Hopp til innhold

Riddu-styreleder: – En kjip overraskelse fra regjeringen

Styreleder Christina Henriksen i Riddu Riđđu sier at det er en særdeles dårlig nyhet at knutepunktfestivalene skal miste sin årlige statsstøtte.

Riddu Riđđu 2010.

Styreleder Christina Henriksen har hittil hatt grunn til å smile fordi Riddu Riđđu har vært sikret en anselig sum i årlig statsstøtte. Nå kan de gode tidene være over.

Foto: Photographer: Marius Fiskum

– Dette er en kjip overraskelse fra regjeringen. Riddu Riđđu har de siste årene vært en av knutepunktfestivalene i Norge, noe som har sikret forutsigbarhet i planleggingen av festivalen, forklarer styreleder Christina Henriksen.

For 2015 var denne støtten på 2.293.000 kroner.

– Det at Riddu Riđđu har vært sikret et stort beløp i støtte fra staten har betydd mye med tanke på få med andre både lokale og regionale finansiører, sier Henriksen.

Kutter ordningen

Kulturministeren kutter den omdiskuterte knutepunktordningen i det kommende statsbudsjettet.

Etter det NRK erfarer vil kulturministeren fjerne den øremerkede statsstøtten slik at dagens knutepunktfestivaler må konkurrere om midler på lik linje med andre.

– Jeg vet ikke helt hvordan de har tenkt å gjennomføre den nye ordningen. Når det blir klart må vi se på hvordan vi skal løse det, sier Henriksen.

Dersom Regjeringen får det som de vil, kommer kun Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge til å få videreført støtten.

Festivaler som Riddu Riđđu, Ultimafestivalen, Melafestivalen, Olavsfestdagene og Øyafestivalen må i framtiden søke støtte fra Norsk kulturråd og dermed konkurrere om midlene med andre festivaler.

Riddu Riđđu festival

Riddu Riđđu er en årlig urfolksfestival som arrangeres i Manndalen i Nord-Troms.

Foto: Riddu Riđđu/ Andreas Kalvig Anderson

Christina Henriksen sier at styret i Riddu Riđđu har møte senere i oktober, og da vil de måtte ta stilling til den nye situasjonen.

– Til da skal vi nok ha fått mer informasjon om den varslede nyordningen, sier Henriksen.

Knutepunktfestival

En knutepunktfestival er betegnelsen på en ledende festival innen sitt område i Norge.

Knutepunktstatusen gir garanti for statlige overføringer til knutepunktinstitusjonen over statsbudsjettet. Det forutsettes at knutepunktfestivalene hjelper mindre festivaler innen deres knutepunktområde med erfaring fra festivaldrift.

Det var i 2010 elleve norske knutepunktinstitusjoner innenfor området musikk:

  • Festspillene i Bergen, hovedprofil: Festspill for musikk og scenekunst
  • Festspillene i Nord-Norge, hovedprofil: Festspill for musikk, scenekunst og billedkunst
  • Olavsfestdagene i Trondheim, hovedprofil: Kirkemusikk mm
  • Molde International Jazz Festival, hovedprofil: Jazz
  • Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, hovedprofil: folkemusikk
  • ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival, hovedprofil: Samtidsmusikk
  • Festspillene i Elverum, hovedprofil: Festspill i samarbeid med "Ungdomssymfonikerne"
  • Notodden Blues Festival, Hovedprofil: blues
  • Øyafestivalen, hovedprofil: Rock
  • Melafestivalen, hovedprofil: Multikulturell kunst og kultur
  • Riddu Riđđu Festivála, hovedprofil: Urfolks kunst og kultur

I tillegg er følgende festivaler knutepunktsinstitusjoner med fokus på andre kulturuttrykk:

  • Peer Gynt-stemnet, hovedprofil: Scenekunst
  • Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, hovedprofil: Litteratur

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK