Hopp til innhold

Byene kan ta over makta

Makta i Sametinget kan i løpet av de neste valgene forflytte seg fra bygdene til byene. Siden 1989 har byenes valgmanntall vokst med flere hundre prosent.

Sametinget, plenum

Sammensetningen av Sametinget kan endres etter hvert som flere samer flytter til byene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter sametingsvalget i 2013 vil ikke samer bosatt i Finnmark og deler av Nord-Troms lenger være i flertall på Sametinget.

Årsaken er utviklingen i Sametingets valgmanntall. Da innskrivningen som danner grunnlaget for mandatfordelingen ble avsluttet i oktober 2011, viste det seg at Sør-Norge valgkrets økte fra fire til seks mandater. Både Ávjovárri og Nordre mistet et mandat hver.

Flytting fra bygda

Med økt flytting fra de tradisjonelle samiske kommunene i Nord-Norge, og inn til byene, kan også makta i Sametinget flyttes.

De to kommunene som fra 1989 til 2009 - Karasjok og Kautokeino - hadde flest personer i manntallet, fikk halvert sin andel av Sametingets valgmanntall fra 40 til 20 prosent. Dette framkommer av boka «Sametingsvalg».

– Et annet trekk ved den geografiske utviklingen er at blant kommunene med mer enn 100 manntallsregistrerte, befinner det seg flere bykommuner med til dels særlig stor vekst, skriver cand.polit. Torunn Pettersen i boka.

Hun er en forskerne som har sett nærmere på utviklingen av manntallet som danner grunnlaget for sametingsvalget.

Byene doblet

Pettersen viser til de to manntallsmessig største bykommunene i 2009, Tromsø og Alta.

Disse to kommunes andel av Sametingets totale valgmanntall var på 14 prosent i 2009. Dette er mer enn dobbelt så mye som de to kommunenes samlede andel på seks prosent i 1989.

– Et tredje geografisk endringstrekk er at i 1989 utgjorde de manntallsregistrerte i valgkretsen Sør-Norge seks prosent av Sametingets hele valgmanntall. I 2009 var denne andelen økt til 13 prosent, skriver Pettersen i «Sametingsvalg».

Hvordan forskyvningene i manntallet eventuelt vil gjøre seg gjeldende politisk, gjenstår å se, skriver hun.

Økning på flere hundre prosent

Om kort tid kommer boka «Sápmi slår tilbake» ut på markedet. Den er skrevet av seniorforsker Paul Pedersen ved Norut i Tromsø og professor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø.

Her framkommer det at registrerte samer har med flere hundre prosent i flere byer i løpet av perioden 1989 til 2009.

Tabellene er hentet fra den kommende boka «Sápmi slår tilbake».

De ti største bykommunene

Største bykommuner

Registrerte samer i 2009

Vekst 1989-2009 i prosent

Tromsø

994

581,3

Alta

943

561,3

Oslo

623

401,9

Hammerfest

295

433.8

Vadsø

288

443,1

Narvik

167

417,5

Trondheim

147

544,4

Rana

114

422,2

Bodø

113

434,6

Harstad

105

656,3

Ekspander/minimer faktaboks

Største landkommuner

Største landkommuner

Registrerte samer i 2009

Vekst 1989-2009 i prosent

Kautokeino

1557

135,2

Karasjok

1276

127,2

Tana

859

148,1

Porsanger

727

384,7

Kåfjord

347

141,1

Nesseby

377

229,9

Sør-Varanger

374

467,5

Tysfjord

262

349,3

Lyngen

186

516,7

Skånland

175

246,5

Ekspander/minimer faktaboks

Mandatfordelingen etter 2013-valget

Sametingets valgmanntall

Valgkrets

Manntall 2009

Mandater 2009

Manntall 2011

Mandater 2013

Østre

2.221

6

2.177

6

Ávjovárri

3.560

9

3.532

8

Nordre

1.977

6

2.006

5

Gáisi

1.984

6

2.041

6

Vesthavet

1.408

5

1.455

4

Sørsamisk

884

3

904

4

Sør-Norge

1.856

4

2.047

6

Sum

13.890

39

14.162

39

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK