Slike familier er det mange av – nå skal historiene deres fortelles

Familien Fisknes Persen i Oslo er en bit av Norges mørkeste historie. Nå vil en statlig kommisjon ut i landet for å møte folk som har opplevd fornorskning.

Familien Fisknes Persen. Torill (f.v.), Pernille, Terese og Per Arnfinn Persen

KARTLEGGES: Sannhets- og forsoningskommisjonen vil ha flere personlige historier om fornorskningspolitikkens konsekvenser. Familien på bilder har sin historie. Torill Fisknes Persen (f.v.), Pernille, Terese og Per Arnfinn Persen bor i Oslo.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Det var mange som prøvde å stikke meg da jeg var barn. De kunne kalle meg for «Joika-bolle», forteller Pernille Fisknes Persen (26) til NRK.

På barneskolen fortalte hun at hun er same. Noen av barna koblet dette med Norges mest solgte hermetikkboks.

Joika har en slags samisk profil hvor en figur med et koftelignende plagg er på etiketten.

Joikaboks

JOIKABOKS: Slik er designet på Joika-boksen.

Foto: NRK

– Jeg tok aldri disse stikkene til meg, men jeg spurte «okey, hva er det du prøver deg på, jeg er same, har du et problem med det», sier 26-åringen fra Oslo.

Hennes far, Per Arnfinn Persen (57), levde i over 20 år med frykten for å bli avslørt som same. Bakgrunnen for dette var opplevelsene fra skoletiden i Porsanger i Finnmark. Han bestemte seg for å slutte å være same.

Sist helg fortalte han sin historie til NRK.

Hør podcasten Tett på - Forsnorskning og kjærlighet - NRK Radio

Granskere vil ha flere historier

Torsdag samles de tolv medlemmene i Sannhets- og forsoningskommisjonen. Det skjer i Tromsø. Formålet er å fortelle hva de skal arbeide med i tiden som kommer.

Kommisjonen som er opprettet av Stortinget , skal blant annet undersøke virkningene av fornorskningspolitikken i dag.

I mer enn 100 år var et av statens vedtatte mål at samer og kvener måtte kvitte seg med sitt morsmål og sin kultur for å bli norske. Dette skjedde blant annet i skolen og kirken.

I 1997 beklaget Kong Harald uretten den norske stat tidligere har påført folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.

Sannhets- og forsoningskommisjonen ønsker å lytte til personlige opplevelser som følge av denne politikken.

Kommisjonsmedlem Per Oskar Kjølaas (70) ber folk ta kontakt med dem.

– Hvis folk bærer på en historie som preger deres liv og livsvilkår, så er det veldig viktig at de deler dette med kommisjonen, sier den tidligere biskopen.

sannhets og forsoningskommisjon møtes

KOMMISJONEN: Sannhets- og forsoningskommisjonen ledes av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten (i midten bak). Tre av medlemmene er Marit Myrvoll (t.v.), Per Oskar Kjølaas og Liv Inger Somby.

Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK

– Et problem som arves

Kjølaas vet av erfaring og etter møter med folk i dag at effektene av fornorskningspolitikken fortsatt eksisterer i dag.

– Dette er et problem som arves. Vi snakker med samiske ungdom som i dag ikke har opplevd den harde fornorskningstiden, men som har arvet den fra sine foreldre og besteforeldre. Dette setter bevegelser og følelser i sving. Derfor er det høyst relevant og alvorlig for mange mennesker i dag, sier han til NRK.

Søstrene Terese (21) og Pernille Fisknes Persen (26) i Oslo er i dag stolte over å være samer.

– Etter at jeg ble voksen har jeg forstått hvordan fornorskningsprosessen faktisk foregikk. Og ikke før nå har jeg forstått hvor naken man blir hvis kulturen og identiteten din fratas, sier 26-åringen.

Terese (t.v.) og Pernille Fisknes Persen

STOLTE: Terese (t.v.) og Pernille Fisknes Persen elsker å ta på seg samekoftene sine.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Hør podcasten Tett på - Vårt historiske øyeblikk - NRK Radio

Les også: Hva er langtidsvirkningene av fornorskningspolitikken?