de ikke vil fortsette å følge opp saken som de har lovet.

– Jeg frykter at Sametinget har gitt opp, sier hun.

– Vi er tydelige

– Det er en ubegrunnet frykt. Vi er veldig tydelige på at samiske rettigheter og interesser skal være ivaretatt før Sametinget aksepterer noen form for mineralutvinning. NSR skal selv være med i dette arbeidet med å utforme en egen mineralpolitikk på Sametinget, sier Laila Susanne Vars (Árja).

Leder i NSR, Aili Keskitalo påpeker også Sametinget har henvendt seg til internasjonale organer som FN og ILO for støtte i saken, og hun undres hvilket signal dette vil gi.

– Denne saken er også viktig for andre urbefolkninger i andre land som møter de samme utfordringene når det gjelder gruve- og mineralvirksomhet. Får vi etablert en god ordning her i Norge, vil vi være et godt forbilde og eksempel for andre, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.