Hopp til innhold

Inngrep i beiteland påvirker psykisk helse

Samer har lavere livskvalitet enn andre, viser ny forskning. Johan Isak måtte velge mellom vindkraftkamp og sønnens samtalegudstjeneste. – Det er tungt med slike dilemmaer.

Johan Isak Eira

De siste ukene har distriktsleder Johan Isak Eira vært på flere kommunestyremøter i Finnmark, for å informere om reindriftas behov.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Inngrep som reindrifta opplever rammer ikke bare enkeltutøvere. Hele familien blir berørt. Moren opplever psykiske påkjenninger like mye som mennene ute i feltet, sier trebarnsfar Johan Isak Eira.

Inngrep som truer eksistensen

Eira er leder for Skuohtanjárgga Siida. Reinbeitedistriktet opplever nå stort press på beiteområdene sine.

På sommerbeitet i Porsanger kan et vindkraftanlegg bli en realitet. Den er anslått til 50 km², som tilsvarer en tiendedel av arealet til Oslo kommune.

Det planlegges også vindkraftanlegg i Nordkapp kommune, som også vil berøre sommerbeitet til Eiras familie.

Summen av alle inngrep skaper ubehagelige tanker hos reindriftsutøverne.

– Man blir bekymret for fremtiden. Vil det være mulig å fortsette med reindrift hvis alle inngrep gjennomføres? For å si det sånn, hadde jeg sluppet å tenke på alle inngrep, så hadde nok livet vært mye enklere, sier Eira.

Johan Isak (fremst med hvite sko), sammen med barna sine, under høstens kalvemerking.

Familien på kalvemerking høsten 2023. Johan Isak med sine barn.

Foto: Privat

Forsket på samers helse

Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for samisk helseforskning ved UiT har forsket på helsen til den samiske befolkningen. Det er noen ting som skiller samenes helse fra resten av befolkningen.

Deriblant opplever samer lavere livskvalitet og har mer psykiske plager.

Eira er klar på at livskvaliteten blir dårligere når arbeidshverdagen består av mye motvind.

– En ting er tankene. Men man må sette av mye tid til å kjempe mot inngrep, det er også tungt.

Måtte velge bort sønnen

Nylig måtte Eira prioritere kommunestyremøte i Nordkapp, fremfor sønnens samtalegudstjeneste i Karasjok.

Kommunestyret i Nordkapp skulle informeres om vindkraftanlegget, som bygges på sommerbeitet til Skuohtenjárga.

Det var svært viktig for reinbeitedistriktet at de også fikk fortalt sine meninger til kommunestyret.

Eira tok derfor ansvar som distriktets leder.

– Dette er et godt eksempel på hva slags utfordringer inngrep gir.

Ifølge googlemaps er det 235 km én vei fra Karasjok til Honningsvåg, der kommunestyremøtet var. ble avholdt.

Eira kjørte tidlig på morgenen fra Karasjok, med svært dårlig samvittighet.

– Jeg måtte tenke at jeg gjør dette for mine barns fremtid. Jeg må kjempe mot inngrep slik at de skal ha en reindrift å leve av.

Far og sønn. Johan Isak med sønnen, Jone Issát.

Far og sønn fornøyd etter en arbeidsdag på fjellet. Jone Issát fyller 3 år i sommer. Farens største ønske er at barna har en fremtid i reindrifta.

Foto: Privat

Men dagen ble ikke helsvart for far og sønn.

– Jeg kom tilbake til Karasjok 15 minutter før konfirmasjonssamtalen startet, så heldigvis gikk jeg ikke glipp av sønnens store dag. Det gjorde godt i hjertet. Men bare det at jeg måtte prioritere slik er tøft, sier han tydelig beveget.

Tidligere forskning har vist at samer opplever mer hets og fordommer, dette påvirker unge samer.

Mangler nøyaktige tall

En av de største utfordringene som forskningen fremhever, er mangel på pålitelig data om samisk helse.

Det foretas ingen offisiell registrering av hvem som er samer. Det finnes derfor ingen nøyaktige tall på hvor mange samer som bor i Norge. Ei heller eksakt kunnskap om hvor samene bor.

Dette kan gjøre det vanskelig når man skal beregne statistikk for samer som gruppe, eller undersøke om det er forskjeller mellom samisk og ikke-samisk befolkning.

Liv Elin Torheim

Om lavere livskvalitet

– Tendensen til at samer rapporterer om litt dårligere livskvalitet enn den øvrige befolkningen, kan tolkes som en underliggende trend. Det er derfor viktig å få oppdatert kunnskap til bruk i politikkutvikling slik at forskjellene ikke blir større.

Liv Elin Torheim, avdelingsdirektør i FHI.

Forskningsleder for SAMINOR 3 og faglig leder for Senter for samisk helseforskning Ann Ragnhild Broderstad.
UiT

Mer psykiske plager blant samer

– Historien for Norges urfolk er en historie om kolonisering, assimilering og tap av egen kultur og språk. Psykiske plager følger i farvannet etter langvarig fornorskningspolitikk.

Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder av Senter for samisk helseforskning og SAMINOR.

Må forske mer på samisk helse

– Gjennom arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget har det blitt tydelig at det mangler oppdatert kunnskap for flere grupper, særlig unge samer. For å forbedre kunnskapen om samisk folkehelse trenger vi bedre tilpassede datainnsamlingsmetoder

Liv Elin Torheim

Senest i oktober i fjor ble regjeringen utfordret på å bruke mer penger på samisk forskning. Den gang var regjeringen lunkne til det.

Oppdragsgiver for rapporten er Helse- og omsorgsdepartementet.

Innholdet i rapporten er levert som kunnskapsgrunnlag til departementet til den samiske folkehelsemeldinga som presenteres 18. mars.

Ønsker å være optimist

Selv om Johan Isak Eira er redd for alle inngrep, velger han å være optimist.

– Man kan ikke gi opp, men heller jobbe for at næringa vår skal eksistere i fremtiden også. Jeg vil lære barna mine reindrift, så klart.

Johan Isak Eira og Berit Marie Lise Eira

22. februar: Skuohtenjárgga reinbeitedistrikt demonstrerte utenfor Porsanger rådhus. Det gjorde de i forkant av kommunestyremøtet, som vedtok at Fortum Nordkraft Vind DA får lov å undersøke mulighetene til å bygge vindkraftverk på Skarvberget. Det er Eiras sommerbeiteland.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Hei!

Har du tips om denne eller andre saker som jeg kan skrive om? Send gjerne en e-post til meg!

Korte nyheter

  • Luonddu ja nuoraid lahttolohku beliin unnon

    Luonddu ja nuoraid searvi (Natur og ungdom) lea massán masá 5000 lahttu jagi 2019 rájes. Dalle ledje searvvis sullii 10.000 lahttu, čállá Klassekampen (máksu gáibiduvvo).

    Searvvi jođiheaddji Gytis Blaževičius lohká áviisii, ahte ii jáhke lahttologu geahppáneami siva leat unnon beroštumi luonddugáhttemii.

    Son čilge, ahte koronapandemiija sáhttá leat oassi čilgehusas.

    Luonddu ja nuorat lea máŋga jagi bargan ovttas Norgga Sámiid Riikkasearvvi Nuorain (NSR-N) ákšuvnnaiguin earret eará Fovse bieggajorriid ja Nussira ruvkeplánaid vuostá.

    Fosen-aksjonister med stort banner
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Stuorámus eananmáhcaheapmi California historjjás

    Shasta Indian Nation eamiálbmot oažžu dál eatnamiid maid masse 100 jagi dás ovdal. Lea California guvernevra Gavin Newsom guhte dál lea álggahan máhcahanbarggu. Dan čállá Los Angeles Times áviisa.

    Shasta Indian Nation lea Amerihkás eamiálbmot geat gullet Klamath-váriide Californias. Sin eatnamat leat duoguštuvvon ja dulvaduvvon čuođi jagi áigge.

    Dan 28 njealjehaskilomehteris mas lea sáhka lea oassin barggus ahte jávkadit Klamath-joga buođuid. Mihttun lea rahpat čázádaga ja das sihkkarastit badjelaš 48 miilla guhkkosš luossaguovllu.

    - Oassin stáhta geatnegasvuođas lea dahkat buorádusa indiánačearddaide, geat dán leat atnán iežaset ruoktun guhkit go olmmoš sáhttá muitit, dajai Newsom cealkámušas.

    Dá lea viđát jahki go California almmolaččat bivdet ándagassii stáhta historjjálaš doaimmaid ovddas. Háliidit dikšut čiekŋalis háviid ja hukset luohttevašvuođa.

    Shasta India Nation áigu Fish and Wildlife ja California Natural Resources Agencyin ovttasbargat lága mielde máhcahit eatnamiid.

    Iron Gate Dam i Klamath River er blant demningene som skal rives
    Foto: Gillian Flaccus / Associated Press
  • Eahpeluohttámuš klinihkkahovdii

    Les på norsk

    Vuossárgga celkkii Sámi doaktáriid searvi ahte sis lea eahpeluohttámuš Sámi klinihka hovdii Amund Peder Teigmo:i. Dan čállá Ságat.

    Eahpeluohttámuššii leat moadde siva, earret eará go klinihkka ain gullá Finnmárkkubuohcceviesu vuollái.

    – Vássán njealji jagis lea Sámi doaktáriid searvvi čuvvon mielde makkár ovdáneapmi lea. 21,3 proseantta bušetterejuvvon virggiin leat deavddekeahttá. Dát proseantalohku lea beali stuorátgo eará klinihkain, mat gullet Helse Nord vuollái.

    Dan dadjá Sámi doaktáriid searvvi jođiheaddji Jonill Margrethe Fjellheim Knapp áviisii.

    Nubbi ášši mas doavttersearvi lea fuolas, lea ahte máŋga fágaolbmo ja bargi leat heaitán dán njealji jagi áigodagas.

    Klinihkkahoavda Teigmo lea ožžon dieđu moaitámušaid birra. Son čujuha oanehaččat daidda virggiide mat leat ásahuvvon. Dađi eambbo ii háliit dadjat. Son čujuha Finnmárkkubuohcceviesu gulahallanhovdii, Eirik Palm.

    Bearjadaga bođii ođas ahte Sámi klinihkka Kárášjogas oažžu njeallje ođđa virggi.

    Amund Peder Teigmo
    Foto: Nils John Porsanger / NRK