Hopp til innhold

– Må sikre vårt arvesølv

I dag vedtar Stortinget en lov som Sametinget ikke aksepterer. Samene gir seg imidlertid ikke med det.

Elkem Tana, Austertana
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Verken fra Sametingets eller NSRs side er ikke siste ord sagt om mineralloven. Vi kommer til å jobbe videre med denne saken, sier Aili Keskitalo til NRK.

Hun viser til at Sametinget allerede har henvendt seg til internasjonale organer som FN og ILO.

– Derfra kommer vi sannsynligvis til å få støtte, sier Keskitalo.

– Arvesølvet vårt

Hun mener mineralvirksomheten i samiske områder er viktig for den samiske befolkningens framtid.

Parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Piera Balto / NRK

– Dette dreier seg om også om vår arvesølv som vi må sikre, og som våre framtidige generasjoner får dra nytte av, sier NSR-lederen.

Både regjeringen og Stortingets næringskomité mener at det er tatt tilstrekkelig hensyn til samiske interesser i den nye mineralloven.

– Selskapene pålegges omfattende dokumentasjonskrav i forhold til samisk kultur og samisk reindrift, sa saksordfører Arne L. Haugen (Ap) til NRK.

Han sitter i Stortingets næringskomité. Tirsdag oversendte han saken, og i ettermiddag vedtar Odelstinget mineralloven.

Vil snakke med selskapene

Sametinget har blant annet ønsket at mineralselskapene pålegges å betale et urfolksvederlag. Videre har Sametinget krevd en tydeligere konsultasjonsplikt.

Aili Keskitalo er ikke enig i at samiske interesser er ivaretatt tilstrekkelig.

– Tidligere regjeringer har hevdet det samme, mens Sametinget har ment det motsatte. Det har vist seg at vi har fått støtte for vårt syn fra eksperter. Vi må også se på muligheten for å videreføre dialogen med mineralselskapene, og se om vi kan komme til enighet med dem, sier hun.

Norsk Bergindustri som er en sammenslutning av mineralselskaper, har gitt uttrykk for at de ønsker dialog med Sametinget .

Stortingsrepresentant Alf E. Jakobsen (Ap) fra Finnmark sier Sametinget ikke er tjent med aksjonsformer i forbindelse med mineralloven.

Keskitalo mener Sametinget har ført en konstruktiv dialog med myndighetene.

– Verken regjeringen eller Stortinget har imidlertid vært særlig interessert i dialog.

Korte nyheter

  • Jávkadan getkkiid Finnmárkkus

    Stáhta luonddubearráigeahčču lea jávkadan guokte geatkki ja ovtta čivgageatkki Galmmat guovllus Anárjoga álbmotmeahcis.
    Dan dahket maŋŋá go Kárášjoga máttabeale orohagat leat olu massán bohccuid geatkái. Diimmá cuoŋománu rájes lea geatki speadjan oktiibuot 86 sávzza ja bohcco Romssas ja Finnmárkkus.

  • Sámi jienastuslohkui dieđihan olu olbmot

    Norgga Sámedikki jienastuslohkui leat dieđihan dán jagi álggu rájes birrasii 1000 olbmo.
    Dál leat dieđihan 16 - 20 olbmo gaskamearálaččat juohke beaivve sámi jienastuslohkui, muitala čoahkkinjođihangotti jođiheaddji Tom Sottinen. 2019:s ledje sámi jienastuslogus 18.099 olbmo ja maŋimuš virggálaš lohku čájeha, ahte dál leat 20.545 olbmo mielde sámi jienastuslogus. Na stuorra beroštupmái sáhttet váikkuhit máŋga ášši ja okta lea Fovsen-ášši, dadjá Sottinen. Vaikko čoahkkinjođihangotti jođiheaddji leage ilus go nu ollugat dieđihit iežaset jienastuslohkui de muittuha son, ahte buohkat eai beasa liikká mielde. -Sii fertejit vuos dárkkistit ahte sii geat leat dieđihan jienastuslohkui devdet buot dáid eavttuid beassat sámi jienastuslohkui.

    Sámediggi
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.