Joik skaper debatt

26/4: NRK ønsker å presisere at Karen Anne Buljo, Frode Fjellheim og Lars Magne Andreassen uttaler seg ikke om vinnerjoiken til Saara Hermansson. De har blitt intervjuet om hvordan de oppfatter tradisjonell joik.

Påskelørdag ble Sámi Grand Prix arranger for 27. gang.

I Sámi Grand Prix konkurrer artister i to forskjellige kategorier, nemlig joik og samisk musikk.

På sosiale medier oppsto det en diskusjon om hva som kan kategoriseres som tradisjonell joik i etterkant av konkurransen.

Sørsamisk joik vant

Saara Hermansson stakk av med seieren i joikekategorien.

Hun har fått med seg kritikken mot hennes joik, og synes det er leit.

– Når jeg får høre at det jeg gjør ikke er bra nok fra andre utenfor mitt eget område, blir jeg veldig lei meg. Jeg gjøre noe fint og respektfullt for min egen kultur og arv, sier hun til NRK.

Hun tror noe av kritikken kan komme av at hennes måte å joike på, den sørsamiske «vuelien», ikke er like vanlig som andre joikegrener.

– Jeg tenker at det finnes plass for all joik i Sápmi. En måte å joike på, er ikke mer rett enn en annen, sier joikevinneren.

– Jeg syns det er viktig å huske på hva man uttaler seg om. Spesielt hva som er joik når man selv ikke er fra det området. Joiken påvirkes av plass, familie, person og ord. Det gjør den ikke mer eller mindre rett, mener Hermansson.

Geografisk ulikhet

Når NRK kontakter samiske joikere, får vi forskjellige svar på hvordan de oppfatter tradisjonell joik.

Karen Anne Buljo er fra Masi i Kautokeino kommune. Hun er leder i Sámi Juoigiid searvi (Samisk joikeforening).

– Samer er spredt over store områder. Derfor er det naturlig at det finnes forskjellige joikevarianter. Jeg er oppvokst i Masi og vi har vår måte å joike på. Det er langt fra sikkert at en sørsame liker hvordan jeg joiker på.

– Hva mener du?

– Vedkommende er oppvokst geografisk fra et annet område, med sin måte å joike på. Når jeg hører en joik fra vårt område, så kan jeg ut ifra joikemåten høre hvilken slekt joiken har sitt opphav fra. Det blir nesten som å studere sosiolekt.

Forskjellige varianter

Frode Fjellheim er professor i musikk ved Nord universitet. I tillegg er Fjellheim er sørsamisk musiker, komponist og vokalist.

Fjellheim synes det blir feil å separere joiken etter de forskjellige språkgruppene i Sápmi.

– For eksempel i Kautokeino, Karasjok og Tana finnes det forskjellige joikevarianter, sier Fjellheim.

– Akkurat som at joiken er forskjellig, har de også forskjellige navn. Det er en mangfoldig tradisjon, og det kunne man belyst i større grad hvis man for eksempel hadde brukt de ulike samiske navnene, mener Fjellheim.

På nordsamisk kalles joik for «luohti», på sørsamisk «vuelie» og på lulesamisk «vuolle». I tillegg finnes det «leu´dd» blant østsamer.

Likevel omtaler man joik som én tradisjon. Det på grunn av likhetstrekkene og måten joiken er bygd opp.

– Jeg har fått spørsmål om forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk joik i rundt 30 år nå. Det er ikke mulig å svare enkelt på, forklarer Fjellheim.

Joik i forandring

Sanger og joiker, Lars Magne Andreassen er fra Drag, i Hamarøy.

Andreassen forteller at joik i lulesamisk område har blitt påvirket av salmer og andre musikktradisjoner.

– Joiken våres er for eksempel blitt mer melodiøst og avslepet sammenlignet med hundre år gamle opptak fra lulesamisk område som Tirén gjorde.

Andreassen tenker at noen kan på grunn av dette oppfatte lulesamisk joik som ikke tradisjonell joik.

– Det er nok kanskje noen som mener at våres joik tenderer mot synging, kanskje de ikke oppfatter det som tradisjonell. Men for oss så er det selvfølgelig joik og tradisjonell joik. Joik er blant annet å uttrykke følelser, og slik sett videreføres tradisjonene.

Andreassen føler at tradisjonell joik er i forandring.

– Absolutt, som jeg nevnte med at salmer påvirker joiken. Nils–Aslak Valkeapää moderniserte joiken i sin tid med å innføre instrumenter og joike på konserter. Vi lever jo i nåtid og det er en styrke for samisk musikk at vi har mange uttrykksmåter for joik i hverdagslivet og i SGP.

Men Andreassen påpeker en viktig faktor før du kan endre tradisjonell joik.

– Ingen utvikling uten å kunne grunnkunnskapene. Det er sånn i all musikk, du må vite tradisjonene før du kan utvikle det.