Hopp til innhold

– Kutt mellomleddet

Reineiere må tenke nytt for å komme seg ut av reinkjøttkrisen.

Reinskrotter

Illustrasjonsbilde: Stadig flere og flere mener at reineiere selv bør ta over produsent- og selgerrollen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sigurd Bjåen og Tor Mikkel Eira

Reineier Tor Mikkel Eira (til høyre i bildet) er tvunget til å tenke nytt i en tid da reinkjøttsalget innimellom går tregt.

– Planen er å lage flere produkter av reinkjøttet. Vi må forsøke å få opp kvaliteten og interessen for det kjøttet som vi har. Jeg tror det er det som har sviktet hos oss, sier reineier Tor Mikkel Eira.

Tor Mikkel Eira er nå i ferd med å bygge opp et egen reinslakteri i Karasjok hvor han selv skal fungere som mellomledd mellom reineiere og reinkjøttkjøpere. Han skal selv både slakte, foredle og pakke kjøttproduktene og selge.

– Da er det vi reineiere selv som eier slakteriene og som er ansvarlig for hele prosessen. Da er det vi selv som leverer direkte til kunden, sier reineier Tor Mikkel Eira til NRK Sámi Radio.

Reinkjøttet havnet på lager – igjen

I år har reineiere i Finnmark igjen opplevd å ikke få solgt nok reinsdyr til slakteriene fordi reinslakteriene allerede har tonnevis av reinkjøtt på lager. Både reindriftsnæringa og slakteriene har etterlyst mer fokus på markedsføring i Norge. Slakteriene har også måttet tåle en del av skylden for at de ikke har lyktes med å få solgt reinkjøtt til kjøttmarkedet.


NRK Sámi Radio satte i forrige uke fokus på at halvparten av slaktereinen i Finnmark havner i den dårligste kvalitetsklassen med en snittvekt på reinkalvene på 14 kilo.

Akkurat dèt er dårlig nytt for en allerede presset reindriftsnæring med stor interesse i å selge mye kjøtt, mener finske Visa Valle som eier og driver et mindre reinslakteri i finsk Sápmi.

– Mindre slaktebedrifter må i veldig stor grad forsøke å markedsføre reinkjøtt som et kvalitetskjøtt for å lokke til seg forbrukerne, sier Valle.

Stor avanse for kjedene

Også pris er noe som reineiere må bli mer bevisst på. Priseksempler som NRK Sámi Radio har innhentet, viser at butikkjeden Rema 1000 selger et reinsdyrslår til en kilopris på 199 kroner. Mathuset Jacobs i Oslo har en kilopris på 269 kroner for det samme kjøttproduktet.

Reineieren får om lag 55 kroner for kiloen. Det synes reineier Tor Mikkel Eira er urettferdig og ønsker at reineier skal sitte igjen med en større del av gevinsten.

– Vi ser jo at i Finland får reineiere mellom 7 og 8 euro for kiloen. Det er mye mer enn det vi i Norge får. For bare noen år siden var situasjonen omvendt, da fikk reineierne i Finland om lag halvparten mindre enn oss, sier Eira.

– Mindre slakterier redningen

I de nord-finske kommunene Utsjok og Inari er det i dag hele ni EU-godkjente reinslakterier. For bare fire år siden startet reineiere opp med små reinslakterier selv, noe som slakterieier Visa Valle mener har vært redningen for hele reindrifta.

– Uten de mindre slakteriene ville de store grossistene betalt langt mindre til reineiere. For ti år siden presset de ned prisene. Nå ser vi fortjenesten av at enkelte har orket å starte opp egen bedrift. På få har har prisen som reineier sitter igjen med, økt betraktelig uten at det har gått utover forbrukeren, sier Visa Valle.

Både reineier Tor Mikkel Eira og Visa Valle er skjønt enige i at det krever sitt for å drifte et lite reinslakteri. Det blir ikke så mye fritid igjen.

– Jaja, hva skal man vel med fritid? Hvile kan man gjøre når man blir pensjonist, sier Eira lattermild til NRK Sámi Radio.

– Det er mye jobb før man ser resultatene, men er man bevisst akkurat det, så går det greit å drive et lite slakteri, understreker Visa Valle.

Korte nyheter

  • Konsernajođiheaddji lea fuolastuvvan Davvi-Norgga fibersihkarvuođa geažil

    Girdijohtolat sihke duorastaga ja bearjadaga bissehuvvui sihke Mátta- ja Davvi-Norggas teknihkalaš hástalusaid geažil ja go sárasneahtta boatkanii. Dat dagahii moivvi girdišiljuin, go girdit maŋŋonedje. Avinor lea šállošan dáhpáhusaid, maid eai loga gullat oktii.

    GlobalConnect konseardnadirektevra Per Morten Torvildsen lea fuolas go Norgga digitála vuođđostruktuvra, ja erenomážit Davvi-Norgga sárasneahta, ii leat doarvái buorre.

    Torvildsen oaivvilda ahte Norga ii leat doarvái bures ráhkkanan vuorddekeahtes dáhpáhusaide ja ahte servodatekonomiija čalmmiin ii sáhte doarjut Davvi-Norgga fiberneahta viiddideami ja buorideami.

    Jan-Gunnar Pedersen, Avinor girdisihkkarvuođa konseardnajođiheaddji, lohká ahte sárasfierpmádatstruktuvra mii Avinoras lea sin bálvalusaid várás, lea dohkálaš, ja lea dohkkehuvvon sin atnui.

    Guktuid dáhpáhusaid isket dárkilit, ja Avinor lea árvvoštallagoahtán mii lea mannan boastut.

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.