Hopp til innhold

Kastet kadavere – brukte gamle bilder som bevis

Forsvarer Hjallis Bakke reagerer på at man i bevismaterialet har overprøvd resultatet fra obduksjonen av reinkadavre. Statsadvokaten sier det har en enkel forklaring.

Hjallis Bakke, advokat

I morgen er det forsvarer Hjallis Bakke sin tur til å spørre ut klienten sin, en av de tiltalte.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Forklaringen til den første av de tiltalte i rettssaken om imiterte rovdyrskader, dyremishandling og bedrageri drar ut i tid. Påtalemyndighetene ved Økokrim brukte hele dagen i dag på å stille spørsmål om forhold i tiltalen, og den tiltalte svarte punkt for punkt.

– Jeg synes min klient har svart greit for seg, og jeg ser frem til fortsettelsen av hans forklaring, sa Hjallis Bakke midtveis.

Under en av pausene kommer det frem at konklusjonen om at innmeldte reinsdyr faktisk var skadet av rovdyr, på et senere tidspunkt ble erstattet ble konklusjonen om at reinen var påført imiterte rovdyrsskader. Årsaken skal være at Statens Naturoppsyn (SNO) hadde sett en utvikling i skadene over tid, noe som førte til at de gikk tilbake i materialet sitt.

Andre beviser

Problemet da, ifølge Bakke, er at kadavrene ble kastet, og SNO konkluderte med imiterte rovdyrskader med gamle bilder.

Statsadvokat Inge Grotli er ikke enig i problemstillingen.

– Nei, jeg ser ikke det som en svakhet. Det er klart at hvis kadaverne hadde vært tatt vare på kunne man brukt det i tillegg, men at det er en svakhet, det klarer jeg ikke se.

– Er det forsvarlig at kadaverne ble kastet?

– Man kom til en konklusjon først slik man oppfattet det på det tidspunktet, og da tok man ikke vare på dem, svarer Grotli, og understreker at de har annet dokumentasjonsmateriale.

Når de tiltalte er ferdige med å forklare seg, stiller SNO, blant mange andre, opp som vitne i saken. Inge Grotli ønsker ikke å gå mer inn på detaljer om bevismaterialet før de har forklart seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statsadvokat Inge Grotli

Statsadvokat Inge Grotli.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Skadede reinsdyr

Aktoratet gikk grundig til verks under dagens utspørring. Blant annet gikk de inn på de forskjellige politiaksjonene som har vært gjennomført i forbindelse med mistanke om reintyveri, og ønsket å vite i detalj hvor og hvordan tiltalte flytter reinflokken fra sommerbeite til vinterbeite.

De spurte også om hvordan tiltalte merker reinen sin, og hvor han oppbevarer posen med øreklips. Det var også da tiltalte hevdet at andre må ha satt på hans klips på andre rein.

– Alle ser at disse øreklipsene er påsatt etterpå, sa han.

Spurte om drepte rein

Etter å ha gjennomgått temaer som kjøp og salg av rein og ulike øremerker, spurte aktor den tiltalte ut om han noensinne har hørt om at noen har stukket ihjel reinsdyr før.

– Nei, fikk han til svar.

Deretter fikk den tiltalte spørsmål om han tror han kollega og medtiltalte kunne vært i stand til å stikke i hjel reinsdyr.

– Sånn som jeg kjenner han, er han ikke så sint og fæl mot reinen at han ville gjort noe slikt.

Aktor fortsetter:

– Hva slags smerte tror du reinsdyrene ble utsatt for? Gikk det lenge før de døde?

– Man kan jo iallefall tenke seg at det ikke har vært noe godt for reinen, svarte tiltalte.

I morgen er det forsvarer Hjallis Bakke sin tur til å utspørre sin klient. Han anslår at det kommer til å ta omtrent en hel dag. Deretter er det tiltalte nummer to sin tur til å ta plass i vitneboksen.

NRK følger saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK