NRK Meny

FN skuffet over Norge

FN stiller seg undrende til at Norge vil tvinge gjennom en minerallov som Sametinget ikke er enig i.

FNs spesialrapportør James Anaya

Her er FNs spesialrapportør for urfolk, professor James Anya, fotografert på samisk parlamentarikerkonferanse i Rovaniemi i 2008.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

FNs spesialrapportør for urfolkssaker har sett nærmere på den nye mineralloven og hvordan den stiller seg i forhold til samiske rettigheter i Norge. Sametinget har sagt nei til loven.

Nå får norske myndigheter kritikk fra FN.

Spesialrapportør James Anya mener at loven ikke ivaretar samenes rettigheter slik ILO-konvensjonen og FNs urfolksdeklarasjonen gjør - begge erklæringer som Norge har stilt seg bak.

BAKGRUNN: GULL OG MINERALER I SAMELAND

Norge skuffer

FN mener at Norge bør være i stand til å lage en minerallov som Sametinget støtter, og som er lojal overfor relevante internasjonale standarder.

– Da kunne Norge framstå med mineralloven som modell for slik lovgivning over hele verden, spesielt for stater som ønsker å gjennomføre politikk og lovgivning som både fremmer utviklingen i landet og respekt for urfolks rettigheter, mener Anya.

I brevet til Nærings- og handelsdepartementet tar han for seg tre sentrale punkter i den nye mineralloven. Han stiller spørsmål rundt samiske rettigheter utenfor Finnmark, Sametingets begrensede konsultasjonsmuligheter og urfolksvederlaget ved inngrep i samiske områder.

Bergverk i kvalsund, Egil Olli og Sylvia Brustad

Sametingspresident Egil Olli og næringsminister Sylvia Brustad er uenige om mineralloven.

Foto: Eilif Aslaksen/Anders Brekke Montasje: Paul Egell-Johnsen

Dette er punkter som Sametinget og regjeringen ikke har klart å bli enige om.

LES OGSÅ: Dette er Olli og Brustad uenige om

Urfolksvederlag

Spesialrapportør Anya spør hvorfor den norske regjeringen ikke er villig til å gi samene vederlag for inngrep som den nye mineralloven vil tillate. Her viser departementet til bergverksloven som åpner for at det kan fastsettes en høyere grunneieravgift for gruver på Finnmarkseiendommens grunn.

En erstatning utover en slik ordning vil ikke regjeringen etterkomme.

Sametinget mener at en slik praksis vil bryte med folkeretten.

– Det er avgjørende at bestemmelsen om urfolksvederlag formuleres slik at den omfatter både eiere og bruksrettshavere, sier sametingspresident Egil Olli.

HER ER LOVTEKSTEN

Sametinget får støtte

Han får støtte av samerettsekspert, stipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Susann Skogvang.

Susann Funderud Skogvang

Stipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Susann Skogvang.

Foto: Universitetet i Tromsø

– Det er på det rene at en forhøyet grunneieravgift ikke er tilstrekkelig til å oppfylle ILO-konvensjonens bestemmelse på dette punkt. Det er samene som har retten til andel av nytteverdien etter bestemmelsen, sier Skogvang.

Hun poengterer også at Finnmarkseiendommen kun har en resteiendomsrett til grunnen i Finnmark.

– Etter hvert som Finnmarkskommisjonens arbeid skrider frem, vil flere og flere områder gå over fra FeFo til andre private hender, både til samer, og til andre. Forskriften vil dermed få et mindre og mindre anvendelsesområde. Dette vil gi en uforutsigbar rettssituasjon for samene i Finnmark, mener Skogvang.

Venter på "samerett II"

Sametinget mener også at vederlaget skal innlemme samiske områder utenfor Finnmark. FNs spesialrapportør spør derfor regjeringen hvorfor disse samiske områdene er ekskludert i mineralloven.

Her viser Nærings- og handelsdepartementet til at de samiske områdene utenfor Finnmark ennå ikke er regulert. Samerettsutvalget II la i slutten av 2007 fram forslaget om samiske rettigheter til land og vann i samiske bruksområder sør for Finnmark. Departementet henviser til at dette arbeidet fortsatt er på høring, og at mineralloven derfor ikke tar høyde for vern av samiske områder utenfor Finnmark.

Justisminister Knut Storberget og Jon Gauslaa.

Jon Gauslaa (til høyre) overrekker Samerettsutvalgets utreding om rettigheter til land og vann i samiske områder fra Troms og sørover, til justisminister Knut Storberget i 2007.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Det synes Skogvang er litt påtakelig og beleilig, siden høringsfristen var opprinnelig satt til 1. februar 2009.

– Jeg synes dette bærer preg av unnfallenhet og beslutningsvegring fra regjeringens side, sier Skogvang.

Hun mener at regjeringen har hatt meget god tid til å behandle også Samerettsutvalget II sitt forslag vedrørende mineralressurser, etter at forslaget kom i desember 2007.

– Det hadde vært naturlig å sette en noe kortere høringsfrist for spørsmålene om regulering av mineralressursene som utvalget foreslår, for å få en helhetlig minerallov, sier Skogvang.

Hun viser til at dette ble gjort med spørsmål om samiske rettigheter i kyst- og fjordfarvann, for å koordinerer rettighetsarbeidet med Kystfiskeutvalgets utredning.