Hopp til innhold

Sakkyndig vitne: – Vi har fått et nytt rovdyr i faunaen

– Obduksjon av reinsdyrkadavre viser at vi har fått et nytt rovdyr i faunaen, et rovdyr som vi ikke visste fantes, forklarte veterinær Terje Josefsen i rettssaka hvor to reindriftsutøvere er tiltalt for dyremishandling og grovt bedrageri.

.

Magne Asheim, Terje Josefsen og Erland Sørgård utenfor Indre-Finnmark tingerett

Veterinær Terje Josefsen var innkalt av Økokrim som sakkyndig. På bildet som er tatt i en pause, står han utenfor Indre Finnmark tingrett sammen med naturoppsyn Magne Asheim og Erland Sindre Sørgård i Statens Naturoppsyn.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Da veterinær Terje Josefsen på Veterinærinstituttet skrev den første obduksjonsrapporten, var han i tvil.

– Det var og er vanskelig helt å tro at noen mennesker har gjort slike ting. Vi var i tvil da vi skrev rapporten. Men jeg ville ikke ha skrevet det slik nå etter å ha sett de andre tilfellene som kom senere. Da ville jeg ikke tatt det forbehold som vi tok i rapporten.

– Hva ville du ha skrevet i dag, spurte aktor Inge Grotli.

– Da ville jeg ha skrevet at dette ikke er rovdyrskader, svarte Josefsen i sin vitneforklaring.

Terje Josefsen er førsteamanuensis ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet i Bodø. På det tidspunkt når Josefsen obduserte kadavrene var han ansatt som veterinær på Veterinærinstituttet i Tromsø. Obduksjonen gjorde han i samarbeid med en annen veterinær på samme institutt.

Påført skader mens den var i live

Det er Statens naturoppsyn som har sendt kadavrene til obduksjon. De første ble overlevert 25. februar 2013. Den ene av de to reinsdyrene som SNO mistenkte hadde imiterte skader, var ei voksen simle. Obduksjonen viser at denne er påført skader mens den var i live.

Retten fikk se bilder av kadaveret.

– Det var ganske grove og store perforasjoner i skinnet og på ryggen, og som gikk dypt ned i muskulaturen. Kraftige hårtuster var vrengt inn i sårene. Noen av disse sårkanalene kunne sonderes inntil brystkula hvor det var knuste ribbein, forklarte Josefsen

Totalt avmagret

Terje Josefsen

Veterinær Terje Josefsen fortalte retten at de har flere bilder av obduserte dyr enn det som er tilsendt retten. NRK har ikke fått tillatelse til å vise bildene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den andre mistenkte, kalven, var «totalt avmagret».

– Dette er uttrykk som vi bruker for å si at alle fettreserver er blitt brukt. På rein og drøvtyggere generelt, er fettet på hjertet og i beinmargen det siste fettet som forsvinner. Når dette forsvinner er dyret totalt avmagret, noe som i seg sjøl kan være en dødsårsak, forklarte Josefsen.

Ifølge ham hadde også kalven spredte og grove perforasjoner i skinnet etter samme mønster som simla hadde.

Men obduksjonen viser at kalven er blitt påført skadene først etter at den var død.

– Den hadde også betennelse i flere ledd, forklarte Josefsen.

I obduksjonsrapporten som Veterinærinstituttet skrev, konkluderte de at «en samlet vurdering gir grunn til mistenke om dette kan være imiterte rovdyrskader. Men det er vanskelig å si med sikkerhet».

Etter å ha undersøkt de andre kadavrene, angrer han på dette forbeholdet.

Har tatt vare på ørene

Den 16. april 2013 fikk Veterinærinstitutt fem nye kadavre til obduksjon. Alle var kalver, og tre av disse var mistenkt for ha imiterte skader. De to andre var tatt med som eksempler på ørneskader.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Inger Anita Øvregård, Inge Grotli, Hans Tore Høviskeland og Hjallis Bakke.

Rettssaka om imiterte rovdyrskader startet i forrige uke, og varer frem til midten av juni. Advokat Hjallis Bakke er forsvarer til en av de tiltalte. Her i diskusjon med statsadvokat Inge Grotli.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi så samme type forandringer som vi hadde sett i den første undersøkelsen. Obduksjonsrapporten konkluderer med at kalvene ikke er påført skader av ørn.

En av kalvene med imiterte skader var mager, mens de to andre var totalt avmagra.

– Blodutredelser på en av kalvene viser at man ikke kan være sikker på at den var i live da den ble skadet. Tvert imot, det kan tolkes at den har vært død da de er blitt påført skadene, forklarte Josefsen.

Veterinærinstituttet har tatt vare på ørene til to av kalvene i nedfrosset tilstand, og har nå levert disse til påtalemyndighetene som bevismateriale.

Det mest ekstreme skadetilfellet

Senere fikk de inn ytterligere fire kadavre til obduksjon for jerveskader.

Blant disse var en total avmagret eldre simle, og er det mest ekstreme skadetilfellet.

– Mønsteret på skadene var det samme som på de andre tilfellene. Men disse har skjedd mens dyret var i livet. Det trenger man ikke å tvile på når man ser blødningene, og har 45 hull i skinnet. Dem er grove og er satt med en viss avstand, og har hårtuster i 23 av sårene. Hårtustene gikk også gjennom skulderbladet, forklarte Josefsen.

– Hva er spesielt med at hårtustene går igjennom skulderbladet, ville aktor Inge Grotli vite.

– Det viser at det har vært brukt kraft. Skulderbladet består av brusk og bein, svarte Josefsen.

Stakk først med skrutrekker

Etter obduksjonen begynte de å filosofere om hvordan slike skader kan være påført, og om noen kan ha hugget disse skadene i reinsdyret med et eller annet redskap.

– Først forsøkte jeg å stikke med en skrutrekker i et av de andre kadavrene for å lage lignende skader som den eldre simla hadde. Men det fikk jeg ikke til. Senere prøvde jeg også det samme med en kniv. Heller ikke det lyktes, fortalte Josefsen i retten.

Boltepistol skapte samme type skader

Dagen etterpå forsøkte han det samme med en boltepistol, et skytevåpen som brukes til avliving av dyr. Pistolen skyter ut en fjærbelastet 12 mm bolt.

– Da fikk jeg tilsvarende hårtuster inn. Jeg klarte også å skyve hår langt inn i bukhulen. Boltepistolen hadde nok kraft til å gi den type skade som simla var blitt påført, forklarte Josefsen.

Samtidig understreket han at dette nødvendigvis ikke trenger å bety, at det er blitt brukt samme type redskap på den aktuelle simla.

– Men det er blitt brukt samme type kraft og butt som en boltepistol har. Et rovdyr ville ikke ha laget de samme sårene som eksemplet viser, mener Josefsen.

Stor forskjell

Veterinærinstituttet hadde også fått oversendt reinsdyr med med klassiske rovdyrskader.Totalt syv dyr ble undersøkt for å sammenligne skadene med imiterte skader.

De fant store kondisjonsforskjeller. Dyr med klassiske rovdyrskader var i godt eller moderat hold. Dyrene som man mistenkte hadde imiterte skader, var enten avmagra eller totalt avmagra.

– Senere har vi reflektert litt over dette; Hvis man skal avlive noen dyr for å få rovdyrerstatning, så vil det være lurt å ta dyr som er i ferd med å dø, eller er veldig avmagret, sa Josefsen i retten.

Obduksjonsrapporten viser også at to av dyrene har fått påsatt klips etter at de var døde.

– Tviler ikke på at skadene er menenskeskapte

Ifølge ham beviser obduksjonene klart at skadene på dyrene må være påsatt av mennesker.

Advokat Hjallis Bakke sier at dette er en overraskede konklusjon.

– Det er like overraskende for oss som for min klient.

– Så dere tviler ikke på at de skader som her er påvist, er menneskeskapte skader?

– Nei, sånn som det er lagt frem, så tyder jo alt på det. Som sagt det er like overraskende for oss som for Josefsen.

– Betyr det at det kan være imiterte skader for å få rovdyrerstatning?

– Det kan det være. Men poenget er at det er ikke min klient som har gjort det, og det er ikke hans rein, svarer forsvarsadvokat Hjallis Bakke.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK