Riddu-styreleder: – En kjip overraskelse fra regjeringen

Styreleder Christina Henriksen i Riddu Riđđu sier at det er en særdeles dårlig nyhet at knutepunktfestivalene skal miste sin årlige statsstøtte.

Riddu Riđđu 2010.

Styreleder Christina Henriksen har hittil hatt grunn til å smile fordi Riddu Riđđu har vært sikret en anselig sum i årlig statsstøtte. Nå kan de gode tidene være over.

Foto: Photographer: Marius Fiskum

– Dette er en kjip overraskelse fra regjeringen. Riddu Riđđu har de siste årene vært en av knutepunktfestivalene i Norge, noe som har sikret forutsigbarhet i planleggingen av festivalen, forklarer styreleder Christina Henriksen.

For 2015 var denne støtten på 2.293.000 kroner.

– Det at Riddu Riđđu har vært sikret et stort beløp i støtte fra staten har betydd mye med tanke på få med andre både lokale og regionale finansiører, sier Henriksen.

Kutter ordningen

Kulturministeren kutter den omdiskuterte knutepunktordningen i det kommende statsbudsjettet.

Etter det NRK erfarer vil kulturministeren fjerne den øremerkede statsstøtten slik at dagens knutepunktfestivaler må konkurrere om midler på lik linje med andre.

– Jeg vet ikke helt hvordan de har tenkt å gjennomføre den nye ordningen. Når det blir klart må vi se på hvordan vi skal løse det, sier Henriksen.

Dersom Regjeringen får det som de vil, kommer kun Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge til å få videreført støtten.

Festivaler som Riddu Riđđu, Ultimafestivalen, Melafestivalen, Olavsfestdagene og Øyafestivalen må i framtiden søke støtte fra Norsk kulturråd og dermed konkurrere om midlene med andre festivaler.

Riddu Riđđu festival

Riddu Riđđu er en årlig urfolksfestival som arrangeres i Manndalen i Nord-Troms.

Foto: Riddu Riđđu/ Andreas Kalvig Anderson

Christina Henriksen sier at styret i Riddu Riđđu har møte senere i oktober, og da vil de måtte ta stilling til den nye situasjonen.

– Til da skal vi nok ha fått mer informasjon om den varslede nyordningen, sier Henriksen.

Knutepunktfestival

En knutepunktfestival er betegnelsen på en ledende festival innen sitt område i Norge.

Knutepunktstatusen gir garanti for statlige overføringer til knutepunktinstitusjonen over statsbudsjettet. Det forutsettes at knutepunktfestivalene hjelper mindre festivaler innen deres knutepunktområde med erfaring fra festivaldrift.

Det var i 2010 elleve norske knutepunktinstitusjoner innenfor området musikk:

  • Festspillene i Bergen, hovedprofil: Festspill for musikk og scenekunst
  • Festspillene i Nord-Norge, hovedprofil: Festspill for musikk, scenekunst og billedkunst
  • Olavsfestdagene i Trondheim, hovedprofil: Kirkemusikk mm
  • Molde International Jazz Festival, hovedprofil: Jazz
  • Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, hovedprofil: folkemusikk
  • ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival, hovedprofil: Samtidsmusikk
  • Festspillene i Elverum, hovedprofil: Festspill i samarbeid med "Ungdomssymfonikerne"
  • Notodden Blues Festival, Hovedprofil: blues
  • Øyafestivalen, hovedprofil: Rock
  • Melafestivalen, hovedprofil: Multikulturell kunst og kultur
  • Riddu Riđđu Festivála, hovedprofil: Urfolks kunst og kultur

I tillegg er følgende festivaler knutepunktsinstitusjoner med fokus på andre kulturuttrykk:

  • Peer Gynt-stemnet, hovedprofil: Scenekunst
  • Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, hovedprofil: Litteratur

Korte nyheter

  • Paven vil ha forsoning med urfolk

    Pave Francis i den katolske kirken vil besøke Canada for å bidra til forsoning mellom kirken og urfolkene i landet.

    Reisen er utløst av avsløringer om de mange urfolkbarna som døde mens de gikk på internater. Flere av de beryktede skolene ble grunnlagt og drevet av den katolske kirken.

    Paven har fremdeles ikke gitt ut en formell beklagelse på kirkens vegne.

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News