– Inngrep som reindrifta opplever rammer ikke bare enkeltutøvere. Hele familien blir berørt. Moren opplever psykiske påkjenninger like mye som mennene ute i feltet, sier trebarnsfar Johan Isak Eira.
Inngrep som truer eksistensen
Eira er leder for Skuohtanjárgga Siida. Reinbeitedistriktet opplever nå stort press på beiteområdene sine.
På sommerbeitet i Porsanger kan et vindkraftanlegg bli en realitet. Den er anslått til 50 km², som tilsvarer en tiendedel av arealet til Oslo kommune.
Det planlegges også vindkraftanlegg i Nordkapp kommune, som også vil berøre sommerbeitet til Eiras familie.
Summen av alle inngrep skaper ubehagelige tanker hos reindriftsutøverne.
– Man blir bekymret for fremtiden. Vil det være mulig å fortsette med reindrift hvis alle inngrep gjennomføres? For å si det sånn, hadde jeg sluppet å tenke på alle inngrep, så hadde nok livet vært mye enklere, sier Eira.
Familien på kalvemerking høsten 2023. Johan Isak med sine barn.
Foto: PrivatForsket på samers helse
Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for samisk helseforskning ved UiT har forsket på helsen til den samiske befolkningen. Det er noen ting som skiller samenes helse fra resten av befolkningen.
Deriblant opplever samer lavere livskvalitet og har mer psykiske plager.
Eira er klar på at livskvaliteten blir dårligere når arbeidshverdagen består av mye motvind.
– En ting er tankene. Men man må sette av mye tid til å kjempe mot inngrep, det er også tungt.
Måtte velge bort sønnen
Nylig måtte Eira prioritere kommunestyremøte i Nordkapp, fremfor sønnens samtalegudstjeneste i Karasjok.
Kommunestyret i Nordkapp skulle informeres om vindkraftanlegget, som bygges på sommerbeitet til Skuohtenjárga.
Det var svært viktig for reinbeitedistriktet at de også fikk fortalt sine meninger til kommunestyret.
Eira tok derfor ansvar som distriktets leder.
– Dette er et godt eksempel på hva slags utfordringer inngrep gir.
Ifølge googlemaps er det 235 km én vei fra Karasjok til Honningsvåg, der kommunestyremøtet var. ble avholdt.
Eira kjørte tidlig på morgenen fra Karasjok, med svært dårlig samvittighet.
– Jeg måtte tenke at jeg gjør dette for mine barns fremtid. Jeg må kjempe mot inngrep slik at de skal ha en reindrift å leve av.
Far og sønn fornøyd etter en arbeidsdag på fjellet. Jone Issát fyller 3 år i sommer. Farens største ønske er at barna har en fremtid i reindrifta.
Foto: PrivatMen dagen ble ikke helsvart for far og sønn.
– Jeg kom tilbake til Karasjok 15 minutter før konfirmasjonssamtalen startet, så heldigvis gikk jeg ikke glipp av sønnens store dag. Det gjorde godt i hjertet. Men bare det at jeg måtte prioritere slik er tøft, sier han tydelig beveget.
Tidligere forskning har vist at samer opplever mer hets og fordommer, dette påvirker unge samer.
Mangler nøyaktige tall
En av de største utfordringene som forskningen fremhever, er mangel på pålitelig data om samisk helse.
Det foretas ingen offisiell registrering av hvem som er samer. Det finnes derfor ingen nøyaktige tall på hvor mange samer som bor i Norge. Ei heller eksakt kunnskap om hvor samene bor.
Dette kan gjøre det vanskelig når man skal beregne statistikk for samer som gruppe, eller undersøke om det er forskjeller mellom samisk og ikke-samisk befolkning.
Om lavere livskvalitet
– Tendensen til at samer rapporterer om litt dårligere livskvalitet enn den øvrige befolkningen, kan tolkes som en underliggende trend. Det er derfor viktig å få oppdatert kunnskap til bruk i politikkutvikling slik at forskjellene ikke blir større.
Liv Elin Torheim, avdelingsdirektør i FHI.
Mer psykiske plager blant samer
– Historien for Norges urfolk er en historie om kolonisering, assimilering og tap av egen kultur og språk. Psykiske plager følger i farvannet etter langvarig fornorskningspolitikk.
Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder av Senter for samisk helseforskning og SAMINOR.
Må forske mer på samisk helse
– Gjennom arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget har det blitt tydelig at det mangler oppdatert kunnskap for flere grupper, særlig unge samer. For å forbedre kunnskapen om samisk folkehelse trenger vi bedre tilpassede datainnsamlingsmetoder
Liv Elin Torheim
Senest i oktober i fjor ble regjeringen utfordret på å bruke mer penger på samisk forskning. Den gang var regjeringen lunkne til det.
Oppdragsgiver for rapporten er Helse- og omsorgsdepartementet.
Innholdet i rapporten er levert som kunnskapsgrunnlag til departementet til den samiske folkehelsemeldinga som presenteres 18. mars.
Ønsker å være optimist
Selv om Johan Isak Eira er redd for alle inngrep, velger han å være optimist.
– Man kan ikke gi opp, men heller jobbe for at næringa vår skal eksistere i fremtiden også. Jeg vil lære barna mine reindrift, så klart.
22. februar: Skuohtenjárgga reinbeitedistrikt demonstrerte utenfor Porsanger rådhus. Det gjorde de i forkant av kommunestyremøtet, som vedtok at Fortum Nordkraft Vind DA får lov å undersøke mulighetene til å bygge vindkraftverk på Skarvberget. Det er Eiras sommerbeiteland.
Foto: Torgeir Varsi / NRKHei!
Har du tips om denne eller andre saker som jeg kan skrive om? Send gjerne en e-post til meg!
